Farmen – et RPG

[Sisnera]

Da er vi i gang


Hovedlista:
Matt
Rand
Perrin
Egweene
Nynaeve
Asmodean
Tuon
Mazrim Taim
Moiraine
Bergithe
Elaida
Halima

Reglene:
Hver uke har tre av deltakerne roller som storbonde, førstekjempe og andrekjempe. Storbonden blir valgt av deltakeren som ble slått ut sist uke. Førstekjempen blir valgt av storbonden, og førstekjempen velger andrekjempe. Andrekjempen velger så en gren, før første- og andrekjempen møtes i en tvekamp, der taperen må forlate gården (farmen).

Hver uke har deltakerne et ukes-oppdrag de skal løse. Hvis de greier det vil storbonden få en finalekniv, og deltakerne vil få en sum penger de kan handle mat for.

I tvekampen kan det kjempes i seks grener: bryting, kunnskap, staurbæring, øksekast, slegge og saging.



Rand:
Opprinnelig bondegutt, men nå en opplåst type som er gift med Elayne, Min og Aviendha som alle kjemper om hans å være hans yndlings kone. For tiden er kanskje hans farligste fiende Taim, men vi må ikke glemme den Mørkeste og, men han er utestengt fra Farmen akkurat som han er fra alle andre morsomme steder som f.eks. verden..

Matt:
Enda en opprinnelig bondegutt med draget på damer og en skikkelig ablegøyer. Sliter for øyeblikket med sin utpekte Tuon, som han ikke vet hva han skal gjøre med. Det verste han vet er å komme i dametrøbbel, noe som har hendt ham gang på gang, og han er samtidig en stor gambler med mye flaks.

Perrin:
Den siste som og er opprinnelig bondegutt. En tidligere smedlærling/smed, kraftig bygd, og samtidig en rolig, sindig tye som tenker gjennom ting. Noen ganger tenker han kanskje ting gjennom litt vel mye og han er og veldig forsiktig, noe som ikke alltid er det smarteste. Hvordan vil disse egenskapene funke på Farmen?

Egwene:
Amyrlin for de rebellske Aes Sedaiene og en skikkelig bossy leder. Hun kan få mange til å gjøre som hun vil, men hennes store svakhet på den fronten er sure gamle rosiner av damer som kjemper mot henne i Hallen. Hun har vært avstandsforelsket i Gawyn Trakand lenge, noe som får henne til å gjøre mye rart.

Nynaeve:
Som en profilert person med høy makt som Den Kloke i Emondsmark og nå som en av de kvinnene sterkest med Kraften hater hun de som prøver å være bedre enn henne. Hennes store kjærlighet men også hennes store svakhet er Lan. Hun føler hele tiden at hun har ansvaret for å må passe på de andre bondegutta og Egwene.

Asmodean:
Som en av de Fortapte forventer alle at han skal være den ultra-slemmingen, men Asmodeans innerste lidenskap er musikk og kunst, og de eneste han hater virkelig er alle andre musikere, kunstnere og de Asmodean anser som forsøk på musikere og kunstnere. Han har sine mørke sider, men ganske rolig til en Fortapt å være.

Tuon:
Enda ei som er ganske bossete, en konkurrent til de mange andre sjefete kvinnene på Farmen. Med sine merkelige skikker og enda mer merkelige utseende skiller hun seg noe ut. Hun vil ha kontroll over det meste og dette innebærer og Matt.

Elaida
Mener alle skal tilbe henne og høre på henne. Har en torn i foten til Egwene, og et av hennes mål er å få Elayne over til hennes side. Vil gjerne binde til seg alle menn som kan lede kraften, selv om hun hater dem av hele sitt hjerte. Leter også etter en putevenn. Vil aldri finne på å gjøre noe fysisk arbeid, men mener de fleste kan endres ved nok banking, noe hun heller ikke utøver selv, men hun liker å se på.

Halima
Penere enn de aller fleste, og veldig klar over det. Utfordrende kledd flyr hun rundt og flørter med gutta.

Spoiler

Hun kan lede den mannlige delen av kraften, og liker å lure både kvinner og katter med sine evner. Tørr ikke lede kraften rundt menn med evnene.

Er veldig konkurranseinnstilt, og har mye av en manns hovmod og væremåte.

mazrim taim
En man med kaldt blod i årene. han går ikke av veien for å drepe, og er spiller gjerne hvis han tror at han kan få et større utbytte av det. En ond person med mange løyner, som så godt som alltid er ute etter makt

-----------------------------------------------------------

Er det noe mer vi trenger da? Bortsett fra at en av moderatorene åpner en tråd som vi kan skrive i.

Ellers tipper jeg alle skjønner hvor grensa går... Eller trenger vi etiske regler også??

[Sisnera]

Dag1 morgenen

Det er første dag på farmen, og alle deltagerne nærmer seg gården. Der står Gaute og venter på dem og ønsker dem alle velkommen. Matt, Rand, Egwene, Perrin og Nynaeve føler seg hjemme allerede før de første skrittende har nådd tunet. Bak dem kommer Moiraine og Bergithe som tar det hele på en rolig måte. De fleste av de andre virker som om finner seg til rette på sin litt spesielle måte. Men bakers kommer Elaida og Toun, begge ser ut til å mistrives meget, spesielt Elaida sliter siden hun må bære alle de fine silkekjolene sine selv.

Gaute forklarer reglene på gården og sier at de første dagene nå skal de få til å finne seg til rette. På gården er det en hovedbygning med sengeplasser til alle sammen, kjøkken og et rom med et stort spise bord. På motsatt side ligger et hus som tydeligvis er Storbonde huset, og er hele to etasjer. Flaggstanga står mitt på tunet hvor det også er et bord. Litt nedenfor står det et vånings hus hvor det er plass til noen dyr, noen høner går inngjerdet litt nedenfor, og en hest beiter fredfullt i sin lille inngjerding, noen geiter kan skimtes i skogen, og to kuer står ikke så langt unna hesten. Man kan se vannet fra stedet de står og det er nok noen drøye fem minutter å gå ned ditt. Like ved porten inn mot gården står det et ganske falleferdig stabbur. Gaute sier også at det skal være en storbonde, og det skal de få lov til å velge i kveld etter at de har blitt litt bedre kjent.

Med en gang Gaute er ute av syne begynner intrigene. Bonde folkene er straks enige om at de skal stemme Rand alle sammen, og de holder seg litt for seg selv og finner sine respektable sengeplasser inne i huset. Men det begynner jo snart å bryte og diskusjoner blant resten, Elaida vil ha storbonde huset, UANSETT, Men det vil Taim også. Moiraine prøver febrisk å megle i mellom dem, mens Toun har merket noen lange blikk fra bonde gutten Matt hvor hun ser sitt snitt til å kanskje få et parti. Asmodean blir en smule skremt av all kjeglingen og setter seg på trammen og begynner å spille litt fløyte. Halima prøver å få napp hos bonde guttene ved å sjarmere dem. Bergithe støtter straks Egwene som hun kjenner litt fra før før hun går i utkanten for å se på skogen og hvordan den vil være å forsvare ved et angrepet.

Ingen mat har kommet på bordet og ingen enighet har oppstått når de alle møter Gaute sent på kvelden. Toun egler seg innpå Matt, og alle venter spente.

[Shallis]

Dag 1 Kvelden
Gaute ber alle sammen skrive hvem de har stemt på på en lapp, litt Robinson-style, men for å skape litt drama må alle sammen vise sin egen lapp.

Rand stemmer på seg selv, i egen egosentrisk stil.
Perrin stemmer også på Rand, fordi han ikke ser på seg selv som en leder.
Egwene stemmer også på Rand.
Bergithe har missforstått beskjeden fra Egwene og stemmer på… Egwene.
Matt er så sulten at han har mistet sans og samling, og stemmer på Tuon.
Tuon stemmer selvfølgelig på seg selv.
Nynaeve stemmer på seg selv, for hun mener at ingen av de andre er egnet.
Halima stemmer på Nynaeve, for hun skjønner at hun ikke har sjans og vil heller ha en kvinne enn en mann, da hun mener hun kjenner begge deler.
Elaida stemmer på seg selv.
Og Moiraine stemmer på Egwene, av uante kanskje synske grunner.
Mazrim Taim mener Nynaeve er den peneste av jentene og stemmer på henne.
Asmodean stemmer blankt, da han er redd for å gjøre noen sinte.

Gaute blir sint på Asmodean og sier at han må sove i det falleferdige stabburet natten over.
Dette gir resultatene:
Rand: 3
Egwene: 1
Tuon: 2
Nynaeve: 3
Elaida: 1

Og etter mye om og men velger Asmodean Rand som storbonde, for han syns Nynaeve ser så stygt på han.

Når de kommer inn ber Rand jentene lage mat, og slenger seg selv på sofaen og ser på seg selv som en Konge. Jentene blir kjempesinte, alle kjekler i en time før alle må legge seg sultne.

[Chriz]

Dag 2 - Morgenen.

Sola smyger seg over åsene ved Farmen, og som den bondejenta Egwene er, står hun tidlig opp for å melke kuene... Etter at det er gjort ringer hun i vekkerbjella som henger ved inngangen til hovedbygningen. Deretter går hun for å hente vann. Bergithe, som sto opp enda tidligere for å se enda mere på terrenget, slår følge med henne.

Asmodean våkner og hører en knakende lyd, før senga, som kun består av råtne planker, knekker sammen og han lander i en sølepytt under senga. Dette gjør han umiddelbart mørkere til sinns men han gjør som alltid, setter seg på trammen og spiller harpe.

Etter litt om og men, kommer alle deltagerne seg opp og de samles i kjøkkenet i hovedbygningen til frokost. Men selvfølgelig er det ikke noe frokost... for andre enn Egwene og Bergithe som har fått tak i både melk, vann og korn, og har klart å lage seg en enkel grøt. Høylytt diskusjon bryter ut umiddelbart. Egwene mener alle bør gjøre seg fortjent til grøten ved å jobbe ordentlig for det. Dette støtter Bergithe og de andre bondefolka er enige. Både Elaida og Tuon mener de ikke skal behøve å gjøre noe da det sier seg selv at de SKAL ha mat uten spørsmålstegn ved det. Det andre holder seg nokså taus. Da de snur seg for å be storbonden avgjøre, ser de at han ikke er der, han har ikke stått opp!

Ruset på seier etter å ha blitt valgt som storbonde, har Rand sovet godt i den flotte senga si, og ikke brydd seg om vekkerbjella, da han bestemmer likevel. Han får tenkt seg om når nesten alle sammen tropper opp i huset til storbonden og drar han ut av senga og til kjøkkenet. Når de kommer dit ser de at grøten er nesten borte! Litt lenger unna sitter Elaida og Mazrim Taim sitter der og sutter på fingertuppene sine, mens de ser ondt på hverandre... men ingen rekker å reager før bjella ringer ute på tunet. Det er Gaute.

Alle deltakerne stiller seg ute på tunet, klare for å få sitt første ukesoppdrag.
«Rand... du blei valgt til storbonde i går, hvordan føles det?» Rand sto der, med hardt blikk, og så i bakken.
«Det føltes helt topp. Jeg kan herske, jeg kan bestemme, det er det jeg ble født for er det ikke det?» Han ser opp på Gaute, som umiddelbart går over på oppdraget.
«Denne ukes oppdrag er et enkelt et, det burde det i alle fall være, sånn at dere fremdeles kan venne dere til hvordan det er her. Dere skal befolke gården.»
Deltagerne ser spent på hverandre, Elaida og Tuon ser ut som om de angret på at de ble med her, mens Nynaeve og Egwene er ivrige som aldri før.
«Det fins 6 geiter på engene rundt innsjøen nedenfor Farmen, de skal dere få inn hos dere. Dere skal dele dere inn i par, og det paret som har den mest kreative måten å fange inn geita på, vinner immunitet mot å bli valgt som førstekjempe, som skal velges allerede i kveld. Dere klarer ukesoppdraget dersom dere fanger inn geitene, og sørger for godt med mat og drikke til de, slik at de er i like god stand på slutten av uka.» Elaida har mord i blikket. Moiraine og Tuon er ikke langt etter... Både Mazrim Taim og Rand ser ut som to kalde steiner der de står, harde i fjes begge to. Men Gaute er ikke ferdig enda.
«En annen viktig del av grunnarbeidet med å drive en gård er å sørge for mat. Dere skal ha tre måltider for dagen. Klarer dere det, og det med geitene, får storbonden den første ukas finalekniv, og dere kan få inn matvarer dere ikke har god tilgang på her. Lykke til.»
Han begynner å gå, før han stopper og snur seg: «Og, en ting til... ingen bruk av kraften på alt som angår geitefanginga... jeg sa lett, det skal ikke være kjempelett.» Gaute forsvinner nedover tunet og bort fra Farmen.

Rand tar ordet med en gang:
«La oss dele inn i par nå og få det unnagjort.» Og med det var kjeklinga igang igjen. Tuon drar med seg Matt med en gang, Bergithe blir par med Egwene, mens Rand blir med Perrin, for de kjenner hverandre godt. Elaida vil ikke være par med noen, hun insisterer på å være alene. Hun ender da til slutt opp med Asmodean fordi ingen vil/tør være på par med han. Moiraine ønsker å være på par med Nynaeve for å kunne bøye henne etter sin vilje, men Mazirim Taim har fått dilla på Nynaeve. Mens Moiraine og Mazrim krangler om det, klarer Halima på uvisst måte å overbevise Nynaeve om at de skal være på par. Moiraine og Mazrim ender da opp sammen da ingen av dem vil være på par med Asmodean og Elaida ikke vil være på par med noen. Parene ble som følger:

Rand – Perrin
Egwene – Bergithe
Matt – Tuon
Moiraine – Mazrim
Nynaeve – Halima
Elaida – Asmodean

(Den neste kan enten fortsette på dagen eller hoppe rett til kvelden...)

[Leowilde]

Dag 2 – morgenen og utover dagen

Da de skal til å begi seg av sted mot enga, kommer Mentor tuslende inn på tunet.
«Før dere tar fatt på oppdraget,» sier han, «skal jeg gi dere litt informasjon om geitesanking.»
Rand løfter et øyenbryn mot ham; det er da ikke verre enn å sanke sauer, og det kan han jo alt. Egwene og Bergithe nikker tankefullt mens de lytter til informasjonen. Bergithe mener den kan komme til taktisk nytte senere. Moiraine og Mazrim er lukkede bøker, der de stirrer alvorlig på Mentor. Nynaeve bekymrer seg for hvordan Matt skal klare oppdraget, og glemmer å høre etter. Elaida og Asmodean har sneket seg i forveien for å tyvstarte.

***

Nede på enga forsøker Perrin å lede den utvalgte geita mot skogholtet, hvor Rand ligger og ser på skyene. Dyret følger etter en stund, før den går lei og setter seg ned. Perrin skyver og dytter på geita, som koser seg med gress og løvetann, og nekter å rikke på seg. Rand snur seg over på siden og gransker innsjøen.

Egwene og Bergithe har lagt seg i bakhold på den andre siden av enga, og diskuterer strategi. De velger seg ut en geit, og Bergithe stikker en fuktet finger i lufta for å finne vindretningen. Hun vil skyte geita med buen, helt til Egwene minner henne på at den skal være levende og i god form. De ender opp med å kaste lasso, vevd av gress og strå, og leier fornøyd geita i bånd tilbake til Farmen.

Matt spiller terninger med Mentor, og slår fem seksere. Han vinner en geit. Sur fordi hun ikke fikk noen viktige innspill i geitesankinga, stamper Tuon tilbake til Farmen med Matt og geita på slep.

Moiraine og Mazrim krangler om hvorvidt geita skal overtales eller skremmes til Farmen, og ender opp med å prøve begge deler. Geita blir skeptisk, og løper sin vei.

I den tro at de leter etter urter som egner seg som lokkemat, går Nynaeve sammen med Halima gjennom skogholtet. Egentlig følger de etter lag 1. Halima speider med stjerner i blikket, og får øye på en strevende Perrin nede på enga. Hun sirkler seg inn på den unge smeden, vifter ansiktet sitt dydig med hånden, og blunker bedårende mot ham. Mens Perrin er opptatt med å se alle andre steder, nasker hun geita og skynder seg av sted med den.

Siden de kom til enga før de andre, har Elaida og Asmodean hatt god tid til å se seg ut den perfekte geita. Asmodean prøver å lokke den til seg ved å spille ”Blåmann, blåmann, bukken min” på fløyte, men geita viser seg å være tunghørt. Etter gjentatte mislykkede forsøk fra den mannlige halvdelen av laget, bestemmer Elaida seg for å bruke kraften allikevel. Hun løfter dyret fra bakken med solide strømmer, og lar den sveve tilbake til farmen, uten att hun trenger å løfte en finger.

Asmodean er fornærmet over Elaidas negative respons på fløytespillet hans, og sladrer til Gaute.


(Hvem er neste? )

[Shallis]

Samme ettermiddagen

Nynaeve er veldig forskrekket over at Perrin ikke fikk noen geit, og når hun finner to geiter stående på andre siden av innsjøen trasker hun av gårde, lokker dem med noen urter fra det store utvalget hun har i pungen sin, og går fornøyd hjemover. Hun tror at den andre geita må være den Egwene skulle fanget, og når hun finner ut at det var Moiraine og Mazrim sin, blir hun først hvit i ansiktet, og så rød og videre lilla, før Egwene minner henne på å puste igjen. Egwene og Bergithe kom tidlig tilbake og har bakt honningkaker uten honning ettersom det var det eneste Egwene lærte å lage av sin mor. De fleste er ganske fornøyde etter måltidet.

Når kvelden nærmer seg, presser alle seg inn i det falleferdige stabburet, for å velge Førstekjempen. Gaute kommer inn i stabburet med et strengt blikk, og forklarer fort at Elaida har jukset. De andre mumler forskrekket, og skuler stygt. Gaute sier videre at Egwene og Bergithe vant konkurransen, og at Nynaeve får en pris for å hjelpe de andre, som hun kanskje får bruk for senere. Ingen skjønner egentlig hva prisen var for noe. Elaida får i straff å sove i stabburet, sammen med to geiter. Når de kommer til valget av Førstekjempe velger Rand Elaida, litt fordi han skjønner at det gjør han mer populær, men mest fordi han ikke liker det rød sjalet han har sett i kofferten hennes. De andre nikker enig.

Plutselig blir Gaute helt slapp og når han reiser seg har han helt svarte øyne. Han ler høyt og stygt og sier at de som trodde ukesoppdraget var over, burde skamme seg. Befolke gården betyr ikke bare geiter, ler han videre, og begynner å ramse opp de andre dyrene de må finne.

5 Høner
1 Ku
1 Gris
og 2 tamme duer.

Det kommer en bitteliten flamme ut av øynene og munnen til Gaute, og de andre ser undrene på ham. Asmodean mumler stille og man kan så vidt oppfatte ordene ”Ishy”, ”dårlig dekning”, og ”fucking bondeland.” De andre ser oppgitt på hverandre og skjønner at dette blir nesten umulig. Alle går til sengs stresset, og slitne etter den rare dagen på farmen.

[Chriz]

Dag 3

Gjenværende deltakere:
Matt
Rand - Storbonde
Perrin
Egwene
Nynaeve
Asmodean
Tuon
Mazrim Taim
Moiraine
Bergithe
Elaida - Førstekjemper
Halima
(Vi kan ha denne lista for hver nye dag, ikke for hvert nye innlegg, som er foreslått..)

Morgenen:
Farmen har ingen hane ennå, så det er ingen hane som galer, på det som ser ut som en idyllisk farm. Dette er, vel å merke, kun fra utsiden. Egwene har i dag fått med seg Nynaeve opp og ut for å melke kuene, stelle dyra og vekke de andre. Bergithe dulter som vanlig etter Egwene uten å helt skjønne hvorfor. Men de er ikke de eneste som er oppe så tidlig. På vei ut mot vanntjernet finner Nynaeve Halima og Asmodean.
De vil ikke fortelle hva de driver med når Egwene spør, og de gir hverandre bare et internt blikk og forsvinner mot Farmen, Asmodean spillende på fløyta si og Halima på en strenende sur måte. Egwene og Nynaeve står og ser etter dem, hver for seg undrende på hva i alle dager det der handlet om.

Tilbake på Farmen har Elaida karret seg opp etter en søvnløs natt. Inne på stabburet fantes det aboslutt ingen slags seng, så hun hadde måttet lage seg en av halm og strå. Denne halmen ville imidlertid også geitene ha, så hele natten ble en innbitt kamp mellom Elaida og de to geitene. Og hun kunne ikke drepe dem uten å ødelegge mer for gjengen. Derfor endte hun med å sette dem på taket av låven, siden det var det første stedet hun kunne komme på at de ikke ville stikke av fra. Elaida tumler ut på gårdplassen og ringer lenge i vekkerbjella sånn at alle de andre på Farmen skal ha det tilnærmet så fælt som henne. En etter en stubber de andre deltakerne seg ut, og ser stygt på Elaida. Egwene og Nynaeve kommer tilbake med vann og setter straks i gang med å lage skikkelig bondemat, havregrøt. Hele gjengen ser på de to som morgenens frelsere, mens de samtidig ser surt på Elaida. Elaida på sin side, grunner på hvem hun skal velge som ukas andrekjempe, som hun skal velge neste dag. Hun bestemmer seg for at det må bli enten Egwene eller Nynaeve. Hun lurer på om hun kan få en av dem på sin side, for å legge den bekymringen til side.

Etter frokosten deklamerer Rand at de sammen skal jobbe med ukesoppdraget frem til middag. Kjønnsdiskriminerende som han er, bestemmer han at mennene skal ut å fange dyr, mens kvinnene skal bli igjen og stelle gården. Da Rand, Matt, Perrin, Mazrim og Asmodean skal til å forlate Farmen begynner Halima å gå sammen med dem, før hun tar seg i det, og løper inn i storbonde-huset, antagelig for å rydde.
Moiraine, som ikke kan noe særlig om gårdsdrift, tar likevel styringa, for å gjøre seg bemerket hos kvinnene. Hun setter Elaida til å rengjøre stabburet og stelle de to geitene hennes, som Halima døpte Aran'Gar og Osan'Gar for henne. Nynaeve, Tuon og hun selv skal rengjøre hovedhuset, mens Egwene og Bergithe skal ta resten. Med et lite blunk til Egwene sier hun at de kan bruke alle hjelpemidler, med sitt Aes Sedai-tonefall.

Med Kraften som hjelpemiddel går alt som det suser, og til og med Storbondens Hus er prikkefritt, selv om det kun er Halima som har gjort noe der. «Fantastisk sekretær» mumler Egwene, mens Halima står der med sitt lure smil og glimt i øyet. Alle dyra utafor er i god helse, men de to geitene til Elaida står det ikke så bra til med. Etter at de er ferdig med arbeidet, drar kvinnene for å se til Elaida.

Elaida selv er oversmurt med møkk, og skriker at hun har blitt skjermet fra Kraften og stengt inne i stabburet ved bruk av Kraften! Og det av en av mennene! Alle kvinnene ser rart på hverandre, men Moiraine ser at Halima , av en eller anne merkelig grunn, ser skyldig ut. Dette kan hun ikke skjønne, og akkurat da skriker Elaida fortvilet at hun er fri, og løper ut i skogen, med et desperat blikk i fjeset. Hun kommer ikke langt før de hører et fall og et skrik, så kommer hun krypende tilbake, og drar seg selv inn i senga si i hovedhuset. Kvinnene ordner i stand stabburet, det eneste de mislykkes med, er å få geitene ned fra taket, det får de ta etter middag, for akkurat da kommer mennene tilbake til Farmen.

De 5 mennene ser dradde ut i fjeset og Rand mumler noe om «Tamme, du liksom. Blod og fordømte aske!» Den eneste som ser fornøyd ut er Matt, som holder to høner etter føttene. Det blir middagen den dagen, annonserer Moiraine, som nå virkelig begynner å gjøre seg bemerket.

(16/9 - la til førstekjempe i oversikten)

[Sisnera]

Dag 3, ettermidagen

Utrolig nok hadde ikke kvinnene oppdaget geitene på taket før mennene kom tilbake. Og Matt klarte å slippe den ene høna i forundring over at Geitene befant seg på taket. Asmodean utroper forundret.
” Jeg viste ikke at geiter kan fly!!”
Resten ser dumt på ham. Perrin kaster seg etter høna og klarer å få tak på a, han og matt setter dem inn i en ledig bås i fjøset siden de ikke har noen hønsegård ennå. De begyner straks etter på en høylytt diskusjon om hvordan geitene har kommet seg opp ditt. Rand begyner straks å påstå at de må være i slekt med apene, for hans farfar hadde en gang en sånn en, og den kunne klatre.
Perrin påbeker at det neppe er noe ape i slekta til geitene men de er da pokker så gode til å hoppe.
Asmodean sier at de har flydd opp og hvis han spiller litt for dem flyr de nok ned igjen også. Og han setter seg på trappa og begynner å spille en munter vise.
Mazrim Taim står en stund og ser oppgitt på dem før han smekker dem alle med kraften og utbryter.
”Det er jo opplagt da dumminger! Det er ikke geiter det er den mørkeste som har gitt dem egenskapen å lede kraften og de har selv flydd dem opp ditt.”
De begynte å diskutere og til slutt ble de enige om at sånn måtte det være. Og snart begynner ideene å flomme inn om hvordan de skal få dem ned igjen. Det mest logiske er jo helt klart å hente en stige å heise dem ned med. Og Perrin finner straks en stige. Rand titter opp ditt og konkluderer med at siden han på toppen av låven vil stå mye høyere opp en alle de andre og at de dermed vil få respekt for ham. Derfor foreslår han frivillig skal klatre opp på taket og hente ned geitene.
Stigen viser seg å være falleferdig og Rand havnet på hodet ned igjen og mitt i et brennesle. De andre mennene peker og ler før de begynner å pønske ut ny strategi. Men mens de står og funderer så heiser Nynaeve oppgitt begge geitene ned med kraften, de setter dem tilbake inne i låven uten å fortelle mennene om det. Jentene går inn, lager mat spiser og setter grøten igjen på boret til mennene.
Akkurat i det jentene skal til å legge seg kommer mennene styrtene inn i huset.
” Jeg hadde rett!” Roper samtlige av dem
Asmodean skriker. ” Geitene har flydd sin vei!”
Men Matrim Taim sier at den mørkeste har hentet dem. Jentene begynner å flire før Egwene dytter en lykt i hånden på Rand og ber dem gå og sjekke inni fjøset, når de går rundt og forestiller seg slike ting.

Guttene kommer snart tilbake og forteller at det er ingen geiter i fjøset og det er blodspor rundt på gårdsplassen, som om noen har slept en død geit etter seg.

[Chriz]

Dag 3, kvelden.

Elaida pustet. Elaida peset. Elaida var sur og Elaida ville nå gjøre alt for å gjøre livet for de andre Farmen-deltagerne så surt som mulig. Derfor hadde hun drept de to dumme, stygge geitene som hadde irritert henne så grenseløst og sørget for at ukesoppdraget ikke kunne bli godkjent. Nå slepte hun de blodige geitene etter seg og skulle dumpe dem nede ved vannet. Hvordan hun skulle kvitte seg med blodet hadde hun ikke tenkt noe særlg på. Hun tok vel en unnskyldning om at hun nesten hadde blitt drept av en bjørn eller noe. Elaida puste og peset videre, slepende på to blodige geiter.

Tilbake på Farmen var hele gården i oppstyr. Folk hadde forlatt middager og bøke og spill og gambling (ingen hadde lyst til å gamble mot den alltidsvinnende Matt, så Matt satt og trillet terninger for seg selv). Alt handlet om to døde geiter og et ukesoppdrag som hadde gått i vasken.
«Vent, VENT!» ropte Moiraine. Når hun fikk stillheten hun ville ha, fortsatte hun, stille og rolig.
«Hvem er det vi mangler?» spurte hun som om hun visste svaret, og kunne peke ut hvem den skyldige da. Nynave begynte å telle på fingrende til Moiraines overraskelse.
«Skal vi se... Halima og Asmodean, Elaida, Bergithe, Mazrim Taim, og Perrin.» Moiraine ble blekere enn vanlig og trakk seg tilbake i mengden. Med en gang begynte det voldsom kjekling. Forbauset over å se en sånn kjekling nå, snek Halima og Asmodean seg inn i mengden og ble med i kranglinga, resten forble borte fra åstedet, men Egwene trodde hun kunne se glimt av både Mazrim og Perrin i hvert sitt vindu fra hovedhuset. All kjeklinga tok imidlertid slutt da Elaida plutselig viste seg på andre siden av tunet:
«Mord! Eller nesten da. Jeg ble nesten drept av en bjørn! Se hva den gjorde med meg. Se hva den gjorde med KJOLEN MIN!» Hun begynte å skjelve og det så nesten ut som om hun skulle bryte ut i gråt der og da. Så begynte Nynaeve og le og etter hvert fulgte Moiraine med på den før hele gjengen sto der og lo av henne. Elaida, tydelig indignert, strenet inn i Hovedhuset og inn på sitt eget rom, rett i seng, uten mat. Latteren stilnet og resten av gjengen skulte ondt på henne. Alle, ekskludert Bertgithe og Asmodean, som tok en trall akkurat da, visste nå at det bare kunne vært Elaida som hadde drept de to stakkars geitene, og som hadde kostet dem ukesoppdraget. Murrende om sinte tanker gikk de til sengs.

[Sisnera]

Neste morgen var latteren snudd til sorg. Gården var i opprør. Aldri har folk skreket så mye til hverandre som da. De sto på det lille tunet. Stusset på hva de skulle gjøre. De hadde tross alt enda flere dager igjen før utvelgelsen. Og hva skulle de gjøre? Dette startet naturlig nok en voldsom diskusjon blant de forskjellige.

Rand. ” Jeg synes vi skulle lære oss ting som vi ikke har kunnet før. Alle kan rett og slett øve seg på å være underdanig meg.”
Sier han og føler at den setningen var litt rar. Men det fikk gå. Han snudde seg rundt og ventet jublende applaus fra resten. Men isteden fikk han en del sure blikk.

Moriaine foreslår at de burde samle mat. Siden de verken har dyr, eller penger den neste uken, så burde de jo ha mat. Og resten av dyra kan nå samles med Kraften, siden de uansett har mista oppdraget. Flere av de mer fornuftige er enige i dette. Men de blir enige om at maten skal være mellom de som samler den

Et skrik høres litt unna. Skriket til Elaida, og det er først nå de merker at de har vært langt fra fulltallige. De løper i samla flokk, som en gjeng med sauer mot hylet. Og synet som møter dem er noe for seg selv. Der står Halima og Mazrim taim og Heiser en forvirra Elaida opp i flaggstanga. Rand roper ut!
”Hva faen driver dere med???”

Mazrim Taim som holder teuet skvetter sånn at han glipper Elaida og hun detter ett par meter ned før han tar henne igjen. Og begynner å heise henne opp igjen.
Halima stiller seg i veien og begynner å ta imot spørsmål.
” Mens dere stod der å diskuterte unyttige ting, så har vi faktisk handlet. Vi tilkaller mentor. Men dessverre fant vi ikke det røde flagget. Men Elaida har rød kjole, og hun nektet å låne den. Dessuten trenger hun å luftes litt.”
Alle sammen så forvirra på Halima. Men så setter Elaida i et skrik, og alle må innrømme at det egentlig var ganske morsomt å genialt.

Dermed setter de seg ned i en ring og venter på mentor. Bare noen av jentene og Perrin bestemmer seg for at de må gjøre noe for å overleve. Så de går og sanker mat, og de er enige om at dette skal ikke deles. Dermed går Perrin, Egwene, Bergithe og Nynaeve ut i skogen for å finne mat. Mens de andre sitter i en ring og vedder på hvor lenge kjolen til Elaida vil holde før hun detter ned. Og på hvor mange stygge ord den dama egentlig kan.

[Chriz]

Dag 4, resten av dagen.

Ute på tunet, nede ved flaggstanga satt folk i ring og ventet på Mentor. Nå hadde de ventet lenge, det led mot kveld og Perrin, Nynaeve, Bergithe og Egwene har rukket å sanke inn masse mat, laget det i stand og spist seg mette, for så å gjemme det for de andre. Dette skal de ha selv. Ute på tunet har de og kommet igjen, og nå står alle og ser Mentor komme oppover gårdsveien med hest og kjerre. Han stopper foran grinda, og går resten av veien. Alle deltakerne stiller seg opp på rekke, bortsett fra Elaida, som såvidt henger i en kjolestropp i toppen av flaggstanga, og Mazrim Taim som må holde fast i tauet. Dette nekter han å bruke Kraften på. Halima stiller seg først inn på rekka med de andre men blir fort hvisket ut ved flaggstanga av Mazrim, som ikke vil ta noen skyld alene. Halima stiller seg demonstrativt med albuene i kors, mens resten av deltakerne på Farmen ser rolig på de tre ved, og i, flaggstanga. Elaida bare henger der, hun har nå brukt opp alle verdens bannord, og mer enn det og.

Mentor går rolig og bestemt mot flaggstanga. Da han kommer fram kremter han, og snakker med rolig, og overraskende autoritær stemme:
«Hva i alle dager er det som har skjedd her?» Halima og Mazrim ser bekymret på hverandre, men så bryter Moiraine inn:
«Ærede Mentor, Elaida, hun i toppen av flaggstanga, drepte to geiter som vi hadde som ukesoppdrag og passe på, for så å slepe dem til innsjøen, dumpe de der, komme tilbake og fortelle en løgn om at hun ble angrepet av bjørn.» Det hørtes nesten ut som om hun snakket om dagens priser på grønnsaker, noe som ikke interesserer Aes Sedaier i det hele tatt.
«Løgn! Jeg ble angrepet av en bjørn, og nær drept, hadde jeg ikke flashet med Kraften og slengt bjørnen ned i innsjøen og druknet den!» Hun var helt hysterisk, og den ene stroppen som nå holdt henne oppe, slet seg enda mer ved dette. Mentor sukket og sa:
«Javel. Jeg skjønner.. Se og få henne ned derfra! Ingen kan behandle et menneske på den måten, geitemorder eller ei! Dette skal noen svi for!» Deltakerne så usikkert på hverandre, til og med Moiraine. Denne reaksjonen hadde de så absolutt ikke ventet fra Mentor.
«Dere på rekke! Vær stille. Dere skal nå få velge hvilken av disse to som skal få bli her på Farmen. To minutter, så tar vi håndsopprekning på det!» Deltakerne frika helt ut. Ingen klarte å gjøre noe det første minuttet. Alle var sjokka over at Mentor bare kunne gjøre dette uten videre. Men etter ei stund begynte Moiraine og Elayne og mange andre og prøve å ha innflytelse på valget til de andre, mens visse andre satte seg rolig ned og spilte musikk eller kastet terninger. Mentor beordret dem raskt på plass imidlertid, og da var det tid for valget.

«Hvem vil beholde Mazrim?» Mange reiste handa i været, de hadde fått beskjed om å holde øynene lukket ,så bare Elaida og Mentor og de «tiltalte» selv, så hva de stemte.
«Det er avgjort. Halima, du pakker sakene dine og er borte herfra innen en time!» Halima, kraftig indignert, blåste seg opp og skulle til å si noe, men før hun kom så langt, så røk Elaidas siste kjolestropp og landet halvnaken midt oppå Halima. Hele Farmen brøt ut i latter.
«Går det bra med deg Elaida?» spurte Mentor. Elaida svarte:
«Hrmph, neida, går vel bra antar jeg.. skal kverke.. noen her, men jeg vet ikke hvem enda!» Dette fikk deltakerne til å studere hverandre og Elaida blunket flørtende til Mentor uten at noe la merke til det. Han rødmet noe, men var straks tilbake på spor igjen.
«Vi skal ha inn en ny deltaker,» sa Mentor. «Og Mazrim, du får velge hvem du vil ha inn.»
«Lanfear!!!!» brølte Mazrim ut. Så stilnet han, og stillheten etterpå var rungende. Mentor forlot Farmen. Deltakerne var nå leie av å se undrende på hverandre, og alle gikk derfor inn i hovedhuset, og tok natta, mange på tom mage.

[Shallis]

Dag 5
Morgenen

Det er først sent på morgenen dagen etter at deltagerne kan høre en vogn nærme seg. Alle guttene har tatt på seg sine beste klær og løper ut på en pen rekke. Bare Perrin er ikke like oppspilt som de andre. Jentene kommer også ut, men ser bare vognen komme på avstand, med hånlige blikk.

Først kommer Gaute ut av vognen, og selv om han holder en lenke i hånda, ser det nesten ut som om det er han som går i bånd. Lanfear kommer etter, og stiger majestetisk ned av vognen. Gaute får frem at Lanfear må ha et skjold rundt kraften sin, så bare en svak stripe av kraften kan komme igjennom, så hun ikke tar livet av alle de andre. Asmodean kaster seg på bakken og holder på å le seg i hjel, og Lanfear ser surt på han.

Alle guttene står strake og ranke, og selv Matt glemmer å tenke på at hun kan lede kraften.
Gaute sier at Elaida skal velge andrekjempe i dag, og med et raskt blikk på alle de andre velger hun Taim, ettersom han er den eneste som er igjen av de som hengte henne i flaggstanga. De fleste begynner å le litt når de kommer på kvelden før, og ingen følger med da Elaida sniker en hånd rundt Gaute og klyper han i den ene rumpeballen. Han ser kjærlig på Lanfear, og Elaida går som vanlig sin vei, trampende av sinne. Gaute sier at siden Elaida gikk sin vei får de velge konkurransegren uten henne, og Taim får velge.

Deltagerne som skal sloss vil hver uke få valget mellom tre konkurranser. Disse vil variere fra gang til gang. Det skal være en psykisk, en fysisk og en litt mer spennende.

Denne uken er alternativene: Sauelotto, Støvelkast og ”Bygg et kjent kunstverk av fyrstikker.”
Taim tenker seg nøye om før han velger Sauelotto, selv om ingen av deltagerne kan tenke seg hva det betyr. Elaida, som plutselig er nærmere enn alle visste, ler kryptisk og småfnisende, litt sånn som Rand kan gjøre innimellom, for Sauelotto har hun lekt mye som barn.

Gjenværende deltagere:
Matt
Rand – Storbonde
Perrin
Egwene
Nynaeve
Asmodean
Tuon
Mazrim Taim – Andrekjemper
Moiraine
Bergithe
Elaida - Førstekjemper
Lanfear

[Chriz]

Dag 6 – morgenen.

Gjenværende deltagere:
Matt
Rand – Storbonde
Perrin
Egwene
Nynaeve
Asmodean
Tuon
Mazrim Taim – Andrekjemper
Moiraine
Bergithe
Elaida - Førstekjemper
Lanfear

Forrige kveld gikk for seg uten noe som helst utenom det vanlige. Folk bare tok livet med ro, og noen ildsjeler jobbet for harde livet for å få livet på Farmen til å gå rundt. Disse begynte nå, neste morgen, å bli mektig lei av at bare de gjorde en innsats, så de bestemte seg for å forlate Farmen denne dagen, for å se hvordan dette kom til å gå. Disse var Egwene, Nynaeve, Perrin og Bergithe. De gikk ut i skogen, imidlertid ikke uten å gjøre nytte for seg, de skulle sanke mat ja, men de skulle ikke være der for å varte opp de andre deltakerne.

Tilbake på Farmen var det Tuon som va først oppe. Hun gikk ned i spisestua og luktet ingen matlukt, så ingen pådekning på bordene og hørte heller ikke stemer fra kjøkkenet. Hva er det som foregår? tenkte Tuon, og åpnet forsiktig døren inn til kjøkkenet. Det var ingen der! De som pleide å være der var forsvunnet. Hva skal jeg gjøre nå? Må jeg ordne mat? Har vi i det hele tatt mat? Må jeg vaske opp? Dette var ikke Tuons sterkeste felt. Hun var født til å lede, til å delegere, ikke til å stå på kjøkkenet. Da fikk hun en idé. Matt! Han kunne stå på kjøkkenet og lage mat til henne, mens hun satt i spisestua og ventet. For en fantastisk idé!
Hun gikk opp og inn til Matts rom. Det var ikke noe annerledes enn hennes eget, alt for lite. Hun satte seg på senga hans og strøk han på hodet, mens hun sa med kjærlig stemme.
«Matt, kjære, kan du ikke være så snill å lage mat til meg, til oss?» Matts øyne åpnet seg vide, og han så forfjamset ut. Så ble han rød i fjeset, men tok seg inn igjen.
«Klart jeg kan lage mat, kjære Tuon, bare ro deg ned, dette ordner Matt vet du!» Inni seg var han ikke så sikker derimot. Men noe ved Tuon gjorde at han følte han måtte.
Frokosten ble ikke særlig vellykket, men begge to virket fornøyde. De hadde bevist at de, egentlig bare Matt, kunne klare seg uten de andre matlagerne.

Det gikk ikke like bra med resten, som kom haltende inn i spisestua, trøtte og forventet mat, et par timer senere. Mazrim og Elaida gikk bare uten å spise, så gikk de i hvert sitt skjul, henholdsvis førstekjemperskjulet og andrekjemperskjulet, for å forberede seg til morgendagens dyst. Moiraine, Lanfear og Asmodean var så å si hjelpesløse og nå hadde Matt og Tuon dratt sin vei og, Matt sikkert for å gamble med Mentor og Tuon for å se på eller noe. Lanfear og Asmodean begynte å krangle. Og da de begynte å bruke kraften mot hverandre, lo Asmodean av Lanfear fordi hun nesten ikke kunne bruke Kraften, men da han skulle vise seg selv, fnøs Lanfear bare av han og lo spottende. Mens de to kranglet, hadde Moiraine til nød klart å varme seg en pølse og dratt ut. Kranglingen stoppet opp en stund, og da de så at også Moiraine hadde dratt sin vei, begynte de å krangle igjen.
Ingen skjønte hvordan Rand hadde fått i seg mat da han noen timer senere kom for å se til resten av deltakerne. De kom fram til at det måtte være noe spesielt med Storbondehuset. Rand smilte lurt da han hørte dette.

Ingen av deltakerne klarte å få i seg noe mer mat denne dagen, med unntak av de ute i skogen og muligens Matt og Tuon, som åt noe flesk Matt vant av Mentor. Men da det lidde mot kveld, kom endelig de virkelig flinke matlagerne tilbake igjen, og det ble fest med rømmegrøt for alle, utenom Elaida og Mazrim, som nå var skikkelig gira på å vinne neste dag.

[Chriz]

Dag 7 – morgenen.

Gjenværende deltagere:
Matt
Rand – Storbonde
Perrin
Egwene
Nynaeve
Asmodean
Tuon
Mazrim Taim – Andrekjemper
Moiraine
Bergithe
Elaida - Førstekjemper
Lanfear

Solen gryr blodrød over de avrundende åsene. Bondefolka er atter en gang tidlig oppe, og fortsetter med sin plan om kun å brødfø seg selv, mens Elaida sitter i førstekjemperhuset og grubler. Inne i det huset finnes det egentlig lite hun kan benytte seg av i tvekampen. Men hun finner en avkuttet hale i ene hjørnet, hva kan det brukes til mon tro? Elaida tenker hardt, men kommer ingen vei, hva går Sauelotto ut på uansett? tenker hun. Etter mye grubling kommer hun fram til at de må ha stemplet de forskjellige sauene med nummer, også skal de velge riktig... hmm... Hvordan jukse i det... Med kraften så klart! tenker hun, og slår seg i hodet med halen. Det gjør vondt. Halen knekker og ut strømmer det masse tall! Elaida stusser litt over dette... noe rart var det jo... det som var rarest var kanskje at tallene var insmørt med en duftende smørje, som kjentes ut som en slags urte. Hendene hennes blir røde av stoffet og etter hvert forstår hun. Hun må bruke dette mystiske pulveret til å ødelegge Mazrims vinnermuligheter ved å puste det på han! Eller noe sånt.. Nei. Elaida, satte seg tilbake, dette gikk absolutt ikke bra. Hun så litt på den røde smørja... hmm... Hun trodde at den måtte på en sensitiv del av kroppen hans, for å forandre hans vinnermuligheter... hun titter bort på halen. Der stikker et lik fram, men ikke et menneskelik, noe annet, noe hun aldri har sett før.

Det hadde Mazrim, i andrekjempehuset, hvor han nå hadde jobbet med et prosjekt lenge, og en plan. Den gikk ut på at han skulle lure sauene til å komme til han før Elaida rakk å gjøre noe. Men da burde han gjøre noe som distraherte Elaida, og der hadde han den geniale planen, nemlig å bruke kraften sånn at Elaida fikk skikkelige problemer med å holde seg! Hun kom til å tisse på seg, det var hans geniale plan.

Tilbake i hovedhuset hadde nå flere andre stått opp. De diskuterte hva de skulle spise, siden magene deres hadde rumlekor. Til slutt ble det vedtatt at Moiraine og Lanfear skulle samarbeide om et eller annet, fordi de kunne bruke kraften. Problemet var bare at ingen av dem kunne å lage mat, og at ingrediensene de skulle lage mat av var tverot, lakserolje og byggmel. Lanfear synes de skal lage noe dritt, men sier ikke det høyt, og prøver å overtale Moiraine til å gi seg med det hun prøver på, men det Lanfear ikke innser, er hvor fatale ingrediensene allerede er for maten, og at Lanfear ikke trenger å gjøre særlig mer for at resultatet skal bli noe dritt. Men det stopper henne ikke! Derfor har hun en stor kladd med smør, som hun står klar til å legge på gulvet, slik at Moiraine sklir og mister bollen med "maten" rett på Rands kjæreste eiendel som er kosebamsen hans.

Rand ser at lille herr Brumle har fått tverotlakseroljebyggmel-blanding på seg, og flyr i taket, samtidig som Moiraine og Lanfear tvinger i hverandre resten av blandingen. Tveroten gjør sin virkning på de som kan lede kraften og Moiraine og Lanfear
Svimer av der de står, mens Rand tar den ene hånden på Moiraines rumpe. Han tar hardt i men det hjelper ingen ting.. ikke på noe som helst. Det eneste som skjer er at han røster til i kjolen så den revner, og hele bakenden faller ut, og når Rand to sekunder senere slipper taket, ruller hun bortover, og resten av kjolen faller av henne... hun ruller helt bort til Lanfear, og de to ligger der, begge bevisstløse og Moiraine så godt som naken.
Matt slentrer inn i rommet og utbryter:
«Blod og fordømte aske, hva i Lysets navn er det som har foregått her!? Det der er jo verre enn å se på mamma og pappa!» Så skjønner han hva han sier og bare går ut, for Tuon er like i hælene på han. Tuon stikker også hodet inn i og smiler mystisk og undrende, «Liker du dette, Matt?» spør hun.
Og klyper matt hard i Rumpa så han skvetter høyt, og rødmer, «Nei nå Tuon, nå er det klart for tvekamp om ikke få timene, skal vi se å gå en tur i mellomtida,eller møte andre folk, eller eller?»
Tuon smiler lurt og tar et godt tak i Matts rumpe igjen, og sier:
«Det kan vi godt.»