Posted: Wed Sep 20, 2006 0:03
For å få litt konstruktivisme inn i "diskusjonen" kopierer jeg et innlegg jeg skrev på tolkiens.net for ei uke sida i en diskusjon om islams påståtte voldelige natur:
Men for å ta fatt i dette med spørsmålet om islam er en spesielt krigersk religion: Det er ikke til å skyve under en stol at islam opp gjennom tidene (et begrep som også inkluderer nåtida) har vært brukt til å legitimere mange lite hyggelige gjerninger, og at religionen har problemer med å tilpasse seg moderniteten. Men gjelder ikke dette alle religioner? Kristendommen har også blitt brukt til å legitimere mye grusomt, og buddhismen har også sine problemer med modernismens idealer, for å nevne noen eksempler. Så hvorfor dette (vestlige) fokuset på islam?
Svaret på dette spørsmålet ligger nok primært i nærheten mellom modernismens "kjerneområder" og islams ditto, i tillegg til den strategiske/geopolitiske betydningen til mange muslimske land, og stormaktsintervensjonene som følger med dette. I tillegg er islam antakeligvis den religionen som ligner mest på den vi "modernister" kjenner best, nemlig kristendommen. Begge er universelle frelsesreligioner med sterke skriftlige tradisjoner, begge er sterkt knyttet til de samme "hellige" områdene, begge har én hovedprofet/-grunnlegger, begge oppsto i nyere historisk tid, begge er vidreutviklinger av jødedommen, osv. I tillegg kommer det at den største religiøse minoriteten i Europa er muslimer, samt at denne religiøse minoriteten også er stor i USA.
Et annet spørsmål er hvor farlig denne konflikten enkelte muslimer har med modernismens idealer, er for Vesten. Ufarlig er den ikke, noe alle terroraksjonene de siste årene er overtydelige beviser for, men er det potensielt dødelig for vestlig kultur? Står vi, slik mange hevder, overfor den største trusselen mot Vesten siden Karl Martell stoppet araberne ved Tours i 732, eller siden mongolenes ekspansjon vestover stoppet opp på midten av 1200-tallet? Eller er den muslimske fundamentalistiske fanatismen bare en desperat motstandsbevegelse mot en ustoppelig indre liberalisering av den arabiske verden, en mostandsbevegelse som av forskjellige årsaker av og til blir vendt utover, mot "ondets rot"?
Poenget mitt, dersom jeg har noe sånt, er at selv om det er viktig å ta den muslimske trusselen på alvor, er det like viktig ikke å overdrive, i alle fall ikke før vi får bedre kjennskap til denne påståtte trusselen. Det er også viktig ikke å drive flere unge muslimer inn i krigshissernes favn, uansett om dette skjer gjennom systematisk eller tilfeldig stigmatisering av muslimer i Vesten og Østen, gjennom lite konstruktive angrep på msulimske stater, eller på annet vis.