Jeg ser at mange av dere liker slaget (regner med at dre refererer til Dumai's Wells?
). Selv husker jeg med gru tilbake på første gang jeg leste denne scena, siden jeg ikke kunne fatte eller forstå hvem de svartkledde mennene var. Umiddelbart var jeg overbevist om at det måttte være Dreadlords, og at alle de "gode" var fortapte. Fortvila, ble jeg, fordi jeg ikke kunne se noen måte Rand, Perrin, og gjengen kunne redde seg unna slaktet fra. Heldigvis var det bare Ashamanene, men jeg var virkelig bekymra ei stund.
Mener forresten at dette er ei god bok, men det er lenge siden jeg har lest den, og ting flyter litt sammen. Mener det er her Mat et al. ankommer Ebou Dar og innleder sin søken etter Vindenes Skål, en meget langdryg og smått plagsom plottråd, som heldigvis er over nå. Bra er det dog at det skjer mye spennende inne i denne hovedsideplottråden.
Ellers er det jeg husker best fra forrige gang jeg leste LoC, at det var noen usannsynlig koslige scener når Min ankom Cairhien og traff Rand. Tror jeg likte dem.
Også den siste Ta'veren-interaksjonen jeg kan komme på fant sted her, og det er alltid spesielt å lese om møter mellom guttene, særlig når de har vært borte fra hverandre så lenge.
Alt i alt er det vel her situasjonen tilspisses - og på en meget bra måte. Selv om det kanskje ikke kom så godt fram her, mener jeg å huske at hver av de tre gangene jeg har lest LoC, så har jeg elska den. Nest etter TGH, er det favoritten min, et hesteøre foran WH og en haug av andre.
9, må det nesten bli.