The Pattern

Er det kjekt å lage laaaange sitatrekkjer?

Er forøvrig einig med dykk når det gjeld Silmarillion, den høyrer ikkje heime i denne tråden. Lutt tung er den, men det er ubetydeleg.

Den einaste boka eg kan hugse å ha lest som kan passe her er Alien Earth av Megan Lindholm (lurer på om det er eit pseudonym for Robin Hobb). Er lenge sidan eg las den no, men det einaste inntrykket eg sat att med var at den var direkte kjedeleg.

Lothair Mantelar wrote:Jeg leste "Nordlys" av Philip Pullman, og det er noe av det værste vrøvlet jeg har hatt uheldig å plukke opp. Ok, så skal det være en barnebok, men det får da være grenser for barnsligheten!

Susan Clarkes "Strange & Norrel" var også en ytterst kjedelig bok. Den er nærmere 800 sider lang (jeg leste godt og vel 400 sider) og i de sidene skjedde det så godt som ingenting + språket og konseptet ble mindre interesant for hvert avsnitt.

Jeg forbeholder meg retten til å være uenig om kvaliteten til disse to bøkene. "Nordlys"/"Det gyldne kompasset" er helt grei ungdomsfantasy, selv om de kanskje ikke er like gode som f.eks. "En kikkert av rav". Og "Strange&Norrell" synes jeg personlig var en av de beste fantasybøkene jeg har lest. Kanskje ikke noe for dem som er ute etter action, men plottet var spennende (selv om mange sikkert vil mene at det gikk for tregt, og at det var ganske irriterende at ingen av de magisakkyndige la merke til alt der opplagt magiske som foregikk...), og språket, som du klager sånn over, var i beste Jane Austen-stil -- med andre ord stillferdig og britisk, med masse ironi og underdrivelser.


Og Megan Lindholm er pseudonymet til Robin Hobb, ja, incanus.

Jeg er enig med deg, Terje, Strange & Herr Norrell er en god bok. Jeg merket ikke noe til at det var kjedelig, tvert i mot så lo jeg flere steder. Som jeg også har sagt tidligere så fikk den meg til å gråte også... Silmarillion prøvde jeg meg på to ganger, men jeg har måttet gi opp begge. Mulig det bare var i starten, men det virket som en historiebok, og jeg ble ikke interessert. Men jeg skal lese den en gang.

incanus wrote:Er det kjekt å lage laaaange sitatrekkjer?

Nei, det er nyttig.

Loki wrote:Nei, det er nyttig.

Om du meiner å dele opp eit innlegg ein svarer i mange deler for å svare på kvar enkelt, so er eg einig, men slike zigguratar som det vart laga på førre sida er ikkje like nyttig...

(legg merke til den totale mangelen av sitater )

Endelig litt respons! Nå fikk jeg provosert dere noe grundig

Som sagt så er jeg sikkert på at Silmarillion er ei kjempegod bok, det var bare det at jeg leste den da jeg var tolv, noe som var langt fra et sjakktrekk. Så tipset mitt i forhold til den boka er å kanskje vente med å lese den til du er noget eldre, fordi da forstår den sikkert mye bedre.

Susan Clarkes "Strange & Norrel" er for meg dødskjedelig. Ca 200-400 sider av ei bok som er 800 sider er bra. Det betyr at ca. 400-600 sider av denne boka er helt gudsjammerlig dårlig. Jeg har aldri likt Jane Austen og det er da derfor ikke så rart at Clarke ikke ble noe bedre.

Men dette må jo også være ei god bok, på grunnlag av at så mange liker den.

incanus wrote:

Loki wrote:Nei, det er nyttig.

Om du meiner å dele opp eit innlegg ein svarer i mange deler for å svare på kvar enkelt, so er eg einig, men slike zigguratar som det vart laga på førre sida er ikkje like nyttig...

Jo, då òg. Det gir ein større kontekst for kva ein skriv, som ofte er nyttig. Særleg når deler av zigguraten kjem frå tidlegare sider i tråden o.l. og er vanskeleg for lesaren å hoppe fram og tilbake og sjekke utan mykje bry.

Lothair Mantelar wrote:Men dette må jo også være ei god bok, på grunnlag av at så mange liker den.

Det å lese litteratur er, som alle kunstopplevelser, en subjektiv opplevelse. Det at mange personer liker ei bok, har ingenting med "kvaliteten" på boka å gjøre; det er rett og slett en konsekvens av at forfatteren har skrevet noe som appellerer til mange personers smak. Naturligvis kan man også dømme bøker etter kvalitative kriterier, men i og med at alle mennesker har forskjellig smak, vil ikke bøker som oppfyller disse kvalitative kriteriene kunne kalles gode på en universell basis.

For å sitere Wikipedias artikkel om postmodernisme:
"The assertion that meaning and experience can only be created by the individual, and cannot be made objective by an author or narrator [is a central component of postmodernism]."

Loki wrote:Jo, då òg. Det gir ein større kontekst for kva ein skriv, som ofte er nyttig. Særleg når deler av zigguraten kjem frå tidlegare sider i tråden o.l. og er vanskeleg for lesaren å hoppe fram og tilbake og sjekke utan mykje bry.

Eg er framleis i stor grad ueinig. I enkelte tilfelle kan det vere greit å ha med to, kanskje tre nivå på sitata, men det er unntaka. Som oftast er det ikkje nødvendig, og om det kjem til nye lesarar midt i ein tråd får dei heller lese nokre sider ekstra, for å setje seg inn i diskusjonen. Dei som har vore med frå starten har jo lest alt uansett. Og du kan verkeleg ikkje meine at det var nyttig før i tråden her? Når ingen innlegg er lengre enn to linjer tek det berre lengre tid å lese, ettersom ein fyrst må forbi alle sitata.

(Beklager den vetle avsporinga, men eg måtte nesten svare.)

Eg har då aldri sagt at det var nyttig slik det var brukt i denne tråden. Eg har sagt at det er nyttig. Spader er òg nyttige, men dei er ikkje nyttige om ein forsøker bruke dei til å fly med.

Loki wrote:

incanus wrote:Om du meiner å dele opp eit innlegg ein svarer i mange deler for å svare på kvar enkelt, so er eg einig, men slike zigguratar som det vart laga på førre sida er ikkje like nyttig...

Jo, då òg. Det gir ein større kontekst for kva ein skriv, som ofte er nyttig. Særleg når deler av zigguraten kjem frå tidlegare sider i tråden o.l. og er vanskeleg for lesaren å hoppe fram og tilbake og sjekke utan mykje bry.

Tolk det slik du vil...

Men eg trur eigentleg me er einige, me har berre ikkje forstått kvarandre heilt før.

Ah, sorry, er snakka forbi meg sjølv der, eg meinte det eg sa fyrst, ikkje det eg sa etterpå.

Såklart zigguratene var viktige der - utan dei var postene off topic...

Terje wrote:[Det å lese litteratur er, som alle kunstopplevelser, en subjektiv opplevelse. Det at mange personer liker ei bok, har ingenting med "kvaliteten" på boka å gjøre; det er rett og slett en konsekvens av at forfatteren har skrevet noe som appellerer til mange personers smak. Naturligvis kan man også dømme bøker etter kvalitative kriterier, men i og med at alle mennesker har forskjellig smak, vil ikke bøker som oppfyller disse kvalitative kriteriene kunne kalles gode på en universell basis.

]."

Akkurat det du sier der er jeg ikke enig i!

Det at en bok,film, maler eller hva som helst, blir likt av mange ER et tegn på (hvertfall en viss) kvalitet............men kvalitet innen sin sjanger.......som det ikke er sikkert du liker!

Altså, i og med at nordmenn er oppdratt, vokser opp og lever i en norsk felles kultur, vil nordmenn få relativt like preferanser i f.eks. litterær smak -- og vi vil dele i alle fall hovedtrekkene av disse med folk i kulturer som ligner på vår egen. Ettersom dette er sant for alle kulturer, kan det etter hvert oppstå illusjoner om objektive kvalitetskriterier innad i hver "hovedkultur" (som den "vestlige"). Men kriteriene er til syvende og sist basert på hva enkeltindivider liker, og ikke nødvendigvis noen iboende "kvalitet". Det at noen er i stand til å sette ord på hva de liker, og gi detaljerte og intrikate beskrivelser av det som innad i en kultur regnes som kvalitet, betyr ikke at dette er allmenngyldig og universelt -- fordi alle kunstopplevelser, som lesing av skjønnlitteratur, til syvende og sist er individuelle, subjektive opplevelser. Ingen opplever det samme kunstverket på samme måte. (Selv om de kan påstå at de gjør det etter å ha snakka litt sammen om det; men dette har mer med konformitetspress å gjøre, enn med selve kunstopplevelsen.)

I det store og hele er det strengt tatt temmelig umulig å snakke om "objektivitet" og kvalitative mål innen humanvitenskapene. Slike konsepter hører i all hovedsak til innen naturvitenskapene, i og med at uansett hvor godt du belegger en påstand innen førstnevnte vitenskapskategori, vil det alltid komme noen som er uenige, og som kan grunngi sin mening på en god måte.


Men hvis du vil kalle dette sammenfallet av preferanser for "kvalitet", så gjerne for meg. Jeg forbeholder meg imidlertid retten til å være uenig.


(Beklager det elendige språket; jeg suger skikkelig på sånne argumenter som dette...)

[quote="Moiraine Sedai"]Hold dere LANGT unna Susan Price: Tidstunnellen. Handler om kjærlighet på tvers av to tidssoner, og når huleboeren kommer til framtiden, undrer han seg f. eks. om hvorfor det er hvite flekker på veien. I parantes står det: "(Han visste ikke hva tyggegummi var)". Jeg mener, hvem lurer på det blant alt det andre som er å lure på? Og uansett hva som skjedde i fortiden, forble framtiden slik som den var.[/quote]
Dette er veldig rett...Prøvde å lese dette en gang, du blir bare forvirret...