The Pattern

Det er bare de første femti sidene som er vanskelige, etterhvert skjønner man mer av det.

Jeg er forresten ferdig med boka nå, og skal prøve der jeg slapp A Clash of Kings i jula.

Har begynt på Raymond Feist og Jenny Wurts triologi fra andre siden av Riftkrigen. Altså fra Tsurani ståsted. Var litt skeptisk da jeg tok dem opp, men sålangt viser de seg å være minst like bra, om ikke bedre enn Feists orginale triologi.

Chiad wrote:Jeg prøvde meg på Web en liten stund, ble helt forvirret, alt var så rart akkurat som om det hadde vært bøker før den. Hvordan kan du grie å lese den??

Fordi plottet var uhyggelig bra, fordi Bringsværd er min Gud, om jeg har noen, og fordi det å gi opp ei bok bare fordi man møter litt motstand er tull. Litteratur uten motstand -- eller noen slags form for kunst som ikke på noen måte er ubehagelig for den som opplever den -- er verdiløs.


Og Brækar, hva syntes du om den?


Her i gården... vel AG tok meg bare tre dager, og var enda bedre enn jeg syntes å huske, og deretter ble det RSURS på meg, som også tok tre dager. Var ikke fullt like bra som TLoLL -- den var for eksempel litt vel brått avslutta -- men likevel veldig bra.

Så nå pludrer jeg rundt med Oxford University Press sine Very Short Introductions -- en om filosofi, en om sosialisme, en om Marx, en om Machiavelli, en om sosialisme, og en om anarkisme -- og tror jeg kommer til å holde på med det fram til 21. juli. I tillegg har jeg en del bibliotekbøker liggende.

Skulle jeg imidlertid på lyst, har jeg også Knut Nærums "Madonna-gåten", Terry Pratchetts "Magiens Farge", Christopher F-H Grøndals "104", Cornelius Jakhellns "Gudenes fall", RJs "Den gjenfødte dragen", Tolkiens "Hurins Barn", og en del andre ting...

Jeg syntes boka, som sagt, var forvirrende til å begynne med, men etterhvert ble jeg mer overbevist. Den tilsynelatende følelsesløse tonen i historien er jo bra, og det at alt tydelig blir presentert av forskjellige personer (Punktfortellingen til Osaka, flytende og entustiastisk av Ringri og totalt tegnløst av Nana) gjør sitt til at det blir variert, samtidig som man får seg til å lure litt på hvorfor de er slik. Småhistoriene innimellom gjør selvsagt sitt til å berike historien, selv om det ikke alltid er åpenbart hva de gjør der. Når det er sagt, stykket om Osram er muligens det beste jeg har lest. Må nok finne flere manus av Bringsværd.

Starten av boka var 5/10 da jeg leste det, da jeg skjønte det 6/10, slutten av boka 8/10 og Grønn Mann og "Osram" enda bedre. Jeg ender opp på 7,5/10, selv om den stadig vokser i minnet.

Jepp, den er tankevekkende, og vokser i minnet. Får fortsatt gådehud når jeg leser sitater som dette:

Vi sto med nesa i været og øynene vendt mot stjernene. ”Tenk om det er liv der ute,” sa vi til hverandre. For vi følte oss ensomme i universet. Men hadde vi bare senket blikket … hadde vi bare ikke vært så selvopptatte og arrogante… så ville vi kanskje oppdaget at vi lever på en klode som myldrer av liv, og at det finnes over syv millioner arter å bli kjent med. Men vi følte oss høyt hevet over alle andre. Og det var for langt til stjernene… Skulle vi få noen å dele tanker og inntrykk med, måtte vi skape dem selv, mente vi. Slik vokste drømmen om kunstig intelligens. Jeg tenker på alt vi har gått glipp av. Alle mulighetene vi hadde. Alt det yrende liv vi trakk på skuldrene av.

- Nerife, Reisen Til Drim Land,
Web, s. 314

Forøvrig digger jeg Tyrion om dagen, Jon er god å ha, og Arya er listig og Greyjoy er en dust.

Er kommet et godt stykke inn i en bok som heter Diplomat og Partisan. Denne boka handler om en engelskmann som jobber i det engelske utenriksdepartementet og som senere går i politikken for å kunne verve seg til militærtjeneste under den 2. verdenskrig. Veldig interessant, forøvrig en sann historie og, selv om det er en skjønnlitterær bok.

Jeg leser A Game of Thrones av George R.R. Martin, og må si meg fornøyd. Skulle egentlig ha vært ferdig med den nå, men jeg glemte den igjen da jeg var på tur nylig.

Takk til Loki og Zhayena for tipset.

Sauegjeteren wrote:Forøvrig digger jeg Tyrion om dagen, Jon er god å ha, og Arya er listig og Greyjoy er en dust.

Er ikke dette G.R.R Martin navn? Ble ferdig med den på min tre-ukers-tur til Tenerife (jeg vil i denne anledning rette en stor takk til alle tullingene der ute som betaler skatt. Takk for at dere gjør det slik at jeg kan la staten spandere på meg en slik tur.)

Korrekt, davram, jeg leser Martin. Andre boka, så jeg er lenger enn Zarazel.

Og likevel mener jeg det samme om de samme karakterene. (Jon er god å ha osv.) Bortsett fra Greyjoy, da. Kommer han i toern, eller er det jeg ikke som ikke husker han? Har komt sånn litt over halvveis i boken.
edit: Har komt til da Viserys får "a crown all men would fear" eller noe sånt, og blir kokt i metall like etter at han pekte på magen til Dany med et sverd.

davram bashere wrote:

Sauegjeteren wrote:Forøvrig digger jeg Tyrion om dagen, Jon er god å ha, og Arya er listig og Greyjoy er en dust.

Er ikke dette G.R.R Martin navn? Ble ferdig med den på min tre-ukers-tur til Tenerife (jeg vil i denne anledning rette en stor takk til alle tullingene der ute som betaler skatt. Takk for at dere gjør det slik at jeg kan la staten spandere på meg en slik tur.)

(Kanskje heller du burde takke menneskers natur, at vi er gode, ellers ville det vært veldig fristende å la snyltere som deg råtne bort i et bur.)

Hehe. Jeg lever på rommet mitt det meste av året og det er ikke så langt fra et bur. Og siden nårtid ble menneskets natur godt? Sist jeg så etter var vi noen grådige, egoistiske svin.

I og med at du faktisk får ferie, tyder det jo på det?

Ferie og ferie... Vi måtte jo trene åtte ganger i uken, i tilleg til alle de idiotiske utfluktene vi ble tvunget med på.