The Pattern

Det gjer du heilt rett i.

Min kommentar, derimot, som du skal få no, er faktisk tufta på lesning, ettersom eg har lese heile greia. Rett nok er det, hm, sju-åtte år sidan, men eg HAR lese den. Den kom seg akkurat inn i slutten av den perioden av livet mitt der eg leste absolutt alt av fantasy-liknende saker eg kom over, kvalitet eller ikkje.

Ikkje slik å forstå at "Isfolket" ikkje hadde kvalitet. Til "kiosk-litteratur" å vere er den antakeleg ganske bra. Problemet den - og dei fleste seriar på så mange bøker - har er at den blir veldig, veldig repetitiv. Nye generasjonar karakterar kjem til når dei gamle døyr, men før eller seinare byrjar desse nye karakterane å likne veldig på gamle, avdøde. Nye bøker har nye plott, men desse blir òg veldig, veldig like kvarandre når ein er komme gjennom ein ti-femten bøker. Og så bortetter.

Eg hadde antakeleg ikkje lese "Isfolket" i det heile om det ikkje var for at eg las "Heksemesteren" fyrst og likte den ganske bra. Men den er ein fjerdedel så lang, så small wonder, den lider ikkje under same problemene. Dessutan er dei overnaturlege elementene langt meir sentrale der, medan dei i "Isfolket" (visstnok pga. forlagets insistering) ikkje hadde særleg mykje overnaturleg før den hadde pågått i eit par dusin bøker.

Slik eg hugsar "Isfolket" så likte eg dei siste to-tre bøkene ganske godt, og tykte resten var så-som-så, nokre bøker såklart litt betre enn andre, men i det store og heile ein serie eg garantert aldri ville ha fullført i dag. Faktisk byrja eg på Heksemester/Isfolket-sequel-serien ("Lysets barn", var det det den heitte?) året etter, og kom kun tre-fire bøker inn i den før eg mista interessa. Eg var antakeleg byrja vekse ut av den "les absolutt alt som blir lagt framfor meg"-alderen. Og trass i dette tykkjer eg hugse at det vesle eg las av den var betre enn det meste av Isfolket.

Så, som sagt, eg hadde neppe likt den særleg no. Eg likte grunnidèene, dog, og eg likte slutten. Men "Heksemesteren" hugsar eg som langt, langt, langt betre, og sjølv den ville eg neppe tykt var meir enn maks "ok" i dag.

Men det er berre meg. Om du liker bøkene, flott! Ingenting er vel betre enn å ha funne over førti bøker ein liker i same jafset?! Og ein skal lese det ein liker, det som gir ein noko å lese, uavhengig av kva alle me andre fjolsa seier og meiner.

Jeg er faktisk delvis enig med deg...
Heksemesteren er bedre enn Isfolket, men ettersom isfolket dukker opp i heksemesteren så synest jeg det er best å lese isfolket først. Dessuten liker jeg noen av karakterene i isfolket (Sol spesielt)

Er også enig med det at det repeteres en del i isfolket, jeg må også innrømme at det er de første og de siste bøkene som er best. De i midten har jeg en tendens til å skumlese meg igjennom. Så jeg er ikke helt isfolket frelst

Vel, Sol er jo ikkje akkurat med i mange av Isfolket-bøkene... ein tre-fire i levende live og ein tre-fire som død, kanskje? Eller hugsar eg heilt borti natta feil?

Og i bøkene ho ikkje var der var det tydeleg at Sandemo sakna karakteren, er vel opp til fleire Isfolket-jenter opp igjennom som liknar til forveksling på Sol...

Lothair Mantelar wrote:[Stereotypisk? Det trodde jeg du visste fra før...?

Nei, jeg mente "skuldertrekning". Men hey, jeg roter med språk rett som det er jeg, så ikke ta meg seriøst. "He shrugged". Det var den versjonen jeg mente. Og da trodde jeg kankskje *shrugs* kunne tolkes som at jeg satt her og trakk på skuldrene. Men neida.

Men Isfolket. Får jeg roen på meg engang kommer jeg nok til å lese dem, men da må jeg først få tid, lyst, mangle annet lesestoff og sikkert noe mer.

Strandet på en øde øy med bare Isfolket tilgjengelig... ville jeg brukt det som opptenningsmateriale.

Og jeg skjønte *Shrugs*, men var ikke sikker på om det var det ordet du mente.

Duh, SÅ dårleg er det ikkje.

Loki wrote:Duh, SÅ dårleg er det ikkje.

Greit. Men hvis jeg måtte veldig på do så lover jeg ingenting

Vel, då kan du ta ei av sidene du har lese før du må på do. Nekter å tru at du ikkje rekk å lese eit par-tre sider før du må på toalettet for fyrste gong på ei øde øy...

Wohoi, mye diskusjon i tråden min her ser jeg.

For tiden så leser jeg Midnigth Tides av Steven Eriksson, har bare lest 50-60 sider så er fortsatt ganske forvirrende. Men takk for anbefaling, virkelig bra serie. :]

Loki wrote:Vel, då kan du ta ei av sidene du har lese før du må på do. Nekter å tru at du ikkje rekk å lese eit par-tre sider før du må på toalettet for fyrste gong på ei øde øy...

Utenlandsk mat har aldri vært min greie. Hadde nok fått diare bare jeg så på en kokosnøtt!

Og finduz: Midnight Tides er den dårligste SE boka jeg har lest, men ikke gi opp! Den siste halvdelen er mye bedre enn den første.

Eg er i "House of Chains" no, og det har gått veeeldig seint med meg - for det meste fordi eg har prioritert pensumlesing når eg fyrst har satt meg ned for å lese, men òg fordi den åpna med eit heilt ferskt karaktergalleri, og det dermed tek tid før desse nye engasjerer meg nok til at eg får same lesetrangen som om det hadde åpna med eit kapittel om t.d. Quick Ben eller Kalam. Og som om ikkje det var nok så

Spoiler

døde såklart den i dette nye karaktergalleriet som eg faktisk likte! (Bairoth Gild)

Men, men, den er byrja ta seg opp no, så får kanskje litt meir fart på det utover denne månaden.

Karsa Orlong er den karakteren som gjennomgår mest utvikling i fra HoC til BH. Jeg synes han er en av de beste i hele serien. Bare gi ham litt tid so you can get to know him!

Edit: Her er hva SE selv sier om Karsa:

The one, the only, Steven ERIKSON wrote:Relevant to House of Chains, certainly Karsa Orlong proved a terrific exploration, from what seemed a cliché) "barbarian" to something far more complicated - kind of an obvious example of how nothing is ever as simple as it first seems. Karsa’s proof of that.

Og dette bør overbevise enhver kiosklitteratur lesende tølper!

Vel, at han skal bli "noko meir" enn ein barbar har vore i kortene heile vegen, men eg klarar ikkje få nokon form for entusiasme for karakteren, og tviler på at det kjem til å endre seg særleg uansett kor mykje han endrer seg. Erikson er ikkje dum, han endrer neppe sjølve kjernen i ein karakter, og kjernen i denne fyren er meg uinteressant og lite engasjerende. Han evner å forstå ting, men nekter å forstå dei, og det aleine gjer at eg forakter han - hadde han berre vore for dum eller primitiv hadde eg ikkje hatt problem med han i det heile tatt. Men eg har intet engasjement for karakteren og dei einaste av folket hans eg har likt var hans upopulære far og karakteren eg nemnde i spoilerbiten. Og begge dei er ignorert/etterlatt i plottet.

Merk mine ord, jeg er sikker på at du vil like ham etter du er ferdig med BH. Han fremstår verken dum, men en meget stor smule arrogant!

Vel, eg har ingen problemer med dumme karakterar. Eg har problemer med intelligente karakterar som oppfører seg dumt.