Hva leser du for tiden? II

[Loki]

Dobbeltpost.

Fiksa!

Har fått "Gardens of the moon" av Erikson i posten, og gleder meg til å lese fantasy igjen!!!

Oi, lukke til! Som eg sikkert sa til deg sist det kom opp er Gardens generelt sett på som ein av (eller til og med den) svakaste i serien, men det er mykje å like i den, lell. Håpar gjensynet blir kjekt!

Som ein liten sideting, eg hugsar du sa du ved førre lesing tykte det var veldig mange rasar og slikt – ein ting eg kan nemne er at sidan Erikson ikkje gir særleg eksposisjon, så er det ofte leeeenge før ein skjønner om noko er ein menneskeetnisitet eller ein heilt anna art. Det kan dermed verke som om det er mange rasar, men eigentleg er det ofte berre menneske med ulik kultur og geografisk bakgrunn. I bakhistorien til universet er det absolutt ein heil del andre vesen (eit par urmenneskefolk, eit øglefolk, eit par typar kjemper (av typen tre meter, ikkje av typen store som hus), etc.), men desse er omtrent alle trudd å vere døydd ut eller nesten døydd ut i notida og ein ser dei sjeldan. Så det ein stort sett møter i dei fleste av bøkene er menneskeslag, eventuelt nesten-menneske som nedstammar frå blandingsrasa menneske/kjempe-hybridar. I Gardens of the Moon kjem eg her og no berre på eitt einaste unntak frå dette; Tiste Andi. Tiste-folka er på ein måte Eriksons Tolkien-alvar; dei er ekstemt langlevde, elegante og følelsesmessig distanserte utanpå, men innvendig intense. Det er tre typar av dei, men me ser berre Andi-varianten i Gardens, som nedstammar frå urgudinna som personifiserar mørkeret før skapinga.

Akkurat nå har jeg tre bøker gående. Raser ned noen tanker:

Skulle til å sei at det høyrdest imponerande mykje ut, men så kom eg på at eg vanlegvis har ein roman, ei sakprosa og ein teikneserie på nattbordet samtidig ...

3. Rundt hundre sider igjen av "Look at me" (2002) av Jennifer Egan. Litterær thriller/coming of age, som har havnet på pensum i visse universitetsfag i USA, som følge av at den skal ha forutsett litt av hvert i forkant av 9/11. Men så langt har jeg bare sett konturene av dette...

Men ... om den kom ut i 2002, korleis kunne den føresjå ting i 2001?

Om jeg skal komme med en bokanbefaling ellers, kan jeg si at "Omon Ra" (1992) av Viktor Pelevin er den mørkeste dystopien jeg har lest på lang, lang tid. GRØSS! Litt kald og tørr i språket, men FØYfaen for en bok. Omhandler en russer som vil bli kosmonaut for Sovjetunionen... Enough said.

Dette fekk du verkeleg til å høyre spanande ut! Kva slags sjanger er det, utover at det er dystopisk? Karakterdrama, thriller, mysterium ...?

[Deschain]

Hehe, stemmer det Loki! Ble litt vel mye Dungeons & Dragons-vibber for meg den gang. Men må ha vært noe som har appellert, for tar meg selv i å lure på hvilken skjebne Whiskeyjack, Hairlock m.fl. endte opp med. Så får gi et nytt forsøk! Skal ta med meg ordene dine inn i lesinga, og ta på meg de sosialantropologiske brillene

Apropos "Look at me" --- Godt spørsmål! Forfatteren har skrevet et forord der hun forteller at hun leverte siste utkast til forlaget sommeren 2001, og at hun trolig hadde gjort andre valg med teksten i etterkant av angrepene etc. Straks ferdig, og begynner å ane hva som er på ferde...

Og "Omon Ra"... Well. Jeg leste den som et dypt nihilistisk verk som strekker seg langt lenger enn KONTROLL OG UNDERTRYKKELSE = DÅRLIG. Synes den peker på en større meningsløshet ved tilværelsen og ymse samfunnsritualer generelt. Det oppstår også en svært overraskende Borges-aktig sekvens midt i boka, som jeg ikke skal spoile. Men den er absolutt fascinerende, og langt mer interessant enn "manifestet" som dukker opp midtveis i "1984." Og for å dra parallellen litt videre: Der man i "1984" har noen å heie på, er "Omon Ra" så kompromissløs i alt den gjør, at den oppleves tyngre rent narrativt. Passiv, kald, og karakterer som går i ett med hverandre... Men er noe her altså...

Kom forresten en svært fascinerende artikkel i The Guardian om Viktor Pelevin i fjor: "The mysterious novelist who foresaw Putin's Russia." Den ligger åpen, og gir et bakteppe for forfatterskapet.

PS: Håper dere får en fin høst alle i hopppppa!

[Loki]

Du milde, det høyrest tungt og nedtrykkjande ut! (Ikkje at det dermed ikkje kan vere ei god leseoppleving. Eg koste meg med R. Scott Bakkers Prince of Nothing-trilogi, og den er neppe fullt så tung som det du skildrar, men nihilismen er påtakeleg der òg.) Interessant artikkeltips, spørst om eg ikkje somlar meg til å lese i alle fall den, takk skal du ha!

Hairlock ser ein kanskje mindre til enn ein kunne tenkt seg (han dukkar no opp, då), men Whiskeyjack figurerer ein del i (somme av) dei seinare bøkene! Kryssar fingrane for at det lever opp til det du håpar på!