Terje wrote:Dragonlance er veldig enkel - nesten simpel - fantasy; du merker veldig godt at det er skrevet av rollespillere, for rollespillere, og basert på et rollespill. Det gjelder i allefall for de Dragonlance-bøkene jeg har lest...
Dragonlance ble skrive før de starta med rollespillet. Det vil si at det er Dragonlance som har funnet opp Dungedons and Dragons rollespillet. I tilleg har du Forgotten Realms bøkene som er skrive i forhold til D&D rollespillet. Hvilke bøker har du forresten lest?
Fikk Tegnets Forsvarer til jul, spørs om den ikke må leses snart den også.
Fantasy Freak wrote:Dragonlance ble skrive før de starta med rollespillet. Det vil si at det er Dragonlance som har funnet opp Dungedons and Dragons rollespillet. I tilleg har du Forgotten Realms bøkene som er skrive i forhold til D&D rollespillet. Hvilke bøker har du forresten lest?
Takk for oppklaringa!
Har ikke lest så forferdelig mye (med tanke på at det vel er noen hundre av disse bøkene) - bare Dragons of Autumn Twilight, Dragons of Winter Night, og Dragons of Spring Dawning, av Hickman/Weis. Har også oversettelsen av Legenden om Tvillingene stående på ei hylle, men siden Dragons-trilogien ikke egentlig falt i smak, har jeg utsatt lesing av Tvillingene ganske lenge...
EDIT: Og takk til Loki for oppklaringa rundt Feist - har alltid hatt lyst til å lese ham...
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Terje wrote:
EDIT: Og takk til Loki for oppklaringa rundt Feist - har alltid hatt lyst til å lese ham...
Du har ein merkeleg - men smigrende - definisjon av "oppklaring". Takk for høflegheita.
Feist var ein av dei fyrste eg leste - trur kun Tolkien, Lewis, Eddings og Jordan var før han, og kanskje den fyrste boka til Goodkind. Dette var såklart fordi bøkene hans forelåg på norsk... Dessutan skriv han arketypisk fantasy (dog vanlegvis utan å bli for todimensjonal eller forutsigbar), i alle fall når han skriv i hovudverdenen sin (Empire-trilogien foregår i ein anna verden som er ein del annleis. Same univers, anna planet/dimensjon) og det er veldig nyttig å ha lest eit par slike når ein skal diskutere sjangeren.
Obdormio wrote:Eg må stå opp og gå på skulen i morgon.
Det veit eg slett ikkje om eg er mentalt førebudd på.
WoTle wrote:Meir av dette og mindre av Lan som pissar medan Alanna ser på, takk!
A Game of Thrones er kanskje enklest. I Gardens of the Moon kastes du rett inn i handlinga uten noen slags forklarende prolog. (Prologen er faktisk mer forvirrende enn forklarende.) Greit nok, den inneholder et "glossary", men dette er meget begrensa. Dessuten er ASOIAF for øyeblikket kortere enn Malazan - ASOIAF er foreløpig på bok 4 av 7, mens Malazan snart er på 6 av 10...
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
Terje wrote:Jeg håper du gir feedback på hva du synes - jeg har ikke snakka med noen andre som har lest den, og det kan være interessant å se hva du mener.
Det skal jeg gjøre. Men blir nok ikke med det alle første, holder på med Harry Potter 6 nå, og så kommer jeg til å bruke litt tid på å lese Gardens of the Moon.
Ashaman wrote:Syns liksom at Ringenes Herre er litt slik allemannseie! Syns boken er slik passe god, men den kan ikke måle seg med WoT!
Ellers kan jeg anbefalle Tegnets forsvarere, og Skammar-serien!
Skammar-serien er en triologi, og skrevet av en dansk forfatterinne!
Tegnets forsvarere er en relativt kort bok om noen folk som lever i en varden som er basert på bokstaver og tall, og om forfatteren som skriver om dem! Serien er skrevet som synspungt i fantasyverdnen, og i den virkelige verden! Den norske forfatteren som har skrevet boka skriver som om dette er avslutningen på en enorm serie som forfatteren, som er hovedpersonen, har skrevet! Dersom serien hadde vert ekte, ville alle bøkene ha dekket en hel vegg, og det med ryggsiden til! Hoved prinnsippet i boken er kampen mellom dem som tror på Forfateren (deres gud) og de som ikke tror på ham!
Nå må du ikke fokusere bare på Ringenes Herre da, vi har jo Hobbiten, Silmarillion, Unfinished Tales, Roverandom, Tales from the Perilous Realm, The History of Middle-earth på 13 bind, diverse biografier og andre bøker så her er det nok å ta fatt i.
Jeg kan legge til at Feists tre første bøker finnes på norsk, oversatt av undertegnede:
1. Magikerens lærling og Magiens mester (Magician i to bind)
2. Sølvtorn (Silverthorn)
3. Skygge over Armengar og Mørke over Sethanon (A Darkness at Sethanon i to bind)
Det var i sin tid planer om å oversette flere Feist-bøker, deriblant Empire-bøkene han skrev sammen med Janny Wurts, men det ble dessverre aldri noe av.
Eg er berre glad for at heile trilogien kom ut på norsk, eg - ein periode var eg bekymra for om det kom til å stoppe etter Sølvtorn.
Forresten, det er ein bagatell eg har lurt på i mange år som eg ikkje kan dy meg for å bringe på bane når du fyrst er her: korleis gjorde du avgjerdsla å oversette "Magician: Apprentice" til "Magikerens lærling" men "Magician: Master" til "Magiens mester"? Har ingen problemer med oversettinga, egentleg, og eg kan forsåvidt sjå korleis "Magikerens mester" ikkje hadde verka på andre boka, men eg har av ein eller annan grunn alltid lurt på kvifor dei to titlene vart oversatt i to ulike retningar.
Obdormio wrote:Eg må stå opp og gå på skulen i morgon.
Det veit eg slett ikkje om eg er mentalt førebudd på.
WoTle wrote:Meir av dette og mindre av Lan som pissar medan Alanna ser på, takk!
Loki wrote:Eg er berre glad for at heile trilogien kom ut på norsk, eg - ein periode var eg bekymra for om det kom til å stoppe etter Sølvtorn.
Forresten, det er ein bagatell eg har lurt på i mange år som eg ikkje kan dy meg for å bringe på bane når du fyrst er her: korleis gjorde du avgjerdsla å oversette "Magician: Apprentice" til "Magikerens lærling" men "Magician: Master" til "Magiens mester"? Har ingen problemer med oversettinga, egentleg, og eg kan forsåvidt sjå korleis "Magikerens mester" ikkje hadde verka på andre boka, men eg har av ein eller annan grunn alltid lurt på kvifor dei to titlene vart oversatt i to ulike retningar.
Det begynner å nærme seg ni år siden jeg oversatte den boka, så jeg må innrømme at jeg ikke husker absolutt alle detaljer rundt tittelavgjørelsen, men hovedgrunnen var vel det du er inne på -- at Magikerens mester ikke ville ha fungert. Det ville rett og slett blitt feil. Dessuten er det mulig at forlaget hadde en finger med i spillet når det gjelder tittelen også -- det er ganske vanlig. Titlene ble ikke så like hverandre som originaltitlene, nei, men begge har i hvert fall med magi å gjøre, så en viss sammenheng er jo beholdt. Man kunne kanskje tenkt seg noe à la Magikeren: lærling(en) og Magikeren: mester(en), men jeg vet ikke om det ville vært full klaff på norsk...
Men blir nok ikke med det alle første, holder på med Harry Potter 6 nå, og så kommer jeg til å bruke litt tid på å lese Gardens of the Moon.
