Siri Sedai wrote:likte også filmen......som film, men jeg vet ikke om jeg synes det var så mye Bond ( kun de pene damene og kjolene minnet deg på at det faktisk var en Bond film)
Jeg synes Bond skal ha litt duppeditter og litt romskip og litt sånn... og den slutta trist da...snufs!!!
Ja! La oss gi Craig en masse science fiction utstyr slik at filmen og handlingen blir helt utrolig ( i ordets rette forstand ) og latterlig. Det hadde vært konge, det!
Um... Bare de pene damene? Ingenting er "bare" med Eva Green, og hvis det hadde vært "noe" "bare" med henne, hadde det vært enda bedre.
Jeg kan ikke si meg enig med at Casino Royale ikke minnet meg om Bond. Ok, den minnet meg ikke spesielt om de seneres år fadese bond-filmer, men jeg for min del synes det er et pluss. Jeg er rar sånn sett...
But neither the conductress nor the passengers were amazed by the most important thing of all, namely, that a cat was not merely getting on a streetcar, which wasn't so bad, but that he intended to pay his fare! - Mikhail Bulgakov
Den er da virkelig god, beste siden Goldfinger. Daniel Craig hever nivået på Bond, jeg trodde MI serien hadde tatt over det markedet nå.
Brosnan lignet kanskje mer på Bond, men Craig utstråler Bond. Får frysninger på slutten:
"My name is Bond, James Bond"
Jeg savnet ikke duppedittene, selv om jeg synes det var det tøffeste med Bond når jeg var yngre. John Cleese syns jeg heller ikke klarte å erstatte den gamle Q.
Eva Green var grei nok, men fantastisk? Neh, Bondpiker blir aldri mer enn eyecandy, og hun var kun gjennomsnittlig.
Har forresten vaert paa museum her i India i det siste. Sett bilen Bond brukte i Octopussy. Hehe... Naar vi kommer hjem skal det arrangeres en bondkveld. Gleder meg.
Virker som om Eva Green og Daniel Craig liker å jobbe sammen, ser på imdb at de skal spille mot hverandre i filmatiseringen av fantasyboka til Philip Pullman - His Dark Materials: The Golden Compass.
Den beste Bond-filmen så langt mener jeg. Likte at han var litt mer sympatisk og emosjonell, og ikke så forbanna mannssjåvinistisk. Parkour-scenen i begynnelsen av filmen må være en av de beste jeg har sett, helt rått altså.
"Destiny is not a matter of chance, it is a matter of choice. I choose my own destiny."
og den slutta trist da...snufs!!!
