Posted: Wed Jan 17, 2007 13:57
Imponert av Ceres, jeg også. Ikke mange femtenåringer som ta konfirmasjonen så alvorlig. I bygda jeg bodde som femtenåring tror jeg de fleste så på konfirmasjonen som en mulighet til å få nok penger til å kjøpe seg mobiltelefon, eventuelt moped. Av de vel førti konfirmantene i bygda den våren (2000 var det vel) skulle det overraske meg storlig hvis mer enn fem stykker var mest opptatt av det religiøse aspektet. Og dette var i det nordøstlige bedehusbeltet i Sør-Norge -- ikke helt Bibelbeltet på Sørlandet, men ikke så veldig langt unna.
Selv er jeg hverken døpt, konfirmert (jeg kaller ikke den latterlige borgerlige seremonien jeg var med på for en "konfirmasjon") eller troende, og hadde jeg vært helt ærlig med meg selv hadde jeg neppe tatt borgerlig "konfirmasjon" heller, i og med at jeg egentlig er mer av en misantrop enn en humanist. Men hvem er egentlig helt ærlig med seg selv, spesielt i den alderen? Dessuten bor familien min spredt utover hele landet, så det var en fin unnskyldning for å ha en liten samling.
Selv er jeg hverken døpt, konfirmert (jeg kaller ikke den latterlige borgerlige seremonien jeg var med på for en "konfirmasjon") eller troende, og hadde jeg vært helt ærlig med meg selv hadde jeg neppe tatt borgerlig "konfirmasjon" heller, i og med at jeg egentlig er mer av en misantrop enn en humanist. Men hvem er egentlig helt ærlig med seg selv, spesielt i den alderen? Dessuten bor familien min spredt utover hele landet, så det var en fin unnskyldning for å ha en liten samling.