Dan Brown klarer vel ikke å skrive noe uten at det blir spennende men der stopper det positive jeg har å si om boka.
Detter er oppgulp av innhold fra de andre bøkene ....og kanskje litt "National Treasure".
Er lei av koder...inni koder...inni koder!....og gale massemordere som liker selvpining!...på jakt etter en eller annene mystisk skatt.
Nei uff!....men hvis en har fått "Krøll på halen", og er desperat etter noe lettlest spennede, så greit!
Dan Browne - Det tapte symbol
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
-
Siri Sedai
- Den Eldste
- Posts: 509
- Joined: Sat May 27, 2006 15:08
- Location: Vennesla
Har også tenkt å lese den. Har den faktisk stående i hylla, men har valgt å konsentrere meg om WoT først (Shadow Rising for øyeblikket).
Boka var altså ikke så mye å skryte av? Var redd den var lite nytenkende. Han har jo egentlig melket samme oppskriften nokså lenge nå. Han har vel skjønt hva som selger flest bøker
Kommer til å lese den da, siden jeg allerede har lest alt annet han har skrevet, men gidder ihvertfall ikke å haste med WoT for å få tid til å lese den.
Takk for tipset
Boka var altså ikke så mye å skryte av? Var redd den var lite nytenkende. Han har jo egentlig melket samme oppskriften nokså lenge nå. Han har vel skjønt hva som selger flest bøker
Kommer til å lese den da, siden jeg allerede har lest alt annet han har skrevet, men gidder ihvertfall ikke å haste med WoT for å få tid til å lese den.
Takk for tipset
Hadde en liten pause fra WoT, da jeg rett og slett ikke klarte å konsentrere meg når jeg leste, og løp kjapt gjennom The Lost Symbol. Må si meg enig med Siri Sedai her. Spennende er den jo. Velkjente korte kapitler der omtrent alle ender som cliffhangers, men føles som godeste herr Brown begynner å gå tom for idéer. Skulle jeg gitt terningkast så hadde den nok fått 3.
Nå har jeg ihvertfall fått ladet opp konsentrasjonen og begynt med WoT igjen.
Nå har jeg ihvertfall fått ladet opp konsentrasjonen og begynt med WoT igjen.
"Why do we fall, sir?"
"So that we might better learn to pick ourselves up."
"So that we might better learn to pick ourselves up."
Jeg vet ikke om det er bare jeg som er rar, men jeg synes at alle Dan Browns bøker har lik struktur og dermed er de forutsigbare. Jeg har lest Da Vinci-koden, Iskaldt bedrag og Engler og demoner, og de er alle kjempelike.
Vi har for eksempel mannlig og kvinnelig hovedperson, romantikk mellom de to, en som virker som skurken men som i virkeligheten prøver å hjelpe heltene, og en som er en alliert, men som i virkeligheten er skurken. Og dette forholdet mellom personene forandrer seg jo aldri! Nei, det er greit hvis du kjeder deg, synes jeg, men ikke noe mer.
Vi har for eksempel mannlig og kvinnelig hovedperson, romantikk mellom de to, en som virker som skurken men som i virkeligheten prøver å hjelpe heltene, og en som er en alliert, men som i virkeligheten er skurken. Og dette forholdet mellom personene forandrer seg jo aldri! Nei, det er greit hvis du kjeder deg, synes jeg, men ikke noe mer.
Jeg har bare lest DaVinci-koden, og fant ikke denne spesielt interessant heller. Den eneste boka av Brown jeg virkelig vil si jeg slukte, var engler og demoner. Kan være fordi det var den første, eller bare fordi den var veldig spennende. Da Vinci koden likte jeg vel sånn midt på treet, uten at den gav meg noe større. Det tapte symbol hadde vel et litt mer nytenkende plott (til brown å være, vel og merke) men den ble litt treg, og da mister liksom bøkene mye av det de har.
Ellers helt enig i det som sies om bøkenes oppbygning. Samme oppskriften og persongalleri (med andre navn) hver gang.
Ellers helt enig i det som sies om bøkenes oppbygning. Samme oppskriften og persongalleri (med andre navn) hver gang.
“He smiles too much, I cannot abide a man who smiles too much.”
- Perrin.
- Perrin.