Loki wrote:Har norsk over 300 000 ord? Seriøst?
Ja. Eller rettere sagt: Nei, norsk har ikke bare 300 000 ord, men
uendelig mange!
For å spinne litt videre på det jeg sa om "olivenoljesøl" i innlegget over:
Jeg er nettopp kommet tilbake fra en joggetur. På veien traff jeg en turgår med ei bikkje i kalvestørrelse. "Kalvestørrelse"? Står ikke i noen ordbok. Litt senere i dag skal jeg og en kompis på Dolly Dimple's, hvor vi sikkert kommer til å spise en skikkelig snadderpizza. "Snadderpizza"? Står ikke blant de 300 000 ordboksregistrerte ordene. Og forresten: "ordboksregistrere"? Står ikke i ordbøkene! Nei, norsk er da ikke fattig! Uttrykksrikheten kommer an på brukeren. ("Uttrykksrikhet"? Står paradoksalt nok ikke i noen ordbok!)
Ingen av disse ordene står altså i ordbøker. Likevel er de velformede, i overensstemmelse med norske orddanningsregler, og umiddelbart forståelige.
Loki wrote:Har aldri tenkt på norsk som fattig, men at det låg berre 100 000 ord bak engelsk var langt, langt mindre skilnad enn kva eg trudde det var. Det må då telje med ein bråte med samansatte ord, eller noko liknande?
Sammensatte ord, gamle ord, nye ord... Ta en titt på Riksmålsordboka, så ser du hva de har tatt med.
Og den er altså gammel og ikke oppdatert på mange år. Se også
http://no2014.uio.no/ for prosjektet Norsk ordbok 2014. Den ordboka er altså ikke ferdig ennå, men jeg siterer:
"Metaordboka
For å samordne alle delane av dei nynorske språksamlingane har EDD og NO 2014 også laga ein normert katalog - ein indeks - over alle oppslagsord. Denne indeksen vi har kalla Metaordboka. Grunnmanuskriptet, setelarkivet, setelsamlingane attom Trønderordboka og fleire andre ordbøker og ordlister er samindekserte gjennom Metaordboka. Metaordboka har no 536 438 ulike oppslagsord. Attom kvart oppslagsord kan det liggje frå éin til fleire tusen belegg og einskildopplysningar. For fyrste gong har vi dermed ei presis oversikt over det tilfanget ordboka skal byggje på. Metaordboka vil bli utvida og oppdatert ettersom dei elektroniske ordsamlingane veks, mellom anna med mykje målføretilfang."
536 438 ulike oppslagsord, altså.
Tallene jeg refererte i det tidiligere innlegget mitt, er forresten ikke tatt ut av løse lufta -- kilden er Språkrådet, så det er pålitelig informasjon.
Loki wrote: "Av" blir, som Morten og Stine òg sa, veldig kunstig i mine øyrer. "Over" hadde kanskje gått, "Herre over Kaos", men det er fortsatt langt merkelegare og meir tungvint enn kva "Kaosets Herre" er.
For å gå enda mer i detalj når det gjelder dette med "Kaosets Herre": Den løsningen bevarer også rytmen i originalen -- to hovedord som begynner med (eller i tilfellet "Lord": i seg selv utgjør) en trykksterk stavelse: LORD of CHAos, KAosets HERRe. Rytmen er viktig når det gjelder strofen i begynnelsen av boka. "Herren av Kaos" ville også bevart denne rytmen (HERRen av KAos), men der er altså "av"-konstruksjonen noe unorsk. "Av" passer bedre sammen med "konge", så "Kongen av Kaos" er et alternativ, men "konge" er mer spesifikt enn "Lord" og derfor uegnet. Man kan også argumentere for at "Kongen av Kaos" gir en god allitterasjon (altså bokstavrim: to trykksterke ord som begynner med samme lyd, i dette tilfellet K) -- men det er jo et virkemiddel som ikke er til stede i originalen. I noen tilfeller kunne det kanskje vært ønskelig med en slik effekt, f.eks. for å kompensere for en mangel et annet sted, men i dette tilfellet er det å gå for langt, synes jeg.
Jaja. Man kan gjerne mislike "Kaosets Herre", men jeg håper i hvert fall jeg har vist at det ligger mange overveielser bak valget! Det er slikt som gjør at det tar tid å oversette. Det kan ligge flere timers vurdering bak et tilsynelatende enkelt ord eller uttrykk!
Morten