The Pattern

Sitt og venter på bok fem og seks av tidshjulet, bør snart komme i posten!

Chriz wrote:Hva mener du med måten han skriver på? Og forresten, leser du den på norsk eller engelsk? Har tenkt å endelig lese Silmarillion helt ut, kom meg aldri gjennom den. Det blir i år en gang.

Han skriver ikke bare en "vanlig fortelling", men det er på en måte en flyt og magi i språket som får meg til å føle at jeg faktisk er midt oppi alt sammen. Det før meg til å føle at det hele er ett slags dikt eller sang(og jeg er ingen diktelsker). En utrolig dårlig og lite treffende forklaring, men han skriver med ett språk som fortryller deg.
Og ikke minst, han er helt uovertruffen når det gjelder å sklidre slag, hendelser og heltedåder. Hver gang jeg leser om en person i boken er jeg overbevist om at dette er yndlingskarakteren min!

Jeg skjønner hva du mener med at du ikke har lest den ut, for de første 100ish sidene er TUNGE! Men når du kommer over det berømte kneika, da kan jeg garantere deg at du får din beste leseopplevelse noensinne

SÅ GÅ OG LES! Ellers kommer jeg og tar deg

Ja, nå forstår jeg hva du mente, og jeg er helt enig! Leser Ringdrotten nå, og er helt fortryllet! Kommet til Treskjegg nå, entene er brenne meg noen av de snodigste skapningene som fins. Men å så kule de er.

Ringdrotten? Er dette en bok jeg ikke har fått med meg?

Av skjønnlitteratur som Tolkien-slekten har gitt ut har jeg lest:
Silmarillion
Hûrins Barn
Ufullendte fortellinger
Hobbiten
Ringenes Herre

Finnes det flere skjønnlitterære bøker som handler om Midgard?

Det er Lord of the rings på nynorsk;)

"The Children of hurin" er en fantastisk historie.

Ja, Ringdrotten er nynorsk

Har lyst å lese Hurins Barn og, etter at jeg har lest Silmarillion.

Uffameg, det hørtes rett og slett helt jævlig ut

Hùrins barn er ett must å lese, men det er en litt kinkig situasjon, om du skal lese Hùrins barn før eller etter Silmarillion. Uten at jeg skal si noe sikkert, siden jeg ikke er helt ferdig med Silmarillion enda(har lest den før, men minnene svikter), ville jeg vurdert å lese Silmarillion, men skippe kapittelet om Hùrins Barn her.
Det finnes nemlig en versjon av denne historien i Silmarillion, men i en utrolig forkortet versjon. Er litt kjedelig å lese Hùrins Barn når du vet hva som skjer..

Ringdrotten jævleg? No får du jaggu sjå til å skjerpe deg, gutt. Det er jo vakkert å lese. Eg les ho oppatt sjølv no, og det er så vakkert, så vakkert.

I forhold til "Ringenes Herre" høres Ringdrotten helt idiotisk ut i mine ører.

Men Ringdrotten er då ikkje ein variant av Ringenes Herre. Det er ein variant av the Lord of the Rings. At ikkje alle kjenner til bruken av ordet drott, eller ikkje føler det blir rett at boktittelen skal vere i eit ord... Vel, det får nesten vere deira problem, det er ei fin leseroppleving om ein gidd setje seg inn i det.

Einig med Saugjeteren, det er ei fin leseroppleving og boka er genial.

Takk, der skrev du akkurat det jeg mente. Jeg kan vertfall ikke se at jeg skrev at det var en variant av Ringenes Herre heller.
Og ja, jeg har lest bøkene, så jeg vet alt det.

Og det det koker ned til, som jeg har sagt hele tiden, er at ordet drott høres helt patetisk ut. Og det er du jo enig i at jeg må få lov til å syntes.

I påvente av at mitt lokale bibliotek skal klare å få fjernlånt Return of the Crimson Guard, har jeg begynt på The Gentleman Bastards serien av S. Lynch, dvs. The Lies of Locke Lamora. Ikke kommet så langt ennå, men lovende

Noen gang hørt om en bok som heter DARLAH (172 timer på månen) av Johan Harstad?
Nokså uhyggelig bok etter min mening. Men likevel bra. Jeg skriver ned hva som står bak boken. Anbefales å leses!


Det er over førti år siden NASA sendte mennesker til månen. Og nå vil de gjøre det igjen. For å vekke interesse og sikre seg pengestøtte, lanserer de et historisk lotteri. Tre heldige ungdommer kan vinne en reise til månebasen DARLAH 2, hvor de skal oppholde seg en uke. Millioner av ungdommer melder seg på. Det er liksom som om verden går av hengslene den våren, og nok en gang er månen på alles lepper. De tre som til slutt vinner, kommer fra så forskjellige steder som Paris, Tokyo og Stavanger. De heter Midori, Antoine og Mia, og de har bare én ting til felles: De er ikke spesielt interessert i romfart.

I forkant av reisen opplever de alle uforklarlige hendelser. Samtidig avslører NASA at ferden skal foregå i en kopi av den gamle raketten fra 1969. Erfarne astronauter er sjokkert. Og på et eldrehjem i Miami sitter en gammel, senil vaktmester som har jobbet for det amerikanske forsvaret. Han husker knapt sitt eget navn. Det eneste han er sikker på er at ingen må dra tilbake til månen, at en ekspedisjon kan bety slutten på alt.
Men nedtellingen har allerede begynt...

DARLAH er en historie om unge mennseker på leting etter noe annet, noe nytt. Men det er også en grøsser i verdensrommet. Og en historie om hemmelige sammenhenger, enten de skjuler seg i New York, Normandie, Tokyo eller på månen.


Nå, hørtes det interresant ut?

Har endelig fått tak i Return of the Crimson Guard (Ian C. Esslemont), så får vi se om den er bedre enn Night of Knives

Har nå begynt på Brisingr av Christopher Paolini, og fyren sliter fortsatt en del med flyten i språket og flyten i replikkene, desverre.