The Pattern

Sauegjeteren wrote:

Terje wrote:To ting: Buddhisme og shintoisme.

1. Buddhismen er, i alle fall enkelte former av den, ganske så autoritær, noe som blant annet gjorde det vanskelig for amerikanerne å få i gang en demokratisk regjering i Sør-Vietnam. (Det ble naturligvis ikke bedre av at Nord-Vietnameserne angrep dem hele tida. ) Lederidealet i buddhismen (i alle fall den typen som praktiseres i Vietnam, og dermed antakeligvis også resten av de buddhistiske delene av Indokina) er ganske elitistisk: lederen skal være eneveldig, lærd -- ja, faktisk så lærd at han ikke skal kunne ta imot råd fra andre --, og muligens også "guddommelig innsatt". (MERK: Min kunnskap om dette stammer stort sett fra historiske artikler om hvorfor det gikk til helvete med amerikanerne i Vietnam, så ikke stol helt og fult på det. )

Hysj på deg, nå lovpriser vi prinsippet av buddhismen med det vi ignorante vestlige vet. Så det så.

Buddhismens prinsipp - den opprinnelege, anyways, ikkje den som er mest populær i dag - er grunnleggande egosentrisk ("verda finst ikkje, eg skal innsjå dette og oppnå nirvana, faen ta dykk andre"), så det duger heller ikkje.

Og buddhismen er då relativt aggressiv, det er då den som hadde krigssporttrenende munkar og greier. (Eller blandar eg med taoismen...? Neeeeh)

Terje wrote:2. Shintoismen var en av mange religioner jeg lefla med på ungdomsskolen og videregående, men jeg dumpa den da jeg fant ut at den ikke er for glad i vitenskap og generell kunnskapssøken.

Uffda. Kunnskap må vi jo ha. Selv om det hadde vært utrolig deilig å ikke vite stort mer enn at det snart er kveld og i morgen skal jeg ut igjen. Å ikke vite så sykt mye, og å ikke skjønne mer enn at min gud er uforståelig og ferdig med det.

Forresten, er det den eneste gjenlevende naturreligionen?

Neppe, "grønn religion" er eit veksande fenomen, og mange (særleg afrikanske) kulturar omfortolkar kristendommen i eit veldig natursentrert lys, om eg har skjønt ting rett. Og av originale, gamle naturreligionar så finst det sikkert eit par indianerstammer eller aboriginersamfunn eller liknande små grupper i Asia og Afrika som fortsatt har same, gamle religionen.

Terje wrote:Nei, da foretrekker jeg helelr Odin.

Anytime. Hvertfall den gjengen der. Men som sagt heller jeg mer over på Tor. Men Odin er nok kanskje valget for deg slik jeg skjønner det. Visdom og innsikt.

Uff, ja, Tor er ingen gud for meg, i alle fall. Regn og torden og jotnedrap, usj, lyder berre slitsomt. Odin er betre, han er kanskje fortsatt i butcheste (og galeste) laget, men han har koselege egenskapar (visdom, kunnskap, kongsmakt, skaldekunst) i tillegg til dei mindre hyggelege (død og krig og sånn ).

Loki wrote:Hehehe, ja, tenk om kulturen vår hadde fått utvikla seg i fred for kristne impulsar. *ser for seg Torsprester med maskingevær*

Hvordan ser så en torsprest ut? Her er mitt syn: ? Annet enn at han kanskje har langt skjegg som bildet til Loki, og en torshammer i halsen.

XD

Vel, antakeleg var det ingen presteordenar som sådan i norrøn religion (ikkje som eg har høyrt om i alle fall), så den vitsen min var litt feilslått i så måte. Meir treffande ville det ha vore å forventa at statsministeren utførte vårblot. *ser for seg Stoltenberg på direktesendt fjernsyn*

Loki wrote:Buddhismens prinsipp - den opprinnelege, anyways, ikkje den som er mest populær i dag - er grunnleggande egosentrisk ("verda finst ikkje, eg skal innsjå dette og oppnå nirvana, faen ta dykk andre"), så det duger heller ikkje.

Hehe, jeg likte den der

Loki wrote:Og buddhismen er då relativt aggressiv, det er då den som hadde krigssporttrenende munkar og greier. (Eller blandar eg med taoismen...? Neeeeh)

Tja. Hvis du sier det så.

Loki wrote:Neppe, "grønn religion" er eit veksande fenomen, og mange (særleg afrikanske) kulturar omfortolkar kristendommen i eit veldig natursentrert lys, om eg har skjønt ting rett. Og av originale, gamle naturreligionar så finst det sikkert eit par indianerstammer eller aboriginersamfunn eller liknande små grupper i Asia og Afrika som fortsatt har same, gamle religionen.

Men shintoismen er vel den eneste "store" av de gjenværende naturreligionene?

Loki wrote:Uff, ja, Tor er ingen gud for meg, i alle fall. Regn og torden og jotnedrap, usj, lyder berre slitsomt.

Vi kaller det trim.

Loki wrote:Odin er betre, han er kanskje fortsatt i butcheste (og galeste) laget, men han har koselege egenskapar (visdom, kunnskap, kongsmakt, skaldekunst) i tillegg til dei mindre hyggelege (død og krig og sånn ).

Joda. Hver sin smak. Men vi synes da krig og død og sånn smaker godt, gjør vi ikke?

Loki wrote:Vel, antakeleg var det ingen presteordenar som sådan i norrøn religion (ikkje som eg har høyrt om i alle fall), så den vitsen min var litt feilslått i så måte. Meir treffande ville det ha vore å forventa at statsministeren utførte vårblot. *ser for seg Stoltenberg på direktesendt fjernsyn*

Flere som ser ham for seg med blod sprutende over det kjedelige gråstripete slipset sitt og et kvalmt uttrykk i ansiktet eller?

Hehehehe, ja, eller for eit par år sidan, Bondevik, blod over heile overkroppen og eit manisk glis:
"Dette e grunnen te at I begynte med politikk."

Loki wrote:Hehehehe, ja, eller for eit par år sidan, Bondevik, blod over heile overkroppen og eit manisk glis:
"Dette e grunnen te at I begynte med politikk."

Det er rart det norske flertallet stemte ham ut igjen ja

Er det egentlig noen som vil kalle seg religiøse her? Hvis ja, Har du alltid vært det?

Nei, jeg er for så vidt imot religion.

Akira wrote:Nei, jeg er for så vidt imot religion.

Er en sterk ateist jeg også. Jeg respekterer at folk er religiøse, men noe jeg har tenkt over, er at veldig mange tar kristelig konfirmasjon. Selv var vi tre stykker som tok borgelig i klassa mi i fjor. Vi er 24 i klassa.

Ein kan fint vere ateist og religiøs samtidig. Det er t.d. ein heil filosofitradisjon i hinduismen som er ateistisk men i høgste grad religiøs.

Jøss. Den var ny. Hva er det for noe rart da?

Dei trur ikkje det finst nokon guddom, men dei har heilage, evige tekstar som påbyr dei diverse rituelle handlingar som dei trur opprettheld verda, og ein del slike ting. Altså, det fungerar i praksis som all anna hinduisme, det er berre at dei trur ikkje på gudane dei ber til - gudane eksisterar kun i bønnene som ei obligatorisk dativ-form i setningen, ettersom rituala må henvendast til noko. Det viktige for dei er dog rituala, gudane er kun oppdikta (trur dei) for enkelheitsskuld når ein formulerar bønnene og ritualene sine. Det viktige er å utøve ritualene.


Forsåvidt er det jo forresten fullt mogeleg å vere religiøs ateist i buddhismen òg.

http://sauhuset.spaces.msn.com/Personal ... handle=cns
Kos dere med denne.

Jeg får forresten ikke til linken her, så kopier adressen i stedet.

EDIT enda en gang. Nå funker det.

Du skal vite presten i bygda fikk vansker for å svare for seg når sauegjeteren la ut den teorien

Er det meninga at jeg må be om tilgang får å se?

Du må offentliggjøre den, sauegjeter.

http://sauhuset.spaces.msn.com/Personal ... handle=cns

Bedre nå?