Towers of midnight

Her kan du diskutere bøkene

Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren

Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Towers of midnight

Post by Ceres »

Wow... Ble ferdig i tre-tida i natt, etter to fine dager med godt lesestoff. Her er min vurdering av boka. Bare så alle er inneforstådt: SPOILERE I FLENG VIDERE I DENNE TRÅDEN.

Førsteinntrykk: Stor og flott bok. Nesten for svær, vanskelig å holde mens man leser. Jeg hadde ikke lest prologen på forhånd, men hadde lest de kapitlene som var blitt lagt ut. Prologen var fin. Etter dette deler jeg inn i personenes Pow-er og andre plot:

Rand:
Rand er en forandret mann, og han er så mye lettere å like nå! Alle hans scener er fascinerende. Jeg likte spesielt hans inntog for å stanse trollokene i Maradon. "In this I have failed as well." (Sanchean). Videre var det fine scener generelt. Hans møte i White tower var også svært bra. Fra hans side i hvert fall. Jeg liker også hvordan han har omfavnet Lews Therin. "Jeg er over 400 år, Cadsuane... Kall meg Rand Sedai."
Jeg savnet noe mer med Sanchean, dessuten hadde det vel kanskje vært på sin plass at han møtte Elayne igjen... Når var sist de var sammen?
I bunn og grunn er jeg imidlertid glad for det grunnlaget Sanderson laget i forrige bok. Han lot Rand endre seg, og gjorde derfor også karakteren mer til sin egen.
Så vel - Rand virker å være forandret. Friskere. Kanskje. På utsida i hvert fall. Vi har et par hint som kan bety at det bare er en front:
a) Siuan/Bryne/Rand kommunikasjonen da Rand kom til tWT. Rand ser ut som en Aes Sedai. Bryne påpeker at Aes Sedai kun er rolige på utsida.
b) Vi har ingen PoW'er direkte fra Rand før helt mot slutten, og da fra en drøm hvor han ser Lanfear igjen. Galskap? Eller bare en form for dårlig samvittighet? Eller?
c) Nynaeve delver Rand og ser en utstrakt nettverk av mørk galskap i Rand. Riktignok med noe lyst rundt. Hva betyr det?
d) I Far Madding sier Rand at tOP ikke er den eneste kraften. Han ha
r tidligere antakeligvis brukt the True Power (forrige bok, male a'dam). Har han fortsatt tilgang til tTP? Og hva betyr det?
e) (Dette punktet tror jeg egentlig ikke så mye på, men jeg nevner det). LTT var alltid redd for mer enn 13 aes sedaier. Nå går han imidlertid inn i tWT. Også det betyr antakeligvis ( ?) at han nå har tilgang til tTP.
Mot denne teorien strider imidlertid Min, Elayne og Avis følelser i båndet, samt Perrin's syner på dragonmount.
Rand i denne boka er skrevet til terningskast 6.

Egwene:
Egwene er boka's nest mest interessante person. Jeg elsker scenene hvor hun kjemper mot The Black Ajah og Masena i Tel'aran'rhiod. Det er hennes største og viktigste bidrag til denne boka. Videre var det på en måte på tide å få ryddet opp i kjærlighetslivet hennes, men jeg synes nok kanskje det kunne vært bedre skrevet. Gawyn blir fremstilt som en tosk litt for mye, og hvorfor skal man gidde å elske han da? Til sist er det biten hvor hun plotter (mot Rand). Det skjønner jeg bare ikke helt. Hvorfor vil hun ikke en gang overveie at han har rett?
Terningkast: 5-.

Perrin:
Perrin har fått ufattelig mye plass i denne boka. Og de prøver og prøver så hardt for å få han til å fremstå som en god og spennende karakter, men de misslykkes igjen og igjen. I denne boka var det første som skjedde hvitkappene. Jeg likte forsåvidt hvordan Sanderson skrev korte og interessante PoW'er i starten, hvor han vekslet mellom Perrin og Galad. Det var stilig. Problemet var imidlertid bare at det var litt åpenlyst at Morgase nå ville avsløre seg, og at det hele egentlig ikke ble så interessant. For langdrygt. Etter dette var det hele den greia med Tel'aran'rhiod og Perrin (nå regner jeg alle kapitlene her under ett). Perrin har tross alt drevet med dette omtrent siden bok 4-5. Hvorfor begynner han å "trene" nå? Det er for sent, og det går for fort (og tar for mye plass i boka). Tel'aran'rhiod-pow'ene hans burde vart kuttet ned med 2/3 deler eller noe. Hans kamp med Slayer om drømmestaven var forsåvidt ok, bare så synd med alt det andre.
Hammer-laginga, bra. Hans slag mot trollokene og overenskommesten med Galad etterpå var fint. Morgases bryllup: litt dårlig og fort skrevet, kunne vært bedre. Den lille samtalen med Mat: kjedelig, hvorfor skulle han komme bare for å si at de måtte prate? Men mer om Mat senere. Forhandlingene med Elayne: patetisk. Hvorfor må Faile prate så mye? Hun er alt for lite sympatisk. Og Perrin er tross alt ta'veren. Han burde pratet! Vært leder (slik han jo påsto han var blidt).
Alt i alt terningkast 3.

Mat:
Sanderson fikk litt kritikk etter forrige bok fordi vi ikke helt kjente igjen Mat. Han var nok en vanskelig karakter å overta, og det merkes også på denne boka, om en i noe mindre grad. Det sies at han har måttet jobbe mye med Mat's pow'er, og han har forbedret seg. Likevel er det liksom noe som mangler, og dessuten er ikke stemningen helt rett...
Vi har ventet i utallige bøker på at de skulle ta turen til Tower of Genjei og redde Moiraine. Det så nesten ut til at det ikke skulle skje her heller. Mat bare sumper rundt i Caemlyn, dreper en Gholam (med hjelp), og driver i periferien med å lage "drager" (kanoner). Da de siste hundre sidene gjensto hadde han fortsatt ikke egentlig gjort noe, til tross for uttallige pow'er. Så kommer det, og da går det raskt for seg.
Thom og Noal og han selv. Tårnet, terninger for å komme fram. Moiraine. Miste et øye (som forventet), og komme seg ut. Løpe løpe løpe... Moiraine og Thom kommer seg ut er er forelsket, surprise surprise... Nei. Jeg ble ikke verken overrasket eller begeistret for redningsscenene, og synes definitivt at det burde vært bedre skrevet.
Og bør ikke Mat snart skaffe seg Hornet tilbake?
Alt i alt føler jeg Sanderson bare prøver å gjøre Mat til akkurat slik vi forventer, og ikke klarer å gjøre overraskende og artige ting med han.
Karakter: 3.

Elayne:

Plotting plotting plotting. Og så forlater hun byen bare for å få den invadert av trolloker på slutten. Jaja... Gravid. Humørsvingninger. Nei, lite interessant. Alt for mange Pow'er Karakter 2.

Aviendha:
Aviendha hadde 4 Pow'er om jeg ikke husker helt feil. De tre første var så og si meningsløse, og jeg irriterte meg over dem da jeg leste dem. Den siste var fantastisk, og da skjønte jeg litt bedre hvorfor Sanderson hadde valgt å bygge det opp slik han gjorde. (Dog han kunne nok kuttet ut de 2 første...). Men som sagt, den siste Pow'en var veldig god. Faktisk vil jeg si bokas absolutte høydepunkt. Hun gir oss et glimt inn i framtida, og det er sårt og vondt og svært godt skrevet.
Karakter: 5+.
(Spørsmålet blir selvsagt hva dette har å gjøre med resten av historien nå? Hva kan gjøres med dette? Eller er dette kanskje oppstarten på videre historier fra randland etter tarmon gaidon?)

Nynaeve:
2-3 Pow'er, så vidt jeg husker. Første når hun klarer å helbrede galskap. Den var veldig god. Andre når hun blir aes sedai. Denne var mindre godt skrevet. Det ble veldig repetetivt med alle de 100 testene. Det kunne de kanskje kuttet ned noe. Samtalen med Egwene etterpå var imidlertid bra, og hadde fortjent mer plass og ettertanke. (Noe den ikke fikk). Hva er Aes Sedai'enes plass i verden?
Alt i alt: 4.

Rodel Itruade:
Veldig gode Pow'er. Spennende og stemningsbyggende deler av boka. Sanderson bruker disse svært godt som en måte å bygge opp historien. Dessuten er han lur. Han bruker en karakter vi ikke så så mye til i RJ's originale bøker. Da så vi mer av Bashere, som her hadde en minimal rolle. Vanligvis ville vi kanskje ment det var en svakhet hos en forfatter, men her tror jeg det var akkurat det som skulle til. Dessuten gir det historien kompleksitet, noe tidshjulet-serien jo er kjent for.
Terningkast: 5.

Lan:
Rimelig uviktig i det store og hele, men 3-4 power gjennom boka. Han lar folk samle seg rundt han og går til kamp. Som forventet. Det er absolutt ingen overraskelser for Lan. Sanderson velger å avslutte boka med Lan og hans slag. Det var en liten klump i halsen min da, men ikke egentlig stor nok. Han burde bygget Lan opp bedre, og kanskje burde Nynaeve vært hos han. Og han burde hatt tWTs støtte, noe Malkieri jo ikke hadde da det ble tapt første gang. Det ville gitt slaget større symbolikk.
Terningkast: 3.

Sanchean:
Kun 1 pow. Elaida har gitt dem Traveling. Vi forstår at de er farlige, og de planlegger å overfalle tWT på nytt. Det ligger en interessant framtid her, men jeg følte pow'n ble skrevet mest for å minne oss på at de eksisterte fortsatt. Og hva skal skje med Mat og Tuon? Hvilken betydning har deres forhold? Dessuten hadde jeg kanskje forventet noe mer om "tårnene" i bokas tittel herfra...
Terningkast: 4 (for den ene pow'en som tross alt var bra skrevet).

Tittelen: Towers of Midnight.
I følge "glossary" henviser dette til tårn i Sanchean, som ble laget da Hawkwings etterfølgere kjempet om makten. Disse er tomme nå, men det spås at the royal family skal flytte inn i en tid med stor nød og rette hva som er galt. Anyone? Selv føler jeg at tittelen kunne gitt oss litt mer Sanchean, og ikke minst en innflytting i disse tårnene. Og hva tror dere er galt og må rettes? Damane-praksisen? Hope so.
(Ingen terningkast grunnet ingen faktisk historie.)

Egwene's tårn-drøm:
Kap 3 gir en Egwene-drøm hvor hun ser 13 tårn som faller og reiser seg. Generell oppfattning er at disse representerer de fortapte. 6 sto igjen ved slutten av hennes drøm, og dette antas å være Moridin/Ismael, Cydane, Mogy, Mesana, Grendal og Demandred.
Vi har fått vite at vi ikke har fått sett Demandred enda (før ToM), men at han lager en arme. Jeg vet ikke hvorvidt vi har sett han nå. Kan ikke huske noe spesielt som kan tyde på det.
Mesana og Greandael forsvinner i løpet av boka, noe som da bare gir Moridin/ishmael med Moggy og Cydane/Lanfear igjen. Det er imidlertid dem som argumenterer at Moggy og C/L allerede har falt, og at de to siste tårnene derfor henviser til andre fortapte. (Aginor reinkanert på nytt og muligens Taim). Interessant. Noen tanker?

Rød-hettede aieler:
Hvem søren er disse? Enkelte teorier som er i omløp: Demandreds arme? Folk fra land i nord som vi enda ikke kjenner til men som kommer for å kjempe tLB? Asha'man darkfriends? Shaido? Hva tror dere??

The black tower:
Svært interessante ting skjer her. 2 pow'er om jeg ikke husker feil, begge mot slutten av boka. tBT hadde en liten rolle i boka, men noe brygger og historien fortsetter nok i neste bok. (Dog hvor de skal få plass til det samtidig som Tarmon Gaidon blir artig å finne ut). Jeg har ikke lest bøkene på nytt, og har noen hull i min hukommelse, men ble ikke Logain og Loial sendt for å forhandle med Sanchean? Eller husker jeg feil? Hva har skjedd med det? Eller er Logain død? Og hva med aes sedaiene i tBT? Mange spørsmål her...
En ting virker imidlertid klart. M'hael er ond, og han bruker 13x13 metoden til å omvende gode asha'maner til darkfriends. (13x13 metoden ble avslørt av RJ's blogg, 13 channelers + 13 myrdraaler bøyer en channelers sinn til den verst tenkelige utgaven av seg selv...)
Terningkast: 4.

Grendeal:
Grendeal var den av de fortapte som fikk mest plass i boka. Vi har ikke veldig god kjennskap til henne fra tidligere. I denne boka har hun satt seg fore å drepe Perrin sammen med Luc/Isam/Slayer. Noe hun ikke fikk til. Jeg synes imidlertid at hun var vel nøytral i planlegginga og gjennomføringa. Kunne vært bedre vevd inn i resten av boka. Hun har dessuten rykte på seg for å være svært flink til å planlegge og plotte, noe som ikke kom særlig godt fram.
Vi fikk dessuten vite at hun drepte Asmo. Antakelig på ordre fra the dark one eller Shaidar Haran eller liknende. (I glossarys!!!)
Terningkast: 3.

Overall:

Boka er bra den. Vi fikk endelig reddet Moiraine. Veldig mye kamp-scener, men bra. Satte stemningen. De beste tingene var imidlertid av mindre viktighet: Aviendha's syn, Rand's beklagelser og Egwene's kamp mot Mesana. Verken Perrin eller Mat's Pow'er holdt helt mål. Elayne var nesten unødvendig. Imidlertid gode kamp-scener flere steder, og det setter stemningen bra for siste bok.

Terningkast: 5-.

(NB: jeg har revidert litt på dette et par ganger...)
Urban tilværelse
rand al'thore
Soldat
Soldat
Posts: 50
Joined: Tue Apr 25, 2006 16:48
Location: sørlandet

Post by rand al'thore »

Må si meg veldig uenig i karakteren du gav til det som var skrevet om Perrin, syntes det var veldig bra skrevet. og ville ha gitt det en bedre karakter selv.
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Endelig! Noen som har lest boka! :D Jeg lurte på hvem den første ville være. Dette er jo tross alt ei fan-side! Takk, Rand al'thore.

Og til kommentaren din; jeg er klar over at det kan oppfattes som strengt. Igjen, dette er en fan-side, og da pleier man som regel å være overdådig begeistret. Nei, jeg synes ikke Perrin var så godt skrevet. Jeg synes det var alt for mye tel'aran'rhiod, og de "fremskrittene" han liksom gjør i denne boka undergraves i hans siste scene hvor Faile snakker for han. Veldig lite leder-aktig.

Men hva annet likte du eller misslikte du?
Urban tilværelse
rand al'thore
Soldat
Soldat
Posts: 50
Joined: Tue Apr 25, 2006 16:48
Location: sørlandet

Post by rand al'thore »

likte veldig godt møtet mellom Rand og Tam i Tear, det var for meg en veldig god scene, ellers er jeg litt enig med degi at det føltes som om Brandon prøvde å finne igjen den gamle Mat i de første pow'ene(prøvde som i prøvde og viste veldig godt at han prøvde, men klarte det ikke), men la mindre og mindre merke til det utover boken.
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Ja, scenen med Tam og Rand var god. Det var imidlertid litt snodig timing. Tam var jo på den tida i boka sammen med Perrin. Og vi så jo Tam for første gang sammen med Rand allerede i forrige bok. Dette fikk meg i ei stund til å tro at en av Tam'ene var falsk, f. eks. en av de fortapte... Men det ordnet seg etterhvert. Jeg var imidlertid ganske misstenksom! :)
Urban tilværelse
Caly Creature
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 11
Joined: Thu Nov 04, 2010 23:33

Post by Caly Creature »

Var jo helt logisk at Tam måtte være to plasser "samtidig" i boka da. Perrin sin storyline starta jo et par uker bak Rand. Da blir det bare sånn :p

Skjønner forresten ikke hva dere mener om Mat, synes ikke det var noe galt med han. Det synes de fleste jeg har prata med også. Hva mener dere var out of character med han?

Ellers synes jeg Egwene gikk fra totally awesome i TGS til ordentlig skuffende i ToM. Tenker selvfølgelig på episoden i TAR der hun binder Perrin fast, midt i en fight med BA. Da skjønte jeg ingenting. Typisk at hun gjør noe sånt rett etter at Perrin stopper balefire med "hånda", noe som var bokas desidert mest awesome øyeblikk. Likte heller ikke hennes konstante masing om at Rand ikke måtte ødelegge de gjenværende sealsa. Hun spør ikke hvorfor han må gjøre det, eller tenker over at han faktisk har gjort research på dette over lengre tid.
ja, jeg er av den oppfatning av at Rand vet best :P

Personlig synes jeg TGS var mye bedre enn ToM. Trur jeg viste for mye av hva som skulle skje i ToM. Så satt liksom hele tiden å ventet på de tingene jeg viste fra forhånd, i motsetning til i TGS der jeg ikke viste noe om historien. Må nok slutte å besøke diverse WoT forum :P
Faile
Krønikenes Bevarer
Krønikenes Bevarer
Posts: 2735
Joined: Thu Aug 25, 2005 20:21
Location: Trondheim

Post by Faile »

Da var jeg ferdig jeg også. Og har selvfølgelig gjort meg opp en mening eller fem. Skal dele dem litt opp i karakterer jeg også.

Mat.
Ceres, jeg tror kanskje du har hatt litt for høye forhåpninger til redninga av Moi, for jeg syntes den delen faktisk var bedre enn forventa. Nå skal det sies at jeg begynte å bli litt småånervøs når vi nærma oss slutten av boka, og ingenting var skjedd på den fronten ennå. Jeg er ikke enig i at Mat sosa for lenge i Camelyn på forhånd, fordi det faktisk kom en del viktige ting ut av det.

1. møte med Elayne. Jeg har savna mer kommunikasjon mellom karakterer som ikke har sett hverandre på en hel evighet. Brevet til Mat til henne var så Mat'ish at jeg måtte le høyt. Hennes reaksjon minnet meg også på at hun fremdeles er den samme personen som i starten av serien, fnisete og full av godt humør. At hun ikke bare er dronninga som kun tenker på Andor og ingenting anna. Selvom hun selvfølgelig også gjør det. At de satt igang med drager tror jeg også er viktig. Hvis det Avi har sette stemmer, så er ikke dragene tapt hvertfall, og jeg har derfor stor tro på at Caemlyn blir reddet i neste bok, eller hvertfall dragene.

2. Drapet på Gohlamen. Fanden meg påtide. Og løst på en god måte hvor vi får se samarbeidet mellom forskjellige grupper for å kunne ta knekken på et "uovervinnelig" skyggeyngel.

3. Relasjonene med Aes Sedaiene i camp'en hans. Han sier faktisk beint ut at han har planer om å hente Hornet når han har reddet Moi. Det gleder jeg meg til.

4. Møtet med Perrin. Elsker henvisningen til første bok(tror jeg det var), der Mat hadde fanget en grevling og sluppet den løs for å skremme jentene. Mener det er viktig at vi blir minnet på at karakterene har historier og bånd med hverandre, som strekker seg tilbake før serien begynte.

5. Han får mer info av B om hvordan Tårnet funker. Som faktisk er veldig viktig, for hvis ikke ville han kanskje ha gått for lett inn i det, tenkt seg fryktelig smart som tok med ild, musikk og jern.

Så kommer vi frem til det viktigste for Mats del. Redningen av Moi. Liker egentlig hele greia. Hvordan de bruker de tvista reglene til sin fordel. Hvordan vi fikk svar på hvorfor Lanfear mista styrken sin. Hvordan Jain(stor overraskelse du...) tar en Ingtar. Og hvordan Mar mister øyet sitt. At det var et valg han tok, ikke bare en konsekvens av at han ikke bestemte prisen.

Men en ting jeg ikke likte med dette er slutten. Kjærlighetsgreiene med Thom og Moi er klønete.

Og når vi først er inne på klønete kjærlighetsgreier. Noen andre enn meg som blei fryyyktelig skuffa over Berelain/Galad? Nytt punkt.

Galad/ Berelain
Bah. Dårlig skrevet. Ikke slik jeg hadde sett det for meg i det hele tatt. Svarte virkelig ikke opp til forventningene at de bare skulle stå der og glo på hverandre.


Nå hadde jeg tenkt til å kaste ut min mening om absolutt alt som står i boka, men tar det litt etterhvert tror jeg. Risikerer at det blir TLDNR om jeg fortsetter :wink:


MEN CERES! HVORDAN KAN MAN IKKE LIKE FAILE I DENNE BOKA? :shock: Hun er jo så evig mye bedre i denne enn hun har vært på lenge. Måten hun rusler bak Perrin og fikser alt han ikke legger merke til at han må fikse selv. Også er hun ikke irriterende lengre. So what om det er hun som tar seg av snakkinga med Elayne, Perrin sier det som må sies, hun fyller inn med det som må til av diplomati. Jeg har hvertfall null problemer med det.
Loke: Odin, kvifor blir eg alltid med-offer for din svinaktig dårleg karma?
Odin: Min teori? Fordi du sparker svære, øksebærende sumerere i skrittet.
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Caly Creature wrote:Var jo helt logisk at Tam måtte være to plasser "samtidig" i boka da. Perrin sin storyline starta jo et par uker bak Rand. Da blir det bare sånn :p
Jo, jeg antok også det, men det gjorde meg også misstenksom. Vi er jo vant med at ingenting er så enkelt som det først ser ut som i WoT. Men her var det jo sånn. Har nok noe å gjøre med BS...
Skjønner forresten ikke hva dere mener om Mat, synes ikke det var noe galt med han. Det synes de fleste jeg har prata med også. Hva mener dere var out of character med han?
Hm, jeg antar det er en følelse jeg sitter igjen med mer enn noe annet. Jeg har på en måte vokst opp sammen med WoT, leste den første boka da jeg var 14-15 år, og nå er jeg 25. Og Mat har liksom vokst litt han også ila den perioden med RJ. Hele tiden utviklet seg, men beholdt humoren. Her føler jeg BS skrev Mat veldig "standardaktig," og på en måte for å prøve å gjøre Mat så lik den RJ skrev som mulig, uten at det funket helt. Men det kan jo hende andre føler dette annerledes enn meg, vi har jo alle forskjellige måter å oppleve og bearbeide sanseinntrykk på.
Ellers synes jeg Egwene gikk fra totally awesome i TGS til ordentlig skuffende i ToM.
Jo, men Egwene var jo nærmest hovedpersonen i TGS. Hennes største plot er over nå. Det var selvsagt at det måtte gjøres slik. Men hennes bekjemping av Mesana var AWSOME! Som jeg sa tidligere, ett av boka's 3 høydepunkt.
Faile wrote:MEN CERES! HVORDAN KAN MAN IKKE LIKE FAILE I DENNE BOKA? Shocked Hun er jo så evig mye bedre i denne enn hun har vært på lenge. Måten hun rusler bak Perrin og fikser alt han ikke legger merke til at han må fikse selv. Også er hun ikke irriterende lengre. So what om det er hun som tar seg av snakkinga med Elayne, Perrin sier det som må sies, hun fyller inn med det som må til av diplomati. Jeg har hvertfall null problemer med det.
Jeg har alltid vært en tilhenger av Faile. Til tross for all motgangen hun har møtt i diverse fora. Nå er jeg imidlertid lei. Dessuten var scenen med forhandlingene med Elayne latterlig. Hvorfor i h* skulle hun prate når Perrin endelig har bestemt seg for å bli "lederen"??? Jeg synes det møtet i seg selv undergravde svært mye av det som jo var Perrins hovedplot i denne boka, og ble svært skuffet.

Hva likte dere forresten best?
Urban tilværelse
Callern
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 16
Joined: Mon Nov 05, 2007 13:17

Post by Callern »

Jeg syns det generelt sett var en god bok.
En ting som irriterte meg litt var, som dere nevnte tidligere, at enkelte POV'er handlet om mye av det samme, og ble for lange, f.eks Perrins TAR.
However, jeg føler det var riktig av BS å gjøre det på denne måten, ettersom Perrin, Mat og Rand fra bok 1 har gått igjennom en form for odyssé som nå endes i ToM. Perrin og Mat godtar ansvar, Mat godtar forsåvidt også ta'veren hvis jeg ikke tar feil, og Rand har blitt en mer "opplyst" og "god" fyr.
Det var vel diskutert her, og på andre forumer, at karakterene ikke lengre er vanskelige å skjønne seg på, og det er en dum ting, men det er kun én bok igjen, så BS/RJ, gir oss et oversiktlig sted å starte den siste boken fra.

Jeg har aldri vært noen fan av Egwene, ToM forbedret ikke dette spesielt, jeg føler hun fortsatt er en delvis ignorant jente.

Godt å få Moiraine tilbake, men skulle gjerne ha sett at det skjedde litt tidligere. Det ble hypet opp med trailer til boka og alt det der, så jeg syns det ble litt for kort gitt (skulle også gjerne sett at Mat giftet Thom og Moi, hadde vært en morsom opplevelse :P)

Alt i alt syns jeg det blir feil å se på boken som en enestående del av serien. Som BS har sagt, vi kan velge å se på de 3 siste bøkene som 1 bok, som RJ planla, eller 3 forskjellige. TGS kunne stått for seg selv, helt klart, men ToM nøstet opp så mange plot at for min del så ble hele boken nesten en prolog til aMoL.

Ceres: Perrin har godtatt ansvaret sitt, ja det er vel og bra. Men å godta ansvar gjør han ikke til en god politiker/diplomat når det gjelder Two Rivers og/eller Manetheren. At Faile tok seg av forhandlingene med Elayne virker veldig logisk, ettersom hun er blitt trent til det, i stedet for at Perrin skulle ha gjort det. Perrin er ta'veren, men det hadde vært en kjipt om BS brukte det som en hvilepute. Så skal vi jo også huske at Faile er saldeaner, så ikke sikkert Perrin hadde kommet seg så lett unna det uansett :roll:
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Jeg hører dere hyler, men jeg synes fortsatt det var kanskje bokas svakeste punkt!
Urban tilværelse
Callern
Sauegjeter
Sauegjeter
Posts: 16
Joined: Mon Nov 05, 2007 13:17

Post by Callern »

Ceres wrote:Jeg hører dere hyler, men jeg synes fortsatt det var kanskje bokas svakeste punkt!
skjønner godt at det erger deg :P

for min del, det som irriterte meg mest med boken, var at egwene samlet store hærer fra hele verden for å overtale en mann jeg tviler på kan overtales, til å ikke bryte seglene til DO's fengsel.... damn :p
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Vi fikk på en måte et hint om hvorfor det skjedde... Rand fortalte med overlegg ikke Egwene særlig mye da han kom til tWT for å se henne. Han må nemlig oppfylle profetien om at han skal kjenne Amyrlinens sinne... Så jeg synes ikke det var bokas svake punkt!
Urban tilværelse
Faile
Krønikenes Bevarer
Krønikenes Bevarer
Posts: 2735
Joined: Thu Aug 25, 2005 20:21
Location: Trondheim

Re: Towers of midnight

Post by Faile »

Hehe, jeg kommer til å fortsette å hyle for Faile, Ceres. Etter et langt elsk/hat forhold så er hun endelig sluttet å irritere meg, og for det kan jeg tilgi henne mye av det som har skjedd tidligere.

Så. Da er turen kommet til å si et par ord om Rand.
Ceres wrote:Rand:
Rand er en forandret mann, og han er så mye lettere å like nå! Alle hans scener er fascinerende. Jeg likte spesielt hans inntog for å stanse trollokene i Maradon. "In this I have failed as well." (Sanchean). Videre var det fine scener generelt. Hans møte i White tower var også svært bra. Fra hans side i hvert fall. Jeg liker også hvordan han har omfavnet Lews Therin. "Jeg er over 400 år, Cadsuane... Kall meg Rand Sedai."
Jeg savnet noe mer med Sanchean, dessuten hadde det vel kanskje vært på sin plass at han møtte Elayne igjen... Når var sist de var sammen?
I bunn og grunn er jeg imidlertid glad for det grunnlaget Sanderson laget i forrige bok. Han lot Rand endre seg, og gjorde derfor også karakteren mer til sin egen.
Jeg er enig i at Maradonscenen og turen hans til det hvite tårnet var bra. Rand har vært ufattelig frustrerende veldig lenge, nå er han den personen det er behov for at han skal være for å ha en sjangse i den siste strid. Det minner meg om et eller annet jeg har lest før, men er ikke helt sikker på hva. Hmmm.

Og enig at vi burde ha sett mer av Seanchan. Det var en av de tingene jeg virkelig hadde håpa at skulle løse seg i denne boka.

Elayne har vel ikke møtt Rand sia den heite natta i Caemlyn. Ganske tidlig i WH. Hun er vel rundt 3mnd på vei i ToM(mener å ha lest noe slik).
Ceres wrote:Så vel - Rand virker å være forandret. Friskere. Kanskje. På utsida i hvert fall. Vi har et par hint som kan bety at det bare er en front:
a) Siuan/Bryne/Rand kommunikasjonen da Rand kom til tWT. Rand ser ut som en Aes Sedai. Bryne påpeker at Aes Sedai kun er rolige på utsida.
b) Vi har ingen PoW'er direkte fra Rand før helt mot slutten, og da fra en drøm hvor han ser Lanfear igjen. Galskap? Eller bare en form for dårlig samvittighet? Eller?
a) Det at Rand ser rolig ut på utsiden tror jeg ikke er for å skjule sine egentlige tanker og følelser og virke i kontroll slik som Aes Sedaiene gjør. Jeg tror den roligheten kommer av at han har funnet fred med sin rolle, og veit hva han må gjøre. Han har funnet svarene han så desperat har lett etter de siste bøkene. Som aielene sa da han kom tilbake, han har "omfavnet døden".
b) Den drømmen er jeg litt usikker på faktisk. Galskap tror jeg ikke det er,men dårlig samvittighet kan være en av grunnene. Eneste problemet med det er at Rand aldri har sett Cyndane, hvertfall ikke gjenkjent henne som Lanfear. Og hvis han skulle ha dårlig samvittighet for å ha forlatt henne og at det på et vis er hans skyld at hun gikk over til skyggen, så ville han ha sett henne som Mierin.

En mer logisk løsning er at dette ikke er noe Rand drømme selv. Lanfear anså T'A'R som sitt rike(selvom moggy var mer talentfull), og kan ha visst hvordan hun kunne komme inn i drømmen hans selvom han var forsiktig. Et av to scenarioer er mulig:
1. Lanfear har blitt helt knekt av mindtrap'en, har det helt grusomt, men selv ikke død er noe alternativ for henne, da tDO får tak i henne uansett. I et desperat forsøk strekker hun seg etter det ene alternativet hun vet om. Lews.
2. Mer sannsynlig så har det skjedd på samme måten, men at det ikke er et oppriktig skrik om hjelp. Noen andre(moridin eller SH?) har instruert henne til å gjøre det, uten at jeg helt kan spekulere meg frem til grunnen.

Uansett så skulle ikke Rand ha kunnet drømt om Cyndane av seg selv på den måten. For han har aldri sett henne(muligens med unntak av under rensinga av saidin), og hvertfall ikke festet seg noe nærmere ved det.
Ceres wrote:c) Nynaeve delver Rand og ser en utstrakt nettverk av mørk galskap i Rand. Riktignok med noe lyst rundt. Hva betyr det?
d) I Far Madding sier Rand at tOP ikke er den eneste kraften. Han ha
r tidligere antakeligvis brukt the True Power (forrige bok, male a'dam). Har han fortsatt tilgang til tTP? Og hva betyr det?
c) Ble beskrevet i boka at dette hvite ligner på flytende Kraft. Som i den ene Kraften antar jeg, siden det er den eneste Kraften(med stor K) Nyn ville ha referert til på den måten. Det svarte er et resultat av smitten fra tDO(som jeg har skrevet tidligere tror jeg at tTP er essensen av den Mørkeste, og det som blei brukt til å smitte saidin i utgangspunktet), det hvite er en motpol, muligens essensen av Lyset selv. Positiv kraft. Jeg tror ikke det mørke har tilgang på Rand sålenge lyset er der for å beskytte. Og at det også er dette som har endret Rands personlighet(eller snarere fjernet den delen av den som var blitt brutal).
d) Rand har vel tilgang til tTP gjennom den pussige linken med Moridin? Og hvis ikke, så vil jeg anta at TDO ikke har noe imot at Rand bruker den, da den vil ødelegge Rand innenfra og ut(igjen, bare noe jeg tror)
Ceres wrote:e) (Dette punktet tror jeg egentlig ikke så mye på, men jeg nevner det). LTT var alltid redd for mer enn 13 aes sedaier. Nå går han imidlertid inn i tWT. Også det betyr antakeligvis ( ?) at han nå har tilgang til tTP.
Mot denne teorien strider imidlertid Min, Elayne og Avis følelser i båndet, samt Perrin's syner på dragonmount.
Rand i denne boka er skrevet til terningskast 6.
Jeg legger heller ikke så mye i akkuratt dette. Men jeg mener det blir feil av Rand å bruke tTP mer. Destruktiv kraft. Uten at jeg skal kaste terninger, så kan jeg si at jeg likte Rand i denne boka jeg også ^^
Loke: Odin, kvifor blir eg alltid med-offer for din svinaktig dårleg karma?
Odin: Min teori? Fordi du sparker svære, øksebærende sumerere i skrittet.
Ceres
Amyrlin
Amyrlin
Posts: 2637
Joined: Sat May 28, 2005 13:19
Location: Oslo

Post by Ceres »

Jeg elsker at det er en slags dualisme i karakterene. Det var noe av hva RJ gjorde godt. Hans hovedpersoner var ikke nødvendigvis helter helt igjennom. Og hva som krevdes i en umulig situasjon ble tolket svært forskjellig ut ifra omstendigheter, personligheter og tilfeldigheter. Rand har alltid vært svært godt skrevet. Nå har han imidlertid gått inn i en slags mesias-rolle. Jeg har litt blandede følelser angående det, men heller mot å synes det er bra, spesielt med tanke på at BS da kan skrive han uten å tenke på hvordan RJ ville skrevet han (slik som jeg synes preger hans Mat).

Denne usikkerheten rundt Rand god. Jeg er imidlertid usikker på om den faktisk er ment å være der, eller om vi fans bare legger alt for mye vekt på små detaljer. Jeg er ikke sikker på om BS er "smart" nok til å skrive et slikt plot (altså la Rand se friskere ut samtidig som han egentlig ble sykere...)
Urban tilværelse
ludde
Hengiven
Hengiven
Posts: 233
Joined: Fri Jun 24, 2005 7:57
Location: Oslo

Post by ludde »

Så, syns boken var helt grei, nøyt vel det meste, men tanken på den etter att man er ferdig blir litt anderledes, spesielt etter mange dager.

Redningen av Moi var ikke optimal, men underholdende. Redningen av henne i seg selv var vel ikke det jeg ventet så mye på, men som alt annet i The Wheel of Time så er det mer dialogene, personlighetene og det som gjør tWoT til tWoT. Dessverre så klarer ikke Sanderson dette, ikke at jeg hadde ventet det heller. De har reddet Moi, kommet seg ut, og ett par setninger er det som kommer ut av henne. Ikke følelsen av at dette var Moi i det hele tatt. Skjønner at det nå skal være en vending i bøkene. At godhet skal få mer plass, ting skal gjøres opp og ordnes, men Thom og Moi delen ble som det har blitt sagt klønete.

Mat har Sanderson helt klart problemer med fortsatt.

Perrin er jeg egentlig fornøyd med. Dette kan ha noe med forventningene å gjøre hehe. Endelig blitt mann.

Elayne, blah. Litt action som var forfriskende, men mye av det for kort.

Egwen. Tja, ikke så bra som forige.
Gawyn, get a grip and slap that bitch man. Mine tanker under mye av det, men ikke smart.

Rand. Ahhh, min favoritt person å lese om. Etter dette er det det fortsatt. Syns Sanderson gjør det bra med Rand. Likte besøket hans i Tar Valon. Likte mye av det om ikke alt. Blir litt oppskaket og nysgjerrig i slutten av boken hvor han møter Lanfear. Håper ikke dette slår sprekker i roen han har funnet. Gleder meg til neste bok for å se hva som skjer videre i møtet med Egwene.
Har ikke følelsen av at Rand har en falsk styrke. Føler at nå har LTT og Rand fusionert, og det endte opp bra. Tror det er denne styrken som trengs for å stå i mot Den Mørkeste.


Stakkar Sanderson, prøver å skrive all essensen av tWoT i en bok hvor veldig mye av det folk har ventet på skjer. Ting blir for kort og snaut. Ikke helt Sanderson sin feil kanskje, Jordan har jo lakt opp naturen i bøkene på den måten at ting ikke bare skjer, og ikke så fort og så mye på en gang. Gawyns møte med Morgese gikk så fort og uten dialog, ble veldig skuffet. Hadde gledet meg til Gawyn tenkte, ah, so Rand didn't kill my mother, I ow him, and I'm an ass.
Kanskje det kommer i neste bok.
Last edited by ludde on Tue Nov 16, 2010 6:15, edited 1 time in total.
Post Reply