Norsk eller engelsk?

[Morten]

Forresten, Morten, var det du som hadde oversatt Sagaen om Belgarion?

Stemmer, det var den første serien jeg oversatte,

I så tilfelle vil eg nett ta meg tid til eit ekstra avsnitt her og gi deg kreditt for å ha klart å overbringe den fantastiske humoren.

Takk skal du ha, det var hyggelig å høre!

Eg lurer dog på noko - "List", korleis i all verda kom du på å oversetje "Silk" med "List"? For all del, kritiserar deg ikkje (skjønt ein kan jo undre på korleis ein ville takla å oversette namnet "Velvet" i Mallorean-serien no, dersom den skulle komme ut på norsk... "Lempe"? ) for det, eg berre undrar, det er knapt ein åpenbar link mellom dei to sjølv om dei begge i akkurat dette tilfellet beskriv karakteren ganske godt.

List, ja. Det var ganske enkelt fordi jeg ikke syntes "Silke" klang så godt som navn på norsk. Jeg hadde mange andre alternativer som etter min egen mening var bedre enn "List", og mer tro mot originalnavnet (men husker dessverre ingen av dem nå, dette er 10 år siden), men forlaget foretrakk "List", og siden jeg var uerfaren (min første forlagsjobb) og ikke hadde lyst til å krangle med forlaget, ga jeg meg. Det er meningen at navnet skal gjenspeile personligheten hans -- Silk, silke, glatt, lur, listig... List. Skulle jeg ha gjort det i dag, 10 år etter, ville jeg nok kanskje valgt en litt annen løsning. Men ellers står jeg inne for alt i Eddings-oversettelsene!

Morten

[Loki]

Ingen problemer med "Kaosets Herre". Eg ville nok heller brukt "Kaos' Herre", men det er minst like uvanleg norsk,

Men "Kaosets Herre" er da ikke uvanlig norsk. Hvor kommer den forestillingen fra? Det heter et kaos - kaoset. "Han var midt oppi kaoset i krigssonen", for eksempel. "Kaosets Herre" er da ikke mer uvanlig norsk enn, tja, kjærlighetens herre, hatets herre, husets herre, Fluenes herre, Ringenes herre... eh, kosmetikkindustriens herre, hva som helst.

Er fullstendig klar over at det er korrekt norsk, men det er uvanleg i den forstand at "kaos" ikkje blir sett i eigedomsform særleg ofte, og det dermed lyder merkeleg. "Kaos" er eit prinsipp, eit begrep, ikkje ein konkret ting, og å bruke eigedomsform av det kan difor lyde litt rart med det samme. Men for all del - eg likar det, eg, som sagt, ingenting i mot det, eg berre kan til ein viss grad forstå at folk umiddelbart kan oppfatte det som rart. Men det er ordets "feil", og ikkje oversetjinga.

"Kaos' herre" er jo ikke feil, men særlig elegant er det ikke, verken visuelt eller lydlig: Det må uttales "kaoses". Dessuten har norsk lavere toleranse for ubestemte substantiver enn engelsk. "Kaos' herre" ville vært like rart som "kjærlighets herre", "Ringers herre", "hus' herre".

No tykkjer eg "Ringers herre" låter direkte genialt eg då, antakeleg nettopp FORDI det har slikt uvanleg særpreg (for ikkje å snakke om at det lyder som om det er tatt rett ut av "Voluspå")... men ser så klart poenget ditt. Og det var dette eg meinte med at det òg låt uvanleg. (Veldig dårleg ordvalg frå mi side, eg innser det no, burde ha forklart kva eg meinte med "uvanleg")

På engelsk sier man "I'm looking forward to summer", på norsk "Jeg gleder meg til sommeren"; på engelsk "Asparagus is sweetest in spring", på norsk "Asparges smaker søtest om våren". For eksempel. Eller ta filmtittelen Gladiator -- på norsk Gladiatoren.

Morten

Jepp. Du har heilt rett. (Skjønt på akkurat "Gladiatoren" ville eg likt ubestemt form akkurat like godt, om ikkje betre, i tittelen, eg føler det har meir personlegheit, på ein måte. Men eg er antakeleg rar)

Forresten, Morten, var det du som hadde oversatt Sagaen om Belgarion?

Stemmer, det var den første serien jeg oversatte,

I så tilfelle vil eg nett ta meg tid til eit ekstra avsnitt her og gi deg kreditt for å ha klart å overbringe den fantastiske humoren.

Takk skal du ha, det var hyggelig å høre!

Var Belgarion-bøkene som frelste meg for fantasy, hadde lese alt som var av Tolkien på norsk, forsøkt meg på Tidshjulet og funne ut at det var ikkje det heilt store, men så ville eg ikkje gi meg og lånte dei to fyrste (var dei einaste som var komne då) Belgarion-bøkene... så du har mykje kreditt for mitt sjangervalg dei siste åtte-ni åra.

List, ja. Det var ganske enkelt fordi jeg ikke syntes "Silke" klang så godt som navn på norsk. Jeg hadde mange andre alternativer som etter min egen mening var bedre enn "List", og mer tro mot originalnavnet (men husker dessverre ingen av dem nå, dette er 10 år siden), men forlaget foretrakk "List", og siden jeg var uerfaren (min første forlagsjobb) og ikke hadde lyst til å krangle med forlaget, ga jeg meg.

Ah... vel, no har eg i alle fall deg og forlaget å skulde på når eg fortsatt (etter å ha lese dei sju andre bøkene i Belgarion-verda på engelsk) kallar karakteren "List" i samtalar om bøkene...

Det er meningen at navnet skal gjenspeile personligheten hans -- Silk, silke, glatt, lur, listig... List.

Jepp, det skjønte eg så klart, det er jo til og med eit kallenamn innad historia, men tankerekka frå "Silk" til "List" må ha vore vrien og kronglete. Fall ein del brikker på plass no som eg fekk vite at du var innom mange alternativ og at dette ikkje var ditt personlege fyrstevalg.

Skulle jeg ha gjort det i dag, 10 år etter, ville jeg nok kanskje valgt en litt annen løsning. Men ellers står jeg inne for alt i Eddings-oversettelsene!

Morten

Takk for svar, gøy å finne ut av noko eg har undra over i snart ti år.

[Morten]

... eller skjære alle over én kam, som er det riktige uttrykket.

jada, jada, jada... er det så nøye?

Vel, kall det en yrkesskade, men som språkmenneske og oversetter synes jeg faktisk det er litt nøye. Men for ikke å bli oppfattet som altfor knirkete, hadde jeg med en smiley, da.

Morten

[Morten]

Er fullstendig klar over at det er korrekt norsk, men det er uvanleg i den forstand at "kaos" ikkje blir sett i eigedomsform særleg ofte, og det dermed lyder merkeleg. "Kaos" er eit prinsipp, eit begrep, ikkje ein konkret ting, og å bruke eigedomsform av det kan difor lyde litt rart med det samme.

Tja, kjærlighet og hat er også abstrakte størrelser, men det høres da ikke rart ut med "kjærlighetens herre" eller "hatets herre"? Men kanskje noen oppfatter det som rart fordi vi snakker sjeldnere om kaos enn om kjærlighet og hat.

Morten

[Loki]

Er fullstendig klar over at det er korrekt norsk, men det er uvanleg i den forstand at "kaos" ikkje blir sett i eigedomsform særleg ofte, og det dermed lyder merkeleg. "Kaos" er eit prinsipp, eit begrep, ikkje ein konkret ting, og å bruke eigedomsform av det kan difor lyde litt rart med det samme.

Tja, kjærlighet og hat er også abstrakte størrelser, men det høres da ikke rart ut med "kjærlighetens herre" eller "hatets herre"? Men kanskje noen oppfatter det som rart fordi vi snakker sjeldnere om kaos enn om kjærlighet og hat.
Morten

Me snakkar oftare om kjærleik og hat i eigedomssamanheng enn om kaos, i alle fall. "Han var ein kjærleikens slave", "Ho kjente hatets glød", osv. Men "kaos" går sjeldan rundt omkring og eig eller blir eigd.

(og, så det er sagt, du er ikkje den einaste som irriterar deg over blandede og øydelagde metaforar... dei blir jo brukt i hytt og pine. )

[Terje]

(og, så det er sagt, du er ikkje den einaste som irriterar deg over blandede og øydelagde metaforar... dei blir jo brukt i hytt og pine. )

*grøsssss*

Uansett, når det gjelder "problemene" i forbindelse med Lord Of Chaos/Kaosets Herre og Lord of the Rings/Ringenes Herre, synes jeg disse er helt naturlige oversettelser, når jeg har tenkt over dem litt (hvor mange er det som gjør det, lurer jeg av og til på... ).

Men ved første øyekast er det ikke fritt for at jeg krympa meg litt for "Kaosets Herre". Men dette er jo som Morten sier: "Toleranseforskjeller" i forbindelse med bruk av bestemt og ubestemt form. Selv har jeg ofte tenkt på "Herren av Kaos", men det er jo litt krøkkete det også...

Når det gjelder Lokis sans for navnet "Ringers Herre", er vel dette strengt tatt feil oversettele: Det heter jo Lord of the Rings, ikke Lord of Rings. Og det er jo vitterlig et visst bestemt antall ringer det er snakk om.

[Loki]

Når det gjelder Lokis sans for navnet "Ringers Herre", er vel dette strengt tatt feil oversettele: Det heter jo Lord of the Rings, ikke Lord of Rings. Og det er jo vitterlig et visst bestemt antall ringer det er snakk om.

Så klart, men det var ingenting i Mortens post som impliserte at han snakka om akkurat "Lord of the Rings"-tittelen - han berre gav døme på korleis ubestemt form såg rart ut i slike samanhengar. I akkurat det tilfellet er "Ringenes Herre" ei betre oversetjing, men det var ikkje det eg uttalte meg om, eg uttalte meg om ordlyden på tittelen. Trudde det kom klart fram, beklagar.

EDIT: Ser no at Morten skreiv "Ringers herre" slik, med stor "r", så eg burde absolutt ha spesifisert om at eg snakka om ordlyden som tittel generelt, og ikkje som oversetjing på akkurat LotR. Sorry.

[Ceres]

Morten: Dette er ikke noe angrep! Det er flott at bøkene blir oversatt for de mange som ikke enda leser engelsk. Kritikken min går ut på at språket mister poesien når det blir oversatt til norsk - norsk er et fattig språk.

Lord of Chaos er syngende og flott - som tatt ut av et dikt. Kaosets herre er - vel - det er rett og slett litt vanskelig og ekkelt å si. Prøv å si det fort ti ganger etter hverandre?

Du ønsket en alternativ oversettelse fra meg. Må si jeg hadde ikke egentlig tenkt så langt. Hva med Herre av Kaos? Det synger og er ikke vanskelig å uttale. Andre muligheter er jo Forvirringens Hersker, Kongen av Virvarr (hehe... hørtes kanskje ikke akkurat ut som ei voksenbok).

Jeg skal holde meg til mitt eget fagfelt, og som du forstår er ikke det oversettelser! Det er utrolig artig at du er her og tar denne diskusjonen med oss!

[Morten]

Morten: Dette er ikke noe angrep!

Kritikk, og til og med angrep, er helt greit og bare bra -- så lenge den er saklig og begrunnet!

Kritikken min går ut på at språket mister poesien når det blir oversatt til norsk - norsk er et fattig språk.

Her er jeg helt uenig. Påstandene man ofte hører om at norsk er så fattig, er etter min oppfatning veldig overdrevne. Særlig i sammenligninger med engelsk støter man ofte på den myten at norsk har et veldig mye mindre ordforråd og ikke "passer". Ja, Ibsen brukte færre ord enn Shakespeare i sin diktning, men både Wergeland og Hamsun brukte langt flere enn Shakespeare (henholdsvis 58 000 og 34 000 mot Shakespeares 29 000). Mange later til å gå ut fra antall ord i språket og hevder at norsk bare har noen få tusen ord, mens engelsk har hundretusenvis. Det er tullball. Den største engelske ordboken har rundt 400 000 ord, mens den største norske -- Riksmålsordboken i 6 bind på godt over 5000 sider, et uvurderlig verk som jeg ofte bruker -- har over 300 000, og den er gammel og ikke oppdatert på flere år. Uansett finnes ikke alle norske ord der. En ny norsk ordbok er under utarbeidelse nå og ventes å være ferdig i 2014; den vil da utvilsomt omfatte enda flere.

Det er uansett meningsløst å måle et språks uttrykksfullhet ut fra antall ord. Det er umulig å måle. Alle språk har i realiteten et uendelig antall ord, og dermed blir uttrykksfullheten tilsvarende uendelig. Et eksempel: Jeg søler litt olivenolje på kjøkkenbenken, og samboeren min sier: "Tørk opp det olivenoljesølet, er du snill." -- "Olivenoljesøl" er et ord som ikke står i noen ordbok og antakelig aldri kommer til å gjøre det heller. Betyr det at det ikke "finnes", at det ikke kan brukes? Selvfølgelig ikke. Tilsvarende finnes det et uendelig antall slike ord som ikke er registrert noe sted, men som likevel fint kan brukes. Det er språkbrukeren, og ikke språket alene, som avgjør uttrykkskraften. Det ene språket er ikke rikere enn det andre, det er bare annerledes. Min erfaring er også at mange av de som hevder at norsk er så fattig, ikke ville klart å formulere en grammatisk korrekt setning om det så sto om livet. Det er språkbrukeren det kommer an på. (Ikke misforstå: Jeg sier ikke at dette gjelder deg -- det virker ikke slik ut fra det du skriver -- men i mange tilfeller er det slik.)

Lord of Chaos er syngende og flott - som tatt ut av et dikt. Kaosets herre er - vel - det er rett og slett litt vanskelig og ekkelt å si. Prøv å si det fort ti ganger etter hverandre?

Har nettopp gjort det, og det gikk utmerket! Jeg synes ikke det er det minste vanskelig eller ekkelt å si. Med all mulig respekt -- jeg lurer på om du ikke går i en felle som er ganske vanlig, nemlig å oppfatte et engelsk ord eller uttrykk som mye "bedre" eller mer elegant enn det norske simpelthen fordi det er engelsk og dermed mer "eksotisk" for oss. Det er ikke så nært oss som vårt eget språk, og dermed er det lett å oppfatte selv et helt vanlig ord eller uttrykk som "finere".

Du ønsket en alternativ oversettelse fra meg. Må si jeg hadde ikke egentlig tenkt så langt. Hva med Herre av Kaos? Det synger og er ikke vanskelig å uttale. Andre muligheter er jo Forvirringens Hersker, Kongen av Virvarr (hehe... hørtes kanskje ikke akkurat ut som ei voksenbok).

Etter min oppfatning er "av"-konstruksjonen i "Herre av Kaos" noe unorsk. Vi bruker heller genitivskonstruksjoner av den typen jeg har brukt, eller sammensetninger: "en vinelsker" heller enn "en elsker av vin", mens det på engelsk går helt fint å si "a lover of wine"; "Ringenes herre" og "Fluenes herre" heller enn "Herren av ringene" og "Herren av fluene". Når det gjelder "Forvirringens Hersker" -- hvorfor er "hersker" bedre enn "herre"? Dessuten er "forvirring" et mye lengre ord enn "kaos", og passer dermed dårlig i en knapp replikk som også går igjen som en knapp verselinje i en regle i begynnelsen av boka. Og "virvar" (ikke "virrvarr") har et annet stilnivå som jeg ikke synes egner seg.

Jeg skal holde meg til mitt eget fagfelt, og som du forstår er ikke det oversettelser! Det er utrolig artig at du er her og tar denne diskusjonen med oss!

Bare hyggelig! Oversettelse er et felt jeg brenner for, så jeg synes det er gøy å bidra litt.

Morten

[Stine]

herre av kaos høres enda merkeligere ut enn kaosets herre, spør du meg.

men en annen ting angående det. vet det ikke er du som har bestemt det, men synes Tidshjulet høres litt.. rart ut. jeg ville kanskje heller brukt Tidens Hjul eller noe i den dur.. bare en tanke..

[Loki]

Har norsk over 300 000 ord? Seriøst? Har aldri tenkt på norsk som fattig, men at det låg berre 100 000 ord bak engelsk var langt, langt mindre skilnad enn kva eg trudde det var. Det må då telje med ein bråte med samansatte ord, eller noko liknande? Eg har eit relativt godt norsk ordforråd, og det er likevel mange ord og uttrykk eg kan langt fleire synonym for på engelsk enn på norsk - sjølv om eg kun kan den engelsken eg plukkar opp i bøker og media.

Du ønsket en alternativ oversettelse fra meg. Må si jeg hadde ikke egentlig tenkt så langt. Hva med Herre av Kaos? Det synger og er ikke vanskelig å uttale. Andre muligheter er jo Forvirringens Hersker, Kongen av Virvarr (hehe... hørtes kanskje ikke akkurat ut som ei voksenbok).

"Av" blir, som Morten og Stine òg sa, veldig kunstig i mine øyrer. "Over" hadde kanskje gått, "Herre over Kaos", men det er fortsatt langt merkelegare og meir tungvint enn kva "Kaosets Herre" er.

Jeg skal holde meg til mitt eget fagfelt, og som du forstår er ikke det oversettelser! Det er utrolig artig at du er her og tar denne diskusjonen med oss!

Det vil eg stemme i på - fantastisk gøy å faktisk høyre kva ein som driv med oversetting profesjonelt har å sei om det!

[Morten]

men en annen ting angående det. vet det ikke er du som har bestemt det, men synes Tidshjulet høres litt.. rart ut. jeg ville kanskje heller brukt Tidens Hjul eller noe i den dur.. bare en tanke..

"Tidens Hjul" ville ikke vært feil, men jeg ville nok også ha valgt "Tidshjulet" hvis jeg hadde oversatt serien fra begynnelsen av. Norsk har en preferanse for sammensatte ord, særlig når det gjelder oversettelser av engelske konstruksjoner med "of", og jeg synes "Tidshjulet" føyer seg fint inn i rekken av lignende ord, både fra mytologi og ellers: dødsriket, livstreet, verdenstreet Yggdrasil fra norrøn mytologi osv. (altså i motsetning til "dødens rike", "livets tre", "verdens tre").

Morten

[Morten]

Har norsk over 300 000 ord? Seriøst?

Ja. Eller rettere sagt: Nei, norsk har ikke bare 300 000 ord, men uendelig mange!

For å spinne litt videre på det jeg sa om "olivenoljesøl" i innlegget over:

Jeg er nettopp kommet tilbake fra en joggetur. På veien traff jeg en turgår med ei bikkje i kalvestørrelse. "Kalvestørrelse"? Står ikke i noen ordbok. Litt senere i dag skal jeg og en kompis på Dolly Dimple's, hvor vi sikkert kommer til å spise en skikkelig snadderpizza. "Snadderpizza"? Står ikke blant de 300 000 ordboksregistrerte ordene. Og forresten: "ordboksregistrere"? Står ikke i ordbøkene! Nei, norsk er da ikke fattig! Uttrykksrikheten kommer an på brukeren. ("Uttrykksrikhet"? Står paradoksalt nok ikke i noen ordbok!)

Ingen av disse ordene står altså i ordbøker. Likevel er de velformede, i overensstemmelse med norske orddanningsregler, og umiddelbart forståelige.

Har aldri tenkt på norsk som fattig, men at det låg berre 100 000 ord bak engelsk var langt, langt mindre skilnad enn kva eg trudde det var. Det må då telje med ein bråte med samansatte ord, eller noko liknande?

Sammensatte ord, gamle ord, nye ord... Ta en titt på Riksmålsordboka, så ser du hva de har tatt med. Og den er altså gammel og ikke oppdatert på mange år. Se også http://no2014.uio.no/ for prosjektet Norsk ordbok 2014. Den ordboka er altså ikke ferdig ennå, men jeg siterer:

"Metaordboka
For å samordne alle delane av dei nynorske språksamlingane har EDD og NO 2014 også laga ein normert katalog - ein indeks - over alle oppslagsord. Denne indeksen vi har kalla Metaordboka. Grunnmanuskriptet, setelarkivet, setelsamlingane attom Trønderordboka og fleire andre ordbøker og ordlister er samindekserte gjennom Metaordboka. Metaordboka har no 536 438 ulike oppslagsord. Attom kvart oppslagsord kan det liggje frå éin til fleire tusen belegg og einskildopplysningar. For fyrste gong har vi dermed ei presis oversikt over det tilfanget ordboka skal byggje på. Metaordboka vil bli utvida og oppdatert ettersom dei elektroniske ordsamlingane veks, mellom anna med mykje målføretilfang."

536 438 ulike oppslagsord, altså.

Tallene jeg refererte i det tidiligere innlegget mitt, er forresten ikke tatt ut av løse lufta -- kilden er Språkrådet, så det er pålitelig informasjon.

"Av" blir, som Morten og Stine òg sa, veldig kunstig i mine øyrer. "Over" hadde kanskje gått, "Herre over Kaos", men det er fortsatt langt merkelegare og meir tungvint enn kva "Kaosets Herre" er.

For å gå enda mer i detalj når det gjelder dette med "Kaosets Herre": Den løsningen bevarer også rytmen i originalen -- to hovedord som begynner med (eller i tilfellet "Lord": i seg selv utgjør) en trykksterk stavelse: LORD of CHAos, KAosets HERRe. Rytmen er viktig når det gjelder strofen i begynnelsen av boka. "Herren av Kaos" ville også bevart denne rytmen (HERRen av KAos), men der er altså "av"-konstruksjonen noe unorsk. "Av" passer bedre sammen med "konge", så "Kongen av Kaos" er et alternativ, men "konge" er mer spesifikt enn "Lord" og derfor uegnet. Man kan også argumentere for at "Kongen av Kaos" gir en god allitterasjon (altså bokstavrim: to trykksterke ord som begynner med samme lyd, i dette tilfellet K) -- men det er jo et virkemiddel som ikke er til stede i originalen. I noen tilfeller kunne det kanskje vært ønskelig med en slik effekt, f.eks. for å kompensere for en mangel et annet sted, men i dette tilfellet er det å gå for langt, synes jeg.

Jaja. Man kan gjerne mislike "Kaosets Herre", men jeg håper i hvert fall jeg har vist at det ligger mange overveielser bak valget! Det er slikt som gjør at det tar tid å oversette. Det kan ligge flere timers vurdering bak et tilsynelatende enkelt ord eller uttrykk!

Morten

[Loki]

Ja. Eller rettere sagt: Nei, norsk har ikke bare 300 000 ord, men uendelig mange!

Ja, men no er du berre unnvikande, det sa du jo alt i forrige post. Det var antalet registrerte, oppslagsbare ord eg sikta til, og det meinar eg var ganske åpenbart.

For å spinne litt videre på det jeg sa om "olivenoljesøl" i innlegget over:

Jeg er nettopp kommet tilbake fra en joggetur. På veien traff jeg en turgår med ei bikkje i kalvestørrelse. "Kalvestørrelse"? Står ikke i noen ordbok. Litt senere i dag skal jeg og en kompis på Dolly Dimple's, hvor vi sikkert kommer til å spise en skikkelig snadderpizza. "Snadderpizza"? Står ikke blant de 300 000 ordboksregistrerte ordene. Og forresten: "ordboksregistrere"? Står ikke i ordbøkene! Nei, norsk er da ikke fattig! Uttrykksrikheten kommer an på brukeren. ("Uttrykksrikhet"? Står paradoksalt nok ikke i noen ordbok!)

Ingen av disse ordene står altså i ordbøker. Likevel er de velformede, i overensstemmelse med norske orddanningsregler, og umiddelbart forståelige.

Ja, eg er klar over dette, og eg er fullstendig einig i ditt argument mht. at dette er ein fantastisk språkrikdom for norsk (som engelsk ikkje har, grunna sin mangel på så lett samansettbare ord), men det eg meinte var ord som er grunnleggande forskjellege, ord som ikkje består av samansetjingar av allereie etablerte ord - og der trudde eg engelsk var norsk ganske overlegent. For å presisere/spesifisere og gjenta spørsmålet mitt: Er store delar av desse 300 000 orda "berre" (hermeteikn ettersom det absolutt ikkje er noko gale i det, tvert i mot) samansette ord bygd på andre ord, eller ligg me så veldig nærme engelsk utan dei òg?

"Metaordboka
For å samordne alle delane av dei nynorske språksamlingane har EDD og NO 2014 også laga ein normert katalog - ein indeks - over alle oppslagsord. Denne indeksen vi har kalla Metaordboka. Grunnmanuskriptet, setelarkivet, setelsamlingane attom Trønderordboka og fleire andre ordbøker og ordlister er samindekserte gjennom Metaordboka. Metaordboka har no 536 438 ulike oppslagsord. Attom kvart oppslagsord kan det liggje frå éin til fleire tusen belegg og einskildopplysningar. For fyrste gong har vi dermed ei presis oversikt over det tilfanget ordboka skal byggje på. Metaordboka vil bli utvida og oppdatert ettersom dei elektroniske ordsamlingane veks, mellom anna med mykje målføretilfang."

536 438 ulike oppslagsord, altså.

Lyder jo unekteleg lovande.

Tallene jeg refererte i det tidiligere innlegget mitt, er forresten ikke tatt ut av løse lufta -- kilden er Språkrådet, så det er pålitelig informasjon.

Hehehe, eg tvilte då aldri på kjeldane dine, eg berre var sjokkert over tala. Og eg er, som sagt, veldig postivit innstilt til norsk.

For å gå enda mer i detalj når det gjelder dette med "Kaosets Herre": Den løsningen bevarer også rytmen i originalen -- to hovedord som begynner med (eller i tilfellet "Lord": i seg selv utgjør) en trykksterk stavelse: LORD of CHAos, KAosets HERRe. Rytmen er viktig når det gjelder strofen i begynnelsen av boka. "Herren av Kaos" ville også bevart denne rytmen (HERRen av KAos), men der er altså "av"-konstruksjonen noe unorsk. "Av" passer bedre sammen med "konge", så "Kongen av Kaos" er et alternativ, men "konge" er mer spesifikt enn "Lord" og derfor uegnet. Man kan også argumentere for at "Kongen av Kaos" gir en god allitterasjon (altså bokstavrim: to trykksterke ord som begynner med samme lyd, i dette tilfellet K) -- men det er jo et virkemiddel som ikke er til stede i originalen. I noen tilfeller kunne det kanskje vært ønskelig med en slik effekt, f.eks. for å kompensere for en mangel et annet sted, men i dette tilfellet er det å gå for langt, synes jeg.

Jaja. Man kan gjerne mislike "Kaosets Herre", men jeg håper i hvert fall jeg har vist at det ligger mange overveielser bak valget! Det er slikt som gjør at det tar tid å oversette. Det kan ligge flere timers vurdering bak et tilsynelatende enkelt ord eller uttrykk!

Morten

Verkeleg interessant at de ser på rytmen og trykket i ord og setningar under omsetjing av titlat - antek at de då òg gjer det på sentrale replikkar og liknande? Av ein eller annan grunn hadde eg aldri tenkt på rytme og trykk som viktig i oversetjing av anna enn dikt, verselinjer, osb.

Takkar for innsikten! (Og for at eg endeleg forstod kvifor "omsetjing" var i same kurs som "fonetikk" då eg studerte engelsk i fjor Forstod aldri kvifor ikkje omsetjinga låg med grammatikkkurset)

[Stine]

hvis man regner "snadderpizza" eller "kalvestørrelse" som norske ord, blir det vel noe av det samme i engelsk. i alle språk. man lager nye ord etterhvert som man trenger dem. snadderkalv, pizzastørrelse, kalvepizza, pizzasnadder, snadderstørrelse, kalvesnadder osv er i mine øyne bare fire ord. pizza, kalv, snadder og størrelse. skal man begynne å regne med alle slags merkelige sammensatte ord (som vi jo er så glad i i norge), er det, som du sier, uendelig mange ord. spørsmålet er heller i hvilken grad vi skal telle med disse ordene.

uansett synes jeg det blir feil å snakke om hvor "rikt" et språk er. jeg mener heller at det kan være poblematisk å oversette fra engelsk til norsk (og motsatt), fordi språkene er veldig forskjellige, og det kan være lett å falle i fellen av å bruke et norsk som blir altfor direkte oversatt. legger fort merke til at enkelte oversettere bruker rare setningsoppbygninger, som selv om de er "lov til å bruke" i norsk, høres galt ut.
f. eks kan vi jo ta denne "herre av kaos", som jeg har hørt flere lesere si at høres langt bedre ut enn "kaosets herre". man synes "lord of chaos" høres fint ut, og prøver å overføre dette til norsk. det lar seg rett og slett ikke gjøre.

har litt vanskelig for å ordlegge meg i dag, men dere skjønner sikkert hva jeg mener..