The Pattern

Jeg har ikke noe i mot henne, men synes ikke hun er spesielt interessant heller. Hun bare er der.
Vi er visst ganske uenige i utgangspunktet, for Nynaeve er en av mine favoritter å lese om

Hehe Nynaeve er heldigvis en av de personene i serien som faktisk er ganske dynamisk da, så etter en lang pause i serien og noen intensive timer med lesning i går kveld i Winter's Heart kan jeg vel si at jeg var litt hard mot henne da;p. Mitt nye hatobjekt er herved Sjøfolka

Thom Merrilin wrote:*gjennomliver etter 1 år*

Det heter *gjennoppliver etter 1/2 år* !!

Men min favorittkarakter må sies er lille Olver. Og selfølgelig Matt, som inspirerer Olver til de grader.
Den lille jente-gærne, stygge guttungen tar jo bare etter forbildet sitt, noe som gjør ham til en storsjarmør blandt jentene Matt omgås.. Samtidig må det sies at han er en sympatisk og kjempekul guttevalp.

Yndlingskarakteren min er Logain, tror jeg. Han fascinerer meg. Så er det jo meg og bad boys...

Ellers så liker jeg Egwene. Spesielt godt i de siste bøkene.

Egwene var en av mine yndlinger fra starten av, men dalte i ett par bøker i midten av serien. Etter å ha tatt på seg rollen som Amyrlin har jeg imidlertig på nytt hentet henne opp blant yndlingene.

Perrin var også en yndling tidligere, men han ble kjedelig for svært lenge siden. Mat kan ha enkelte gode POW'er. Rand hørte vi lite fra ei lang stund, og ble derfor svært kjekk å høre om når vi først fikk en POW.

Av de litt mindre karakterene synes jeg Lan er tøff.

Hva skjedde med forkjærligheten din for Galad, Ceres?
*sikle*

Hm... Galad? Det kan jeg ikke huske. You better produce some evidence!

Hm. Spørs om jeg kan. Kan ikke huske hvor vi skulle ha diskutert han, men jeg husker en diskusjon hvertfall + at din nøye gjennomtenkte, første signatur var vel et sitat av han. Bevis nok for meg

Enten det eller så er det bare jeg som har Galad på hjernen. Og Lan. Og pre-aCoS Perrin. Sukk.

Hm... jeg kjenner meg ikke helt igjen. Er ikke noe sign. menneske, og tror jeg har hatt den samme så og si siden starten... Men hvis du sier det så...

Kjære vene Ceres, så lang tid har du vel ikke vært borte Kan huske flere signaturer du har hatt jeg. Bla. tallet på befolkningen i staten NY om den hadde hatt samme befolkningstetthet som Alaska eller noe slikt (vil gjette på at det var samme tidspunktet som WoT Robinson hadde spørsmål om dette)

Sånn for å være onT så likte jeg Min i starten. Henne liker jeg ikke mer. Æsj.

Wot Robinson, ja... Det kan vel stemme... Var tider, det.

Min har jeg ikke likt på lenge, nei...

Hvorfor liker dere ikke Min lenger?

Jeg har alltid vært av den oppfatning at Min var den mest sympatiske av Rands tre madammer. Hun var litt vel tam i tGS for min smak, men det kan også være fordi hun ble nedprioritert av Sanderson (som kommer til å få skylda for alt jeg ikke liker i de tre siste bøkene og et annerkjennende nikk for hver gang han makter å ikke ødelegge noe ).

Ja, hun har kanskje blitt litt vel mye kjæledegge, evt. lojal vaktbikkje. Dessverre gjør det at hun oftere blir litt borte bak Rand, eller i alle fall har veldig lite selvstendige affærer, som ikke er knytta til Rand.

Og det kan en jo forstå at sterke damer som våre ikke liker. Selv har jeg veldig stor sympati for Min, og mener at hun gjør en veldig viktig jobb siden hun bare er interessert i Rand for Rands egen del (og sin egen, obviously), noe som er viktig, siden de to andre som kunne ha tatt denne rollen (Avi og Elayne) har så mye å stri med på egenhånd.

Men det kunne vært fint å se henne få et eget solo adventure. Hun har vært veldig mye accessory opp gjennom serien.

Av Rand sine tre damer, kan jeg ikke si jeg liker noen av dem. Elayne var grei nok i starten, samme med Avi, og spesielt Min var en ganske herlig karakter før hun begynte å henge rundt med Rand.

Det kan ha noe med å gjøre at jeg er av dem som gjerne skulle ha sett Rand og Egwene sammen fremdeles, og at jeg derfor er svært skeptisk ovenfor de tre.

Men jeg synes Min mista mye av hva hun var i starten av serien. Jeg likte at det var ei jente som foretrakk gutteklær, ikke kunne fordra sitt ekte navn, og annså silkekjoler som upraktiske greier. Nå er hu glad i farger og broderi, skal sitte på fanget, og er rett og slett blitt en skikkelig kosabjørn. Greit nok at hun er glad i Rand og leser livet av seg for å hjelpe han, men det er rett og slett for kjedelig for min del. Likte bedre da hu tusla rundt og så bilder over hodet til folk som forutså viktige hendelser(Som splittelsen av tårnet, osv ^^) og at det var hennes rolle. Ikke som nå, hvor hun oppe i hodet mitt har blitt redusert som sutrete, femiklump som varmer senga til Rand...