The Pattern

Blei lest endel for da jeg var liten da! Husker enda at foreldra mine måtte lese Lillebror og Knerten endel ganger! hehe

Ja, nå demret det. Aurora, Lillebror og Knerten, Mormor og de åtte ungene, pippi langstrømpe, Mio, Min Mio, Brødrene Løvehjerte. Disse leste jeg, og noen av de ble lest for meg.

Ah, stemmer, eg leste Pippi Langstrømpe òg. Emil, Lillebror og Knerten, Mio min Mio og alt det der vart lest for meg, men Pippi leste eg sjølv.

Leste ikke så mye da jeg var liten jeg, ikke bøker hvertfall. Donald på sin side var jo knall. Alle andre leste mye bøker, så jeg prøvde meg på en Hardy-guttene bok engang, så jeg ikke var den eneste som ikke leste bøker. Tror ikkje jeg leste ut første kapitlet engang..
Men jeg hørt litt på lydbøker jeg da. Husker godt Mormor og de 8 ungene, og Den vesle vampyren.

hva mener du med barn, hvilken alder?

Alt under åttisju er relativt ungt.


(Det meste av det over òg, for den saks skuld.)

kan du svare seriøst, fordi jeg er 13, regnes jeg da som barn?

Fra man er tolv (eller muligens elleve, husker ikke helt sikkert) til man er omlag 19 går man inn i kategorien "Barn og Ungdom." Barn er altså herved erklært til å være under tolv.

jeg har ikke lest noen av de bøkene

Før jeg begynte å lese bøker (ikke bildebøker) selv - sånn i 7-årsalderen - ble det lest mye Lindgren og Vestly for meg og min søster (vi delte lenge soverom). Etter det, gikk jeg løs på Den Vesle Vampyren, Davy Crockett, og sånt noe, før jeg i 11-årsalderen kasta meg inn i sci-fi-ens verden; først og fremst i form av Bing&Bringsværd-bøker, men også i form av den superbe nynorske sci-fien "Knivseggen", som jeg leste et par ganger, men ikke har sett snurten av senere.

I tillegg leste jeg mye Donald i forskjellige formater, Asterix, Lucky Luke, o.l.

En ganske lang periode var jeg også hekta på spøkelseshistoriebøker, særlig ei slags serie, med bøker som "Spøkelsene fra Carra" (eller noe sånt), "Heksen Belladonna" og "Barna fra stjernene" (igjen, eller noe sånt). Ellers leste jeg stort sett alt mulig, med unntak av sånne svenske sosialrealistiske barnebøker om skillsmisse og sånt.

EDIT: Leste jo litt Hardyguttene når jeg var sånn ca. 10-11, men likte det egentlig aldri. Alle bøkene var jo kliss like!

I samme periode leste jeg en del av de derre "Grøsserne", av RL. Stine. Fæle saker, sånn i etterpåklokskapens lys; jeg kjøpte og leste 20-30 stykker, i håp om at den neste måtte være i det minste litt skummel...
Noe den salvfølgelig ikke var.

Jeg leste en del av de grøsserne selv, men de var pissdårlige.

har lest en del av dem.. broren min var med i grøsser-klubben, og fikk dem tilsendt. ikke egentlig noe å rope hurra over...

Nei, det var jo sjeldent noe overnaturlig som skjedde, og når alle kapitlene slutta med dårlige cliffhangere...

Men, han som skrev dem var 7 år eller noe sånt når han skrev bok 1, så litt imponerende er det jo lell...

Jeg forsto personlig aldri hva folk så i grøsserbøkene. Ble tvunget til å lese en i forbindelse med en skrivekonkurranse vi var nødt til å delta i på skolen, og makan til piss skal man lete lenge etter. Hadde en peride i syvårsalderen da det gikk mye i donald/mikke mus ol. Perioden varte omlag to måneder så var jeg over det.

Etter det meldte jeg meg inn i en bokklubb der jeg fikk tilsendt haugevis med med lydbøker. Så fra jeg var åtte til jeg var 11 leste jeg allverdens litteratur på lydbok, og Hardy-guttene, Nancy Drew, noen lykkebarna-bøker, alle David Crockett-bøkene og så videre og så videre las jeg i bok-utgaven.

Fra jeg var omlag 11 gikk jeg mer og mer bort fra lydbøkene og mer og mer inn i bøkene. Jeg blokket opp "Den Gjenfødte Dragen (bok 3)" da jeg var 13. Da hadde biblioteket mitt fått barne-og-ungdomsavdelingen grundig gjennomgått, og jeg vant mer og mer grunn på voksen-avdelingen. Det var ei halv hylle midt i mellom der der det sto noen "lugubre" fantasybøker, og jeg fant ut jeg burde lese litt der også...

Mamma leste hobbiten for meg når jeg var veldig liten. Tror hun tonet ned skumelhetene litt også. Det ble sinnsykt bra når jeg leste den igjen selv flere år senere. Da slo all de fantastiske bildene jeg hadde fantasert opp om boken som liten tilbake i meg. Best lese opplevelse noen gang.

Ellers gikk det mye i det vanelige som nenvnes av andre her når mama leste for meg.
Når jeg begynte å lese selv leste jeg ALT av M. Fønhus husker jeg. Mange bra bøker.