The Pattern

Lotta laget en egen tråd om hva som skjer med slutten av boka, den er i samme forumet som denne tråden.

han ble ikke ferdig, hva vi spekulerer i står her;
trykk her ja.

Angående det å skrive et samlet brev fra forumet... Vel, jeg ser ikke helt poenget med det. Jeg la igjen en støttende kommentar på Dragonmount (som vi vet at familien hans leser) og jeg skal plukke opp og lese aMoL uansett hvor lang tid det tar og i hvilken form den er i når den blir utgitt.

Hvis dere føler for å uttrykke deres sympati på en mer direkte måte så anbefaler jeg dere å gjøre det samme. Ord er ord, uansett i hvilket format de blir uttrykt.

RJ fortjener det.

Lothair Mantelar wrote:og jeg skal plukke opp og lese aMoL uansett hvor lang tid det tar og i hvilken form den er i når den blir utgitt.
RJ fortjener det.

det skal jeg og.

Poenget med et samlet brev er at det viser at folk som har lest bøkene hans har kommet sammen. Det viser at han faktisk har skapt noe. Også slipper de å lese 150brev på dårlig engelsk. Istede får de et samlet brev fra nesten et lite sammfunn hvor flere har møttes kun pga RJ, jeg syns det sier mye.

Det er ikke det at jeg ikke skjønner poenget, Sisnera, og hvis det er oppslutning om det er jeg fult for en epost fra Tidshjulet.net sine brukere. Men et vanlig brev virker lite funksjonelt og ikke noe mer trøstende.

Har du erfaring med det da? Det kan jo være at det virker trøstende på dem!

Sisnera her har kommet med en spådom: At forumet her vil dø sammen med Robert Jordan. Dette synes jeg vil bli fryktelig trist hvis det skjer.

det tror jeg ikke skjer, for nye, andre, generasjoner vil finne fram til disse bøkene, akuratt som du, så da har de et sted å snakke, og møtes. tror ikke forumet dør SÅ lett nei.

Dette var triste greier. Kondolerer, og skriver gjerne navnet mitt på en hilsen her fra forumet.

De siste par timene har jeg prøvd å komme meg inn på bloggen hans. Det er tydeligvis for mye trafikk til at jeg kommer til. Jeg tenkte jeg skulle vente med å poste her til jeg fikk litt mer detaljer om hva som hadde hendt. Men vel - here it comes anyhow.

Jeg fikk en melding av min lille bror i dag da jeg spiste lunch etter forelesninger. RJ er død.

Han hadde amyloidose, en avleiringssykdom som er rimelig alvorlig, og der man dør enten med eller av sykdommen. Kraftig innskrenket levetid. Som medisinstudent leste jeg en del om sykdommen da han fikk diagnosen. Jeg skjønte at det var en begynnelse på slutten for RJ. Han hadde på ett tidspunkt så mange planer... Sideprosjekter, WoT, allslags... Og jeg hadde lest det, uansett hva det var han hadde publisert. Det er faktisk ikke lengre siden enn i forgårs at jeg tenkte at det vel var på tide at bok 12 kom snart. Jeg tenkte tilbake på ei herlig lita uke med bok 11 i fanget høsten for to år siden. Og kjente med meg selv at det i hvert fall ville gå nok ett år før boka kom. Dersom RJ klarte det. Tanken slo meg altså for få dager siden, og nå har dette hendt.

I WoT skapte RJ en verden så kompleks og full av gode karakterer at han trollbandt til og med meg. (Og det skal noe til.) Det hender jeg tenker på Rand, eller Perrin. Eller Elayne eller Elaida... Tilfeldig utvalgte karakterer. Men for meg var RJ ikke mer enn skaperen av denne verdenen. Det er lett å idyllisere de døde eller syke. Han var sikkert hyggelig, og han hadde jo utvilsomt folk nær ham som elsket han. Men det er ikke opp til meg å beskrive mannen. (For meg framsto han som en halvfeit, skyteglad amerikaner.) Sorgprosessen er en prosess for de aller nærmeste. De har min medlidenhet for tapet til tross for at jeg ikke kjente ham.

Dersom noen (Lotta, f.eks) skriver et brev ønsker jeg å ha mitt fulle navn der. Brevet er ikke så mye ment for å trøste, men det er ment som et symbol. Og noe familien kan ta fram i ettertid mens de tenker på RJ. Jeg vil anta de kommer til å få hundrevis med brev, og man kan vel si - hva utgjør ett til? Men jeg mener det ville være hyggelig.

Og i hvert fall ikke noen e-post. Det er et utrivelig og kaldt medium. Ikke et medium ment for trøst, sorg eller kjærlighet.

Herregud. Jeg fikk vite det for noen minutter siden av en venninne av meg.
Det er så ufattelig trist!

Torbjørn wrote:Las det på blogen til George RR Martin rett før eg kom inn her, og må berre slutte meg til resten og seie at dette var trist.

Ditto. Var faktisk innom forumet før på dagen, men sjekka ikkje Generelt, gjer veldig sjeldan det. Fin post av Martin, forresten, den var enkel og føltest veldig ektefølt.

Ceres wrote: Dersom noen (Lotta, f.eks) skriver et brev ønsker jeg å ha mitt fulle navn der. Brevet er ikke så mye ment for å trøste, men det er ment som et symbol. [...] Og i hvert fall ikke noen e-post. Det er et utrivelig og kaldt medium. Ikke et medium ment for trøst, sorg eller kjærlighet.

Støttes. La oss vise hvor mye vi satt pris på ham og hans forfatterskap, og visse medfølelse for familien på flere måter.

Kondolerer, ja dette var trist.

Så det nettopp nå. Sitter i sjokk her.

Vel... ble nok overasket over at det gikk så fort, men var inne på bloggen i går og leste det fetteren hadde skrevet, og det hørtes ikke bra ut. Han tilbakeviste da ryktet om at det var på det siste! Så fortalte han at RJ hadde snakket i 2,5 time om det som skulle skje videre i boka. Dette syntes jeg hørtes ut som motstridende opplysninger. Det hørtes da ut som en forsikring om at det blir skrevet, og at han følte på seg at slutten nermet seg.

Men så fort...

Hvis noen skriver et kondolansebrev, så skriv mitt navn også under.

Dette er en veldig trist dag. Hans død kom som et sjokk, til tross for min viten om sykdomen han har kjempet i mot.

Min sympati og kondolanser går ut til hans familie og venner.

RJ har gitt oss så mye med sitt komplekse univers, og det er vanskelig å fatte at han er borte