The Pattern

aviendha wrote: eg savna sånn rundt om kring sånn som Tom Bombadil.

egentlig litt glad for at de lot ham være jeg da... tror ikke en slik film kunne ha ytet ham rettferdighet, ettersom de ikke hadde all verdens tid. det er liksom noe av kluet med ham, han har all den tiden han trenger i hele verden, null stress! (noe ikke jackson hadde, og jeg syntes det var klokt å utelate kjære tom. )

men, noen av scenene i to tårn plaga meg også... ødela litt, men filmene er jo utrolig fine i seg selv

Spessi det at alvene kom til unsetning... Det skulle jo være det slaget hvor Menneskene skulle bevise at de kunne stå på egne føtter...
Men sett fra en vinkel hvor boken ikke er viktig, må jeg si at den scenen egntlig var ganske bra... Hele filmen var det... Digget blant annet skuespilerne til Gandalv, Aragorn og Pippin og Munti.

Avslutningsscenen i To Tårn er jo det peneste i hele film-trilogien da, hvor Gandalf og kompani dukker opp og rir ned sletta til unnsetning. Den musikken, lyssettingen, vinklingen og alt; filmmagi ble skapt. Rohan-rytter-rittet i neste film er kanskje større, men ikke like vakker og emosjonell vil jeg si.

Ellers er jeg enig i at Jackson gjorde klokt i å utelate visse deler fra bøkene. Film er film.

incanus wrote:

Loki wrote:Kvifor trekkjer det ned på filmens kvalitet at den skil seg frå boka? [...] Å kritisere filmen berre fordi den skil seg frå boka og ikkje faktisk sei kva ved dette som gjer den dårleg føler eg blir litt tynt...

Var kanskje litt feil sagt. Sett isolert som filmar er dei bra, utan tvil, men eg som hadde lest boka fleire gonger før eg såg filmen klarde ikkje glede meg so mykje over filmen, då eg berre satt å tenkte over kor stor forskjell det var frå boka.

Vel, eg òg hadde lese boka mange, mange gonger før eg såg filmen, og det plaga ikkje meg nemneverdig. Det er når dei øydelegg heilheiten i historia eller karakterane er blir provosert, og den overhaldt dei ganske godt. Skjønt eg må tilstå at (EE ikkje medrekna) sakna huornene sårt i slutten av filmen...

Og så det er klart, så er TT absolutt det svakaste leddet i trilogien i mine auge òg, sjølv om det berre tyder at eg gir den 9 i staden for henhaldvis 10 og 9,5. (Extended Editions, kinoversjonane fekk 9,5 - 8,5 - 9,5 (ja, RotK-EE betra ikkje kvaliteten så mykje at det gir utslag hjå meg)) Men om me skal sjå på manglar og uoverstemmelsar med bøkene er det ein del skalleskred og Aragorn som angriper under fredsflagg i ROTK som plagar meg meir enn alvar ved Helmsdjuvet...

Meiner ikkje at Peter Jackson burde ha fulgt boka slavisk, det hadde ikkje vore mogeleg å gjennomføre, men det er nokre endringar som han kunne klard seg utan. (Spesielt i høve til Faramir og Eomer.)

Er forsåvidt einig i at Faramirs karakter var dårleg handtert, men Jacksons forklaring held mål i mine auge - det ville vore merkeleg for alle som ikkje har lese boka at ein etter å ha snakka om kor farleg og freistande Ringen er i timasvis plutseleg lar ein tilsynelatande heilt normalt utrusta menneskeleg bikarakter motstå den utan vidare.

Er usikker på kva endringar ved Eomer du siktar til.

Loki wrote:Skjønt eg må tilstå at (EE ikkje medrekna) sakna huornene sårt i slutten av filmen...

Har då heller ikkje sett dei utvida versjonane av To Tårn og Atter ein Konge.

Loki wrote:det ville vore merkeleg for alle som ikkje har lese boka at ein etter å ha snakka om kor farleg og freistande Ringen er i timasvis plutseleg lar ein tilsynelatande heilt normalt utrusta menneskeleg bikarakter motstå den utan vidare.

Godt poeng, hadde ikkje tenkt på det slik...

Loki wrote:Er usikker på kva endringar ved Eomer du siktar til.

Berre det at han vart landsforvist, og dermed ikkje kom til Helmsdjupet før med Gandalf. Eigentleg var han jo med i Helmsdjupet frå starten, og det var Erkenbrann m.fl. som Gandalf samla opp (han vart vel arrestert av Grima, men det er ikkje det same). Og når me fyrst er inne på Helmsdjupet, det at alvane kom (som Wolfbrother sa) var jo heller ikkje heilt bra, i likskap med tida då Andùril kom inn i historia. Men no skal eg slutte å klage, dette har jo ingenting med denne tråden å gjere... Som Simen sa:

Simen wrote:Film er film.

incanus wrote:

Loki wrote:Skjønt eg må tilstå at (EE ikkje medrekna) sakna huornene sårt i slutten av filmen...

Har då heller ikkje sett dei utvida versjonane av To Tårn og Atter ein Konge.

Samanlikna med EE på Brorskapet bidrog dei lite til kvaliteten uansett. Eg følte TT flaut endå litt betre med dei utvida scenane sine, men på RotK var det heller så som så - faktisk fekk eg nesten fleire klagepunkt etter den utvida versjonen av RotK enn eg hadde før den.

Godt poeng, hadde ikkje tenkt på det slik...

Jacksons poeng, ikkje mitt. Koseleg å vite at det faktisk var skikkeleg gjennomtenkt frå hans side sjølv om eg ikkje er heilt einig med resultatet han fekk.

Og takk for oppfriskinga, sjølv om eg la merke til det når eg opprinneleg såg TT hadde eg forlengst gløymt at det var skilnad på Eomers geografiske opphaldsstad i filmen jamført med boka.

Først - en liten trøst til alle dere som savnet Tom Bombadil: Jackson er i ferd med å filmatisere The Adventures of Tom Bombadil!




Når det gjelder TT og LotR generelt: Det er verre ting enn Eomers tilholdsted og bevelgelser. At de kutta Erkenbrann er fullstendig forståelig, siden de for å få med ham måtte ha lagt til et par minutter for å introdusere ham og la ham gjøre seg bemerka. Det jeg mener er verre, er hvordan Munti og Pippins rolle i forholdet til entene var forandra. I boka kom de jo fram til på egenhånd at de skulle hjelpe til med å knuse Saruman - men i filmen oppfører de seg som struts helt til Munti og Pippin får lurt dem med i krigen. Greit at Jackson og med-manusforfatterne hans ville gi Munti og Pippin en større rolle, men å gjøre dette på entenes bekostning finner jeg smakløst.

Når det gjelder filmenes relative kvalitet, regner jeg FotR som best, fulgt av TT, og RotK - sistnevnte skuffa meg stort, siden jeg ikke synes de lyktes like bra med endringene der som i TT. Jeg har ikke sett dem på et år eller noe sånt, så jeg kan ikke sette fingeren på noe spesifikt, men det er uansett det generelle inntrykket jeg sitter igjen med...

Terje wrote:Det jeg mener er verre, er hvordan Munti og Pippins rolle i forholdet til entene var forandra. I boka kom de jo fram til på egenhånd at de skulle hjelpe til med å knuse Saruman - men i filmen oppfører de seg som struts helt til Munti og Pippin får lurt dem med i krigen. Greit at Jackson og med-manusforfatterne hans ville gi Munti og Pippin en større rolle, men å gjøre dette på entenes bekostning finner jeg smakløst.

Visste det var noko eg hadde gløymd... Er einig i at det var mykje verre enn at Erkenbrann ikkje var med.

(Det var forresten ikkje so mykje at Erkenbrann ikkje vart introdusert, men at Eomer vart landsforvist, eg reagerte på.)

Apropos beste filmer, så så jeg Harry Potter og Ildbegeret igjen i går. Tredje gang på kino, og den er fortsatt like bra - selv om jeg naturligvis ikke ler like høyt og lenge av alle vitsene som første gang.

Beste film? Hmm... Det må være Narnia, men jeg har ikke sett alt for mange filmer da...

når man endelig kom tilbake til topic, så må vel frihetens regn(heter vel egentlig noe mer, men jeg kommer ikke på det) nomineres...

Faile wrote:når man endelig kom tilbake til topic, så må vel frihetens regn(heter vel egentlig noe mer, men jeg kommer ikke på det) nomineres...

Ja The Shawshank Redemption er så absolutt verdt å nevne, den er rangert som #2 på imdb.com. Veldig bra film og gode skuespillerprestasjoner.

Her kommer det en film jeg gleder meg til: "Slipp Jimmy fri"! Norges dyreste film (ca 100 mill.) gjennom tidene!! Cristopher Nielsen er mannen bak prosjektet, og også mannen bak nrk serien "to trøtte typer" og de morsomme tegneseriene du får med når du kjøper et Jokke & Valentinerne album (som jo er broren hans)..
Tror dette blir en hysterisk morsom film!

Åh ja, Slipp Jimmy Fri er en av de mest hypa filmene i Norgeshistorien, så jeg håper den skal være bra. Får vel se den både på norsk og engelsk, hvis begge settes opp. Premiere i mars! (3.? )


Ellers så jeg to sykt gode filmer i helga - The Talented Mr. Ripley og The Royal Tennenbaums. Førstnevnte er en utrolig creepy thriller; kanskje en av de mest tvetydige filmene jeg har sett. Utrolig mye forblir uuttalt. Og her gikk jeg og innbilte meg at dette var en feel good-film av Good Will Hunting-kaliber!

Sistnevnte er virkelig en sær sak. Dysfunksjonell familie, hvor faren ikke kan annet enn å være en drittsekk, ungene er alle eksentriske genier, og så videre. Virkelig en av de morsomste filmene jeg har sett på ei stund.

Begge får 9.0/10 av meg.

Ah.... begge filmene var utenfor min definisjon av god film... noe jeg smertefullt erfarte. Spes riply er utrolig dryg. Lang som et ondt år.