Irritasjonsmomenter

[Terje]

Til tross for at vi gjerne skulle ønske det, er ikke Tidshjulet feilfritt. Vi har allerede et emne -- "Minst gode bok" eller noe i den retning -- som gjenspeiler deler av dette, men noen generell tråd hvor vi kan diskutere ting som irriterer oss i/ved Tidshjulet-bøkene og -fenomenet, finnes ikke.

Derfor denne.

[Faile]

glatting av kjoler og beskrivelsene av kjolene. innimellom blir det for mange av dem.

[Arandal]

Nei, ingenting er perfekt...spørsmålet er i hvor stor grad, alt er relativt, så spør du hva som irriterer folk ved Tidshjulet serien, vil jeg tro det er ingen fasit...personlig synes jeg at det kanskje til tider blir litt mye uviktig detaljer som blir så omhyggelig beskrevet at du kanskje legger litt for mye fokus på viktigheten i det...

[Morten]

Repetitivt, uoppfinnsomt språk og ditto beskrivelser. Noen eksempler:

1)

a) Carved and gilded, with huge lion's paws at the ends of its legs, the throne was a massive chair at the top of four white marble stairs, with a strip of red carpet leading up to it. The Lion of Andor, picked out in moonstones on a field of rubies, would have stood above Morgase's head whenever she occupied that seat.

b) Elayne walked slowly down the hall and climbed the white marble stairs to stare up at the gilded throne of Andoran Queens. The White Lion of Andor, picked out in moonstones against a field of rubies on the back, would have stood above her mother's head.

c) The Lion Throne no longer rested on a tall plinth like some trophy, either, but kept its proper place upon the dais, a massive chair, carved and gilded, but sized for a woman. The White Lion, picked out in moonstones on a field of rubies, would stand above the head of any woman who sat there.

d) the Lion Throne stood atop a marble dais, with red carpeting climbing the white steps from the red-and-white floor tiles. The throne was sized for a woman, but still massive on its heavy lion-pawed legs, carved and gilded, with the White Lion picked out in moonstones on a field of rubies at the top of its high back,

Greit, vi skjønner at tronen er utskåret og forgylt, har høy rygg og er prydet med månesteiner på rubinbakgrunn! Riktignok går det en stund mellom hver gang Jordan gir ut en bok, men trenger vi å få dette beskrevet så ofte -- og så likt hver gang??

2)

a) The light from the tall windows in the walls mingled with colored light from great windows set in the arching ceiling, windows where the White Lion alternated with portraits of early queens of the realm and scenes of great Andoran victories.

b) The huge windows overhead, depicting the White Lion of Andor alternating with the earliest queens of the realm and scenes of great Andoran victories, were indistinct with the night outside.

c) For some reason he looked up at the great vaulted ceiling, with its colored windows depicting battles and queens, alternating with the White Lion.

d) Clear afternoon light through the glassed casements in tall windows along the walls mingled with the colored light through the great windows set in the ceiling, where the White Lion of Andor alternated with scenes of Andoran victories and the faces of the land's earliest queens,

e) From large, colored windows set in the arched ceiling high overhead, the queens who had founded Andor stared down, their images alternating with the White Lion and scenes of the battles they had fought

Samme kommentar som over.

3)

a) The cries of hawkers and shopkeepers shouting their wares rose above the hum of the crowd even away from the terraced market squares.

b) Hawkers cried their wares, and shopkeepers called for people to examine the goods displayed on tables before their shops.

c) Wandering hawkers cried their wares, and shopkeepers standing in front of their shops shouted the excellence of their goods.

d) men and women already crying their wares,

e) Craftsmen hurrying about their trades and hawkers crying their wares from trays and pushcarts,

f) Hawkers cried wares from trays, and peddlers from pushcarts;

g) Hawkers and peddlers cried their wares, competing against the shouts of butchers and candlemakers,

h) Usually those markets were a cacophony of farmers crying their wares,

i) A few hawkers and street peddlers braved the chill to cry their wares,

Er det virkelig nødvendig å komme med nesten identiske beskrivelser av gateselgere som falbyr varene sine hver bidige gang en av hovedpersonene kommer inn i en by?

4)

- Silviana studied her, arms folded beneath her breasts,
- Barasine crossed her arms beneath her breasts and frowned at Egwene.
- Myrelle herself, sitting on a sturdy straight-chair in a silk robe
covered with red and yellow flowers, her arms folded beneath her
breasts,
- Edesina and Teslyn, arms folded beneath their breasts,
- Mistress Anan studied him with her arms folded beneath her breasts
- Birgitte sat down on the arm of the next chair and folded her arms beneath her breasts.
- Folding her arms beneath her breasts, Birgitte frowned at the map.
- Min slammed her book shut and folded her arms beneath her breasts.
- She set her jaw stubbornly and folded her arms beneath her breasts
- "Rand al'Thor," Min said angrily, folding her arms beneath her breasts,
- Egwene set down the pails of water and folded her arms beneath her breasts.
- "Don't be foolish, Toy," she had drawled in his tent, standing over him,
arms folded beneath her breasts,
- Tuon folded her arms beneath her breasts and looked up at him through
her long eyelashes.
- Dyelin, arms folded beneath her breasts, grunted sourly.

Alle disse 14 forekomstene er fra én bok (KoD). Gudene vet hvor mange det er til sammen i hele serien. Av og til lurer jeg på om Jordan har lagt inn en autokorrektur i Word som gjør at når han taster "fld arms" eller noe sånt, så blir det automatisk til "she folded her arms beneath her breasts". Jeg har faktisk lagt inn noen sånne selv som jeg bruker hyppig når jeg oversetter Jordan. Når jeg skriver "rph", f.eks., så blir det automatisk til "ristet på hodet". "Trps" blir "trakk på skuldrene". Sånt gjør folk fryktelig ofte i hans verden. Plagsomt ofte.

5)

Ellers rykking i fletter, glatting av skjørt, endeløse beskrivelser av kjoler og andre klær, broderier, kniplinger, av inventar, utskjæringer, forgylling, taklister, peiser, av folks høyde (inkl. hvor høy person A er i forhold til person B, eller om vedkommende er høy eller lav til X å være, hvor X er et folkeslag), øyenfarge, kroppsbygning, hårfarge, av hva slags blikk de sender hverandre ... Og behøver vi å få vite fargen på hestene hver bidige gang? Må han absolutt spesifisere roan, bay, sorrel, dun, dapple, piebald eller chestnut? Hvordan klarer andre forfattere seg uten slike beskrivelser og gjentakelser?

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er noen stor fan av Jordan, til tross for at jeg oversetter ham, og nettopp slike ting som dette er en av hovedgrunnene. Jeg har ofte lurt på hvordan fans av serien klarer å overse sånt. Synes de (dere?) virkelig at det ikke gjør noe? Blir de så overveldet av andre ting i bøkene at de ikke ser disse svakhetene? Eller er det fordi vanlige lesere kan skumlese eller til og med hoppe over de verste tilfellene, mens jeg som oversetter må få med meg hvert eneste ord? Jeg skjønner jo at en del slike beskrivelser er ment å ha en karakteriserende funksjon, og jeg har ikke noe imot detaljer så lenge det er en mening med dem, men ærlig talt -- det får da være grenser.

[Terje]

Personlig leser jeg ikke slike beskrivelser så nøye, og jeg husker dem i alle fall ikke fra gang til gang -- noe jeg kanskje skal være glad for, når jeg ser eksempler på hvor repetitiv han kan være -- i og med at det er meg revnende likegyldig hvordan ei trone ser ut, med mindre det er sannsynlig at trona som fysisk gjenstand vil spille en stor rolle i forhold til plottet. Dette medfører naturligvis at jeg går glipp av viktigere detaljer, og det er jo litt synd...

Enkelte, mer iøyefallende detaljer, som snorting, sniffing, flettetrekking, og slike ting, er det klart at til og med jeg legger merke til, men når jeg ser dem, snøfter jeg bare for meg selv, og fortsetter lesinga.


Uansett, det jeg først tenkte på da jeg kom på ideen om denne tråden, var måten forhold foregår på i Randland. To mennesker kan treffes én eneste gang, bli hodestups (og "hemmelig", da den andre parten sjelden vet om den andres følelser) forelska, for så å være borte fra hverandre i lang tid. Neste gang de møtes, er det nesten så de betror seg til hverandre som om de skulle vært gamle barndomsvenner. Særlig er det Rands forhold til Elayne som slår meg som noe merkelig slik, og selv om dette naturligvis er en karikert beskrivelse, virker det urealistisk. Men hva vet vel jeg om sånt...

[Ceres]

Jeg må si meg enig med Terje hva angår beskrivelsene, Morten. Selv skumleser jeg bøkenes mindre interessante partier i et tempo jeg nok ikke burde. Akkurat det med "beneath the breasts" har jeg også til tider tenkt på, men jeg har jo sluppet å telle etter hvor mange ganger det blir brukt og slikt... Jeg har også irritert meg litt over hvordan mennesker alltid blir beskrevet som så og så høye i forhold til hverandre. Har til tider moret meg med å tro det skal være noe for fansen å henge fingrene i. Spørsmålet blir jo da - hvem er den ultimate, høyeste persnoen, og hvordan kan de andre personene plasseres under... Uinteressant, jada, men også litt komisk og småartig. Faktisk på grensen til originalt... Hehe...

Det med kjærlighetsforholdet til Rand/Elayne er jo sært, ja. Spesielt tatt i betraktining en av Rands mulige framtider (snakker om portstenen som viste mulige framtider) der Rand var skytter i Andors hær, og aldri ble sammen med Elayne, til tross for at deres kjærlighet skal være "destined to be" eller noe i den duren. (Mer forståelig med Avi og Min dersom han ikke faktisk traff dem...) Men på en måte så synes jeg bare det er romantisk at man kan forelske seg hodestups like etter et møte, og det gjør ikke serien dårligere i mine øyne. Snarere hyggelig.

Det jeg har irritert meg mest over er hvordan mannfolk missliker kvinner og kvinner mannfolk. De anser hverandre som ullhoder og tenker lavt om hverandres intelligens til det motsatte er bevist. Og som resultat så blir det mangel på komunikasjon, og ekstra dramatikk. Vel, i noen tilfeller i hvert fall. Jeg synes også det er rart hvordan aes sedaiene i tårnet ikke anser intelligens som halvparten så viktig som styrke. Vel, kanskje det er en overdrivelse, men det virker rart for meg at man må være av en viss styrke for å bli ansett som et godt valg til sitter eller høyere verv. Og så virker det sært for meg at aes sedaiene alle blir betraktet som lumske vesen (også av aes sedaiene). Det må da være et utall aes sedaier som er dumme som brød, skal vi tro at styrken i kraften er likt fordelt i befolkningen med henhold til andre menneskelige kvaliteter.

Jaja...

[Morten]

Vel, pris dere lykkelige for at dere kan skumlese eller hoppe over de evinnelige beskrivelsene! Jeg legger nok ekstra godt merke til sånt fordi jeg må oversette det, men jeg tror nok jeg ville irritert meg over det som vanlig leser også. Etter min mening er det meste av det så påfallende at det er umulig å overse.

Men er en bok(serie) egentlig så veldig god når den inneholder så mange og lange beskrivelser som selv ivrige fans hopper over ...?

[Morten]

Cleavages. Jeg glemte cleavages.

- she wore her loose white blouse undone low enough to show considerable tanned cleavage
- and the deep narrow neckline showed her cleavage.
- The shawl defined her bosom more than she wished, and still exposed a bit of cleavage,
- her loose blouse unlaced to show considerable tanned cleavage.
- was cut low by Andoran standards, which meant it showed a hint of cleavage.
- like a wide silver collar supporting three small daggers, hilts nestling in her cleavage.
- and a narrow neckline deep enough to'show considerable cleavage.
- low enough to show cleavage,
- the hilt set with red and white stones nestling in her generous cleavage,
- with a close-fitting bodice that showed perhaps more cleavage than an Andoran queen would.
- Someryn, who had taken to wearing her blouse unlaced to show even more generous cleavage than Sevanna herself,
- Despite the marriage knife hanging into her cleavage,
- He had no desire at all to look at the marriage knife nestled in her generous cleavage.
- dangling into her cleavage on a thin gold chain
- and the cut of her bodice revealed rounded cleavage to equal Riselle's.
- though the thick, dark braid pulled over her shoulder and nestled in her cleavage kept the exposure from being too great.
- the hilt with its red and white stones snug in the cleavage exposed by the narrow plunging neckline
- plump sun-dark cleavage exposed by a blouse unlaced halfway down her chest
- There were no deep necklines exposing cleavage here,
- arms folded beneath her breasts in a way that increased the generous cleavage displayed by her plunging neckline. -- Både cleavage og arms folded beneath her breasts!
- the marriage knife dangling hilt-down into her round cleavage,
- The silk was not so deeply cut as Ebou Dari fashions, yet still would display a little cleavage;
- where her creamy silk blouse showed a touch of cleavage,

Gud bedre.

Nå er riktignok dette noe som den ene halvdelen av verdens befolkning er noe mer opptatt av enn den andre, men ærlig talt ... Dessuten finnes det andre adjektiver enn generous og considerable også.

Ja ja. Dagens oppgitte sukk fra meg.

[Terje]

Nja, hvor "god" Tidshjulet egentlig er, kan diskuteres. Selv er jeg litt usikker på hvordan slikt måles, men siden jeg synes serien er fengslende, underholdende og på mange måter mangefasettert (på den måten alle tolvbindsverk er det ), gir jeg egentlig katta i hvilke "litterære kvaliteter" serien måtta ha og ikke ha. Den er ikke banebrytende på noe vis, den er ikke så veldig "dyp" (selv om historien i seg selv kan karakteriseres som både bred og dyp, selv om den nok er bredere enn den er dyp, på det viset -- hvis det overhodet er noen som forstår hva jeg mener med dette ), og forfatteren er ikke blant de beste, i forhold til utførelse av bøkene.

Men plottet liker jeg, selv om det er det arketypiske i episk fantasy. Jeg har sansen for bakhistorien, og måten Jordan låner fra og setter sammen forskjellige kulturer, hendelser, o.l. Dette siste er heller ikke særlig originalt, men så sa jeg også at jeg liker måten han gjør det på, og resultatene han får, snarere enn at han gjør det.


Dessverre bruker han for mye tid på ting som kan virke uvesentlig. Jeg har ingenting imot at han forviller seg ut i underplott, så lenge de løses i løpet av ei eller to bøker -- kidnappinga av Faile et al., og Vindens Bolle (eller hva pokker den heter på norsk ) er eksempler på underplott han brukte for lang tid på å løse. En del beskrivelser kommer også innunder dette punktet.

Videre er det ganske plagsomt at han hele tida hopper fra underplott til underplott -- når noe er i ferd med å skje ett sted, hopper han til ett annet. Det gir hele historia ei nokså lite tilfredsstillende følelse, da leseren blir sittende igjen med en hel masse informasjon han/hun må lagre til senere, og som han/hun sikkert glemmer, fordi det tar så relativt lang tid før løsninga på underplottet kommer, og da det endelig kommer, har informasjonen om det som ledet opp til det, blitt borte, og er erstatta med informasjon om andre underplott.

En veldig billig måte å skape "suspense" på, spør du meg.


EDIT: Cleavage, ja. En tidløs klassiker...

[Sauegjeteren]

Vel.

Angående tronen skal jeg være enig i at den er unødvendig mye skissert. Hvis f.eks. Elayne ser på den er egentlig ett flyktig blikk nok, hun har da sett den før.

Angående Slottet i Andor: Det er også litt interessant å se hvordan karakterene utvikler seg, og hva slags synspunkter de har på det. I de første bøkene var jo Rand himmelfallen over alt som lignet på rikdom, Matt takserte alt han så og Perrin så seg om etter nærmeste kro/smie. Senere har de samme personene blitt vant til rikdom, gidder ikke taksere siden han uansett har råd, og ser etter nærmeste kro/smie.

(Og nei, jeg ser ikke ned på Perrin eller synes han er kjedelig fordi han ikke har forandret seg så mye og er jordnær.)
¨
Angående markedene: Det gjenspeiler også litt POV, men ikke så mye. Men det er jo også noe iøyenfallende med en gang man kommer inn i en by. Det gjør også at man legger veldig godt merke til Indrebyen i Cairhien, der det var beskrevet store forskjeller i Den store jakten. Men joda, de trengs ikke.

Så kommer vi til armfoldingen. Unødvendig mye ja, og Jordan karikerer nærmest alle kvinner i serien, og litt det samme med menn, selv om jeg ikke har noe godt eksempel i farta.

Faktisk så legger jeg ikke merke til lange beskrivelser. Enten det er fordi jeg faktisk liker kniplinger, er sløv eller hopper over det uten å tenke over. Men som jeg sa til en venn da jeg skulle anbefale serien: En som kan beskrive ett sverd over halvannen side og likevel få det til å bli bra, han må da være god. Senere har jeg måttet modifisere. Det er ikke mer enn ei halv side. Men jeg synes det er fint likevel jeg.

Flettenapping er med og gjør Nyn, men så mye av den trengs ikke, sant nok.

Høyde har jeg tolket som noe de fleste i Randland tenker på og bedømmer utifra. Blant annet er det vel Sammael (?) som nesten var like god som Lews og nesten like høy som Lews. Han tror folk ser ned på ham for det, men det er jo hans egenskapte holdning, men ett sted må det vel komme fra? Matt tenker også på høyden sin da han blir mobbet av Shaido-jomfruen og senere da han tenker på at han har kjempet både med og mot Lews/Rand (gudene vet hvordan han vet hvem han er fra gang til gang) og vært både høyere og lavere enn ham.

Kløft? Det brukes noe, men ikke plagsomt mye synes jeg. Og i Matt's POVer er det bare berikende. Det er med og skaper Matt synes jeg. Men at Perrin skal bruke så mye tanker på det? Tsk tsk. Er han ikke så hengiven som han gir inntrykk av?

Og Terje: Vindskålen underplott? Været er jo sentralt alltid, i de fleste sammenhenger, i mange serier og hos andre forfattere også.

[Eivind]

Cleavages. Jeg glemte cleavages.

…

Gud bedre.

Nå er riktignok dette noe som den ene halvdelen av verdens befolkning er noe mer opptatt av enn den andre, men ærlig talt ... Dessuten finnes det andre adjektiver enn generous og considerable også.

Ja ja. Dagens oppgitte sukk fra meg.

Hehe, det kan bli litt mye ja.

Men, når du oversetter, velger du å bruke det samme adjektive for generous og considerable hver gang, eller gjør du språket mer variert?

[Morten]

Cleavages. Jeg glemte cleavages.

…

Gud bedre.

Nå er riktignok dette noe som den ene halvdelen av verdens befolkning er noe mer opptatt av enn den andre, men ærlig talt ... Dessuten finnes det andre adjektiver enn generous og considerable også.

Ja ja. Dagens oppgitte sukk fra meg.

Hehe, det kan bli litt mye ja.

Men, når du oversetter, velger du å bruke det samme adjektive for generous og considerable hver gang, eller gjør du språket mer variert?

Nei, jeg prøver å være trofast mot originalen og ikke gjøre språket verken bedre eller mer variert enn det er.

[Terje]

Og Terje: Vindskålen underplott? Været er jo sentralt alltid, i de fleste sammenhenger, i mange serier og hos andre forfattere også.

Etter min mening er det et underplott, ettersom det ikke direkte inngår i Rands strategi for å slå Den Mørkeste. Indirekte er det mer sentralt, i og med at hvis været er elendig, overlever færre, og Den Mørkeste vinner. Men underplott, absolutt.

[Siri Sedai]

Ja, jeg har også sukket litt over endeløse gull- og sølvbroderte whatever....... men...... jeg får litt pigger av dette temaet her. For hvorfor har jeg i det hele tatt funnet frem til dette nettstedet. Jo fordi det er noe spesielt med WOT, en kjent verden, og jeg føler absolutt et savn nå når jeg har lest de ut. Vet ikke..... men detaljene, selv om det tar litt av, gjør det vel sitt til at en lever seg mer inn i det.
Så kanskje det som tilsynelatende virker irriterende, er noe av det som hever den.


....eller er dette bare det beste nettstedet...?


Og Morten: Hvor langt er du kommet? Fikk ikke med meg alle detaljene på Engelsk....savna de!!!!

[Lothair Mantelar]

Det er mange ting som irriterer meg i WoT. Noe av det verste er den konstante beskrivelsene av rom, gater, mennesker etc etc. Og da mener jeg ikke det eksemplet som Morten beskriver med the Lion Throne, men de dagligdagse eventyrene til alle figurene i boka. Er det virkelig nødvendig å bruke halvannen side på å beskrive et eneste rom? Når jeg er ferdig med å lese beskrivelsen så har jeg allerede glemt de fleste detaljene, og da faller det meg fåfengt å bruke så mye plass på det som RJ gjør.

Flettenappinga til Nynaeve er selvsagt meget irriterende (men det er jo også Nynaeve, så det passer rollefiguren godt). Elaynes syting, Perrins tøffelhelt humør, figurenens delvise manglende logiske evner (spesielt Rands) og m.m. er teethgrinding irritating.