Tegneserier

[Sauegjeteren]

Jeg sluker vel det meste av tegneserier jeg kommer over og jeg slipper å betale for, men nå er M og Pondus favoritter. Pluss en hel haug andre.

[aviendha]

mye bra manga da som chobits, crescent moon, one piece, ranma1/2, kaitou jeanne, timestranger kyoko...

og så nemi da. nemi er digg

[Loki]

Ja - jeg synes hele konseptet med tegneserier er kjedelig. Har lest mye forskjellig. Lest/prøvd å lese manga, superhelttegneserier, morsomme, julehefter, striper.
Jeg er enig at det kan være ok tidtrøyte av og til, men generelt synes jeg bilder og tekst er kjedelig og intetsigende.

Hm, fair enough. Skjønner ikkje korleis bilete og tekst skal vere kjedeleg og intetsigande når bilete og lyd eller tekst aleine ikkje er det, men me tenkjer vel berre på ulike måtar. :)

[Kjetil]

Ja - jeg synes hele konseptet med tegneserier er kjedelig. Har lest mye forskjellig. Lest/prøvd å lese manga, superhelttegneserier, morsomme, julehefter, striper.
Jeg er enig at det kan være ok tidtrøyte av og til, men generelt synes jeg bilder og tekst er kjedelig og intetsigende.

Hm, fair enough. Skjønner ikkje korleis bilete og tekst skal vere kjedeleg og intetsigande når bilete og lyd eller tekst aleine ikkje er det, men me tenkjer vel berre på ulike måtar.

Føler at det blir det dårligste fra begge verdener blanda sammen.
Tekst er mye bedre i bokformat, bilder er mye bedre på kino.

men det har seg sånn at jeg ikke liker tegneserier som blir film heller, med hederlige unntak som "V for Vendetta". Kanskje jeg skulle prøve å lese den.

[Stine]

Ja - jeg synes hele konseptet med tegneserier er kjedelig. Har lest mye forskjellig. Lest/prøvd å lese manga, superhelttegneserier, morsomme, julehefter, striper.
Jeg er enig at det kan være ok tidtrøyte av og til, men generelt synes jeg bilder og tekst er kjedelig og intetsigende.

samme her. har prøvd mange forskjellige typer tegneserier, og ingenting har interessert meg noe videre. de såkalte morsomme stripene gir meg ingenting. jeg er bare ikke typen som bryter ut i hysterisk latter over noe så konstruert morsomt. i beste fall smiler jeg litt. som regel gjør jeg ikke det heller.

[Ceres]

Som barn leste jeg litt tegneserier, var innom donald og ett og annet superhelt blad, men jeg gikk over til å lese bøker og gjøre så mye annet rart, alle de seriene dere nevner over Loki, Terje, Akira og alle dere andre, de har jeg så godt som ikke hørt om en gang. Har vel ikke interessen. Finner imidlertid ikke tegneserier dølt. Konseptet er bra, det, men kanskje blir det litt som med tegnefilmer. Veldig mange ungdommer liker jo gjerne å se anime filmer fra japan og asia generelt, og det er også en fasinerende sjanger som kan være kjekt nå og da dersom man er i tilhørende godt selskap, men alt i alt så blir det for meg ikke dypt nok. Det er stort sett de samme historiene, moralen som spinner seg over ulike tidsrom/soner og med ulike karakterer. I lengden blir det for likt. For mye av det samme. En superhelt er kjempekjekt, to er ok, ja - til og med fire kanskje, men 10? Noen er riktignok antihelter og sånn, men det bobler ned til stort sett det samme for min del.

Når det er sagt så respekterer jeg tegneseriene som et litterært medium, og jeg forstår at folk setter stort pris på den underholdningen tegneseriene gir dem på omtrent samme måte som med tvserier og bøker. Det er ikke tegneseriene som medium jeg reagerer på, det er historiene de gjerne spinner seg over. Jeg har sagt det før, er ikke særlig fan av å bli fortalt ting flere ganger, uansett i hvilken form budskapet kommer. Om det er krimbøker, kriminalserier på tv, heltedådsserier, hestebøker, forelesninger som er nesten like, lese bøker to ganger... Jepp, dere kjenner meg nok godt nok nå til å vite dette.

Når det er sagt, så er stripene i avisene noe litt annet... Det er gjerne små komiske situasjoner, og det er bare kjekt. Liker spesielt Dilbert. Pondus har jeg faktisk ikke helt sansen for, har bare aldri apellert til meg. Nemi er ok i små doser. Har prøvd å lese et hefte en og annen gang, stort sett opp mot juletider, og det blir i meste laget for meg, men å lese Nemi i Magasinet i Dagbladet er jo kjekt. Og de klassiske donald-stripene er jo voldsomt kjekke.

[Sauegjeteren]

Det er jo faktisk folk som har vært inne på å kutte ut nyheter i avisene, og bare sende tegneserier. Vistnok fordi nyhetene er kortvarige saker, mens tegneserier er moraliserende eller noe slikt og varer evig.

Tror det var noe sånt. Og krøkkete skrevet var det også.

[Terje]

men alt i alt så blir det for meg ikke dypt nok

Da har du nok lest feil tegneserier, Ceres.

Noe av den beste religionskritikken jeg har vært borti, har jeg fått inn via tegneserier (Preacher (Predikanten på norsk), Lucifer, Midnight Nation). Neil Gaiman sin "Sandman"-serie, bli ofte omtalt på denne måten: "If this isn't art, nothing is." Dette er forsåvidt også den eneste tegneseria som til dags dato har vunnet en litteraturpris, som vanligvis bare deles ut til ekstremt høylitterære romaner.

Dette er kunst som tar opp helt grunnleggende spørsmål, uten å bli Spider-man-banale (jeg tenker kanskje spesielt på "With great powers comes great responsibilities" her, en moral som gjentas på forskjellig vis i de aller fleste superheltseriene jeg har lest, men som jeg personlig husker best fra, og dermed forbinder med, den første Spiderman-filmen). Sandman tegner opp et utrolig realistisk mytologisk verdensbilde, og skildrer menneskesjebner som kommer i kontakt med "høyere vesener", samt viser at disse såkalt "høyere vesenene" har problemer hvem som helst av oss kan relatere til. Dette høres kanskje banalt ut, men det er bare fordi jeg ikke klarer å yte dette fantastiske stykket moderne klassikker den rettferdighet det fortjener.

Hvis du er tvilende til tegneserier fordi de ikke er "dype nok", ta en tur på biblioteket og lån "Preludier og Nocturner", "Dukkehuset" og "Nøkkelen til Helvete".


Og Loki: Ja, Valhall er en fordømt god serie. Ubeskrivelig irriterende at de ikke gir ut den lenger. Har hele Semic gått dukken, eller?

[Loki]

Det er stort sett de samme historiene, moralen som spinner seg over ulike tidsrom/soner og med ulike karakterer. I lengden blir det for likt. For mye av det samme. En superhelt er kjempekjekt, to er ok, ja - til og med fire kanskje, men 10? Noen er riktignok antihelter og sånn, men det bobler ned til stort sett det samme for min del.

Alle historiar kan om ein barberer bort nok av dei analyserest ned til to-tre grunnhistoriar, men... eg er litt einig. Ja, det er mange masseproduserte, nær-identiske seriar, særleg kva superheltseriar angår. Men dette er lett å løyse - du vel deg ut dei beste, dei mest særegne, og les kun seriar med dei. For det er mange veldig ulike heltar - til dømes er Batman ein fundamentalt annleis karakter enn Superman, og det gjer historiane om Batman fundamentalt annleis enn Superman - om du som sagt ikkje barberer bort absolutt alt til du sitt at med "helt gjer det han kan for å redde dagen", då er det klart at alt blir likt. Men om du ser på ting som karaktermotivasjon, heltens etiske rettferdiggjering av eigne handlingar, heltens skruplar eller mangel på slike, osv, så blir det veldig annleis. Men, klart, når du kjem opp i ein ti-femten-tjue ulike karakterar vil det byrje bli mykje likt.

Når det er sagt, så er stripene i avisene noe litt annet... Det er gjerne små komiske situasjoner, og det er bare kjekt.

Jepp, det blir noko heilt anna. Personleg har eg generelt ikkje sansen for slike striper, som Stine sa, dei kjennest ofte for oppkonstruert. Dilbert er dog eit av ei rekkje viktige unntak her, Dilbert er herleg. Pondus er eg ikkje særleg begeistra for, og Nemi er håplaust forutsigbar og repeterende.


Terje: Mogeleg. Eg er bekymra for at me aldri får sjå "Ragnarok".

Kva din hjartevarme anbefaling av "Sandman" angår så må eg vel sekundære den, sjølv om dens veldig djupsindige og høglitterære kvalitetar er nettopp det ved den som gjer at den ikkje slår heilt an for meg personleg. Den blir, som heilskap, for melankolsk og saktmodig, simpelthen. Men den er eit fantastisk godt laga verk.

Og teikneseriar er enormt gode på ting som t.d. samfunnskritikk, det har du rett i (sjølv om du kun nemnar religionskritikk som døme).

Urgh. Kunne sikkert skreve meir her, men det blir så abstrakt og meiningslaust å legge fram ein masse greier om ting som kun dei som alt har lese tingene og dermed alt veit det er interessert nok til å lese.

[Ceres]

Det finnes nok helt sikker dem som er dypere, og jeg tviler ikke på at de du nevnte over er bedre enn de vanlige fantomet/spiderman/batman etc etc etc etc seriene, og jeg vet at tegneserier kan være skikkelig gode og for kunst å rekne, men som sagt mistet jeg interessen, og har ikke holdt meg oppdatert. Tror nok ikke jeg med det første kommer til å sjekke ut de overnevnte seriene, men takk for tipset, jeg skal ha det i tankene.

[Terje]

Terje: Mogeleg. Eg er bekymra for at me aldri får sjå "Ragnarok".

Snakker om Rangarok, du har lest Bringsværds Norrøne Guder-serie, ja? Som religionshistoriker, og kjenner av norrøn mytologi, hva synes du om den?

Kva din hjartevarme anbefaling av "Sandman" angår så må eg vel sekundære den, sjølv om dens veldig djupsindige og høglitterære kvalitetar er nettopp det ved den som gjer at den ikkje slår heilt an for meg personleg. Den blir, som heilskap, for melankolsk og saktmodig, simpelthen. Men den er eit fantastisk godt laga verk.

Heh, min søster litteraturstudenten hevder at det bare er verkene med tragisk ending som opphøyes til "klassisk" eller "udødelig" litteratur. Hvilket kanskje forklarer Sandmans suksess i slike sirkler.

Og teikneseriar er enormt gode på ting som t.d. samfunnskritikk, det har du rett i (sjølv om du kun nemnar religionskritikk som døme).

Helt sant. Jeg skulle til å si det, men så ble det liksom bare borte -- jeg forvilla meg inn på en helt annen tankerekke enn jag hadde planlagt...

[Loki]

Terje: Mogeleg. Eg er bekymra for at me aldri får sjå "Ragnarok".

Snakker om Rangarok, du har lest Bringsværds Norrøne Guder-serie, ja? Som religionshistoriker, og kjenner av norrøn mytologi, hva synes du om den?

Eg er biased... store deler av min interesse for norrøn religion kjem antakeleg frå den serien. Eg likar den altså veldig godt, eg likar prosjektet med å samle alle mytene til ei samanhengande historie. Eg likar rett nok ikkje særleg mange av illustratørane han har nytta i serien, men sjølve historia likar eg veldig godt. Eg føler han har ein veldig levande og engasjerande skrivestil som er tru mot mytene men kjennest nytt og friskt.

Heh, min søster litteraturstudenten hevder at det bare er verkene med tragisk ending som opphøyes til "klassisk" eller "udødelig" litteratur. Hvilket kanskje forklarer Sandmans suksess i slike sirkler.

Hehehehe. Lurer på kva ho ville sagt om "V for Vendetta". Eller, for den saks skuld, "Batman", stjerneeksempelet på ein eviggående serie som klarar å ende dei fleste enkeltkapittel positivt og samtidig ivareta ei overhengande kjensle om at alt er håplaust, alltid.

Og teikneseriar er enormt gode på ting som t.d. samfunnskritikk, det har du rett i (sjølv om du kun nemnar religionskritikk som døme).

Helt sant. Jeg skulle til å si det, men så ble det liksom bare borte -- jeg forvilla meg inn på en helt annen tankerekke enn jag hadde planlagt...

Hehehehe, ja, er ikkje greit å halde alle spontanutbrotene i sjakk.

[Terje]

Terje: Mogeleg. Eg er bekymra for at me aldri får sjå "Ragnarok".

Snakker om Rangarok, du har lest Bringsværds Norrøne Guder-serie, ja? Som religionshistoriker, og kjenner av norrøn mytologi, hva synes du om den?

Eg er biased... store deler av min interesse for norrøn religion kjem antakeleg frå den serien. Eg likar den altså veldig godt, eg likar prosjektet med å samle alle mytene til ei samanhengande historie. Eg likar rett nok ikkje særleg mange av illustratørane han har nytta i serien, men sjølve historia likar eg veldig godt. Eg føler han har ein veldig levande og engasjerande skrivestil som er tru mot mytene men kjennest nytt og friskt.

Enig. En annen ting jeg likte veldig godt, var at siden jeg vet hvordan det ender -- at de fleste av "hovedpersonene" skal dø og sånt -- så fikk hele verket en litt nostaligsk følelse over seg. Og det var sykt bra. Kanskje ikke så mye forfatterens verk, men likevel.

En ting som slo meg med noen av tegningene, var at særlig Finn Graffs (tegner bl.a. karikaturer i Dagbladet, stort sett hver dag) frastilling av Loke ligna veldig på hvordan han var tegna i Sandman.


Har du forresten lest det som har kommet ut av Lucifer så langt?

[Loki]

En ting som slo meg med noen av tegningene, var at særlig Finn Graffs (tegner bl.a. karikaturer i Dagbladet, stort sett hver dag) frastilling av Loke ligna veldig på hvordan han var tegna i Sandman.

Aldri tenkt over, sist eg leste gjennom serien hadde eg ikkje lese "Sandman".

Har du forresten lest det som har kommet ut av Lucifer så langt?

Trur eg manglar eit par blader på å ha lese alt, diverre, eg har ikkje lasta ned serien sidan eg bestemte meg for å investere i den - sjølvfølgjeleg var det lettare tenkt enn gjort, det er jo rådyre greier. Siste eg har lese er, urgh, kva var det då, Michael var døende og Fenrisulven var involvert.

[Morten]

Skavisjå, eg les altfor mykje teikneseriar, ja. Fast kjøper eg alt som er av superheltutgivingar i Noreg (for tida er dette Egmonts "Spider-man", "Ultimate-Spiderman", "X-men" og bokserie "Alle tiders superhelter" og Seriehusets "Marvel Actionalbum" og "Marvel Superheltene")

Jeg kjøpte også Seriehusets Marvel-utgivelser, men de var så hårreisende dårlig oversatt at jeg var på nippet til å skrive inn og klage. Så forsvant de plutselig fra bladhyllene og har nå vært borte halvannet års tid, så da droppet jeg det. Regnet egentlig med at de hadde gått konk og ikke ville dukke opp igjen -- men nå ser jeg at de er på banen igjen, og her om dagen leste jeg at de har fått ny oversetter (mannen bak bloggen "Superhelter i Norge"). Håper forandringen blir til det bedre.

Batman liker jeg også, men (i likhet med de fleste) har jeg nok et spesielt forhold til det jeg leste da jeg vokste opp, så det gleder meg at Neal Adams' komplette Batman-utgivelser, som jeg leste på 70- og 80-tallet, nå finnes i tre bind. De skal bestilles!