The Pattern

Jeg har lest veldig lite siden sist er jeg redd. Har lest Ringdrotten, men utover det har jeg bare begynt på noen bøker, og sluttet igjen.. Denne uka derimot, har jeg rålest Knife of Dreams, så jeg kan være noelunde oppdatert før The Gathering Storm kommer i postkassa!

Jeg leser...

"Of Mice & Men" av John Steinbeck. Rettere sagt, jeg skal lese den så fort jeg er ferdig på nettet for i kveld. Den er akkurat kort nok til at jeg kan jogge meg gjennom den før senga blir for innbydende.

"Huckleberry Finn" av Mark Twain. Fikk tak i en billig kopi på Norli og tenkte som så at det var på tide at jeg leste boka som influerte alle amerikanske bøker utgitt siden.

Holder for øvrig også på å lese Brian Azzarellos og Eduardo Rissos Vertigo serie "100 Bullets", som - passende nok - er hundre nummer lang; samlet i tretten trade-paperbacks. Disse koster godt over hundre kroner per stykk, så dere kan jo skjønne hvorfor det tar litt tid å få samlet dem alle...

Er kommet til samling nummer 4, og må si meg dypt imponert så langt. Dette kan godt ende opp med å bli den beste Vertigo-serien jeg noensinne har lest, og det sier sitt.

Har akkurat fått TGS i posten. Så nå lurer jeg på hva jeg skal lese av "Unfinished tales", "The lost symbol" eller "The gathering storm"..
Blir nok Mest sansynlig "Unfinished tales"

Edit: Begynte på TGS i går. Så blir vel ferdig før jul en gang. Med tanke på at jeg får tid til i gjenomsnit 2-3 kapitler i uka:P

Leser for øyeblikket Shadow Rising, og har resten av serien å lese etter det. Har kjøpt "The Hobbit" (Large print edition) for jeg fikk lyst til å lese den på engelsk også. Har "The Lost Symbol" og "Unfinished Tales" liggende å vente til jeg får tid.

I tillegg blir jeg pappa i mars en gang, så får nok å bruke fritida på

Ferdig med the Gathering Storm for en stund siden nå, og jeg har begynt på Lametation av Ken Scholes. Aner ikke om boka er bra eller ikke, men jeg har hatt lyst til å lese den helt siden jeg så en reklame for den for over et halvår siden. Kjøpte den med tGS for å unngå fraktbetaling. Foreløpig er den ganske spennende!

Lamentation har fått ganske god mottagelse på nettet; den har blant annet blitt heftig sammenlignet med WoT. Jeg tror den andre boka i serien er ute allerede også.

Selv storkoser jeg meg med Butcher Bird av Richard Kadrey. Er bare 50 sider inn i den relativt korte boka, men så langt vil jeg si den minner meg om en forfyllet versjon av American Gods. Virker svært lovende.

Prøvde meg dessuten på Catcher in the Rye av JD Salinger, men hovedpersonen ble for uspiselig til at jeg fortsetter. Boka er vel klassisk nok til at den tar seg best ut på bokhylla

Lothair Mantelar wrote:Prøvde meg dessuten på Catcher in the Rye av JD Salinger, men hovedpersonen ble for uspiselig til at jeg fortsetter. Boka er vel klassisk nok til at den tar seg best ut på bokhylla

Av en eller annen grunn gjorde det meg bare enda mer nysgjerrig på boka.

Jeg leser Hardkokt eventyrland og verdens ende av Haruki Murakami. Og Murakami er en bra mann. Også begynner jeg å nærme meg slutten på Peer Gynt, som dessuten engasjerer meg langt mer enn jeg hadde trodd på forhånd.

Har endelig begynt på "Dust of Dreams" av Steven Erikson, etter ca. tre uker uten å ha lest annet enn tegneserier. Godt å sette seg ned og lese igjen!

Eg har starta å lese The Name of the Wind av Patrick Rothfuss. Særs lovande etter dei fyrste 150 sidane, så takk til Lotta for den anbefalinga.

Lothair Mantelar wrote:Er kommet til samling nummer 4, og må si meg dypt imponert så langt. Dette kan godt ende opp med å bli den beste Vertigo-serien jeg noensinne har lest, og det sier sitt.

Shit, såpass? Husker at jeg leste et par historier fra den serien i norsk språkdrakt for noen år siden, uten å bli nevneverdig imponert. Men dette var, hvis jeg ikke husker helt feil, mens jeg fortsatt gikk på videregående, og mine smaksevalueringer fra den perioden er ikke helt pålitelige.

Ellers leser jeg mest Nick Harkaways The Gone-Away World, som jeg lovet Lotta å lese for årevis sida. er ikke overmåte grepet av plottet ennå, men språket er så fortreffelig og settingen så nysgjerrighetsvekkende (jeg er overbevist om at det må finnes et bedre ord for dette et eller annet sted i det norske språket, men i såfall kommer jeg ikke på det i farten, og hvis ikke må vi finne på et), at jeg fortsetter å jobbe med den.

Ellers har jeg ei leseavtale med søstra mi, om at vi skal lese minst to kapitler av første bind av Edvard Hoems nye Bjørnstjerne Bjørnson-biografi, Villskapens år. 1832-1875 hver uke. Veldig spesiell biografi så langt, tydelig at den er skrevet av en skjønnlitterær forfatter som er mer interessert i å komme inn i hodet på Bjørnson enn å gjennomanalysere verkene hans.

Videre pludrer jeg litt med Publius Ovidius Naso sine Metamorfoser, når jeg får tid. Det er den klassiske danske oversettelsen til Otto Steen Due, som jeg kjøpte og begynte på i forbindelse med et studieopphold i Roma i vår. Dessverre er ikke episke dikt favorittsjangeren min, men jeg halter meg fremover.

Til slutt går det i mer faglitteratur. Ved siden av pensum har jeg Antonio Santosuosso sin Storming the Heavens, om den romerske hærens utvikling og betydning for Romerrikets sosiale historie. Av pensum kan jeg ramse opp Major American Short Stories, Reading Medieval Latin, The Oxford History of the Roman Empire, The Cambridge Companion to the Roman Historians, og ei bok en gammel professor emeritus på Gløshaugen har snekra sammen om universets historie og livet på jorda.

Jeg ble ferdig med 100 Bullets for ei god stund siden nå, og må nok holde ved mitt standpunkt om at det er den beste Vertigo-serien jeg har lest. Dette spørs selvfølgelig på hvilke kriterier man legger vekt osv. Jeg vet f. eks. at du er veldig glad i Sandman, mens jeg kanskje kan spare meg for en del av serien; mest på grunn av illustrasjonene enn selve historiene. I 100 Bullets klarer Azzarello og Risso å holde på den samme tonen og samme stilen gjennom alle hundre numrene, samtidig som plottet er både vidtspennende og utrolig kraftfullt.

Å lese oversettelser av 100 Bullets vil jeg derimot fraråde. Det meste av Azzarellos manus spiller på dobbeltydigheter i ord og uttrykk, og den neo-noir (The Wire-esque) kulturen den skildrer har vanskelig for å gi god gjenklang på norsk, da den mangler stereotypiene til å få karakterene til å virke troverdige.

Morsomt å se at både du og Brækar hopper på mine forslag og liker de (delvis? ). The Gone-Away World er nokså spesiell, og dens første trekkplaster er nok humoren + sinnsyk syntaks (forresten et bra navn på et rap-band). Plottet tar en (forhåpentligvis) overraskende vending ca. halvveis, så om du ikke synes det er spennende etter det... tja

Personlig holder jeg på med Box Office Poison av Alex Robinson og Jimmy Corrigan: The Smartest Kid on Earth av Chris Ware. To indie tegneserieromaner av høy klasse, og god avveksling fra det litt tyngre pensumet jeg snart må jobbe meg gjennom. Ellers håper jeg på å lese The Armageddon Rag av GRRM i løpet av den nærmeste tiden, og deretter et par Christoper Priest bøker.

Nesten ferdig med Fires of Heaven. Satser på jeg rekker å bli ferdig med Lord of Chaos før dama føder. Termin i mars, men hvem vet om gutten bestemmer seg for å sprette ut før?

Lothair Mantelar wrote:Å lese oversettelser av 100 Bullets vil jeg derimot fraråde. Det meste av Azzarellos manus spiller på dobbeltydigheter i ord og uttrykk, og den neo-noir (The Wire-esque) kulturen den skildrer har vanskelig for å gi god gjenklang på norsk, da den mangler stereotypiene til å få karakterene til å virke troverdige.

Ja, det er synd å si det, men det er mye slett oversettelsesarbeid ute og går. Samtidig som engelsk har mange flere formalitetsnivåer å spille på enn norsk, og norske sosiolekter har blitt for tett knyttet til revytradisjonen og norsk 70-tallsfilm til å bli tatt seriøst.

Morsomt å se at både du og Brækar hopper på mine forslag og liker de (delvis? ). The Gone-Away World er nokså spesiell, og dens første trekkplaster er nok humoren + sinnsyk syntaks (forresten et bra navn på et rap-band). Plottet tar en (forhåpentligvis) overraskende vending ca. halvveis, så om du ikke synes det er spennende etter det... tja

Vet ikke helt hvor mange flere det blir etter denne; jeg har inntrykk av av at selv om vi liker mye av det samme er jeg en mye større fan av plain fantasy enn deg. Ting som legger seg veldig tett opp til literary fiction er sjelden helt greia for meg, ei heller er de mest eksperimentale SF-greiene helt the ish.

Burde dog snart kommet meg gjennom The Separation, i alle fall, siden det begynner å bli ei stund siden sist jeg prøvde meg på den tralten der.

Ja, det er synd å si det, men en hel del av disse oversatte Vertigo-seriene holder ikke mål i det hele tatt. Jeg prøvde f. eks. å lese "The Losers" først på norsk gjennom biblioteket, og kom meg nesten ikke gjennom det første bindet. Så leste jeg resten på engelsk, og plutselig funka den på en helt annen måte. Vi får håpe folk flest ikke kjøper den norske oversettelsen når filmen kommer ut i sommer.

Det er sikkert sant at du er en større fan av "plain fantasy" enn jeg er (hva nå enn det betyr ), selv om jeg ikke kan huske at vi har vært så veldig uenige om kvaliteten på bøkene vi begge har lest. Det er vel heller mer trolig at jeg har styrt unna epic fantasy i det siste fordi jeg ikke har funnet noe på samme nivå med GRRM, Erikson eller Lynch, og har dermed søkt meg videre til litt nye jaktmarker.

The Seperation er fantastisk dog. Håper du legger en link til en evt. anmeldelse på facebook

The Gathering Storm