Sauegjeteren wrote:Gaper jeg over for mye hvis det er min første engelske bok?
Nei, det vil jeg ikke tro. Min første engelske bok var The Great Hunt, og selv om det naturlig nok gikk litt saktere enn hvis jeg hadde fått tak i den norske oversettelsen, så kom jeg gjennom den. Tror ikke A Game of Thrones skal være så mye vanskeligere...
Når det gjelder hva jeg leser for tiden, copy-paster jeg bare fra det jeg skrev på fantasyforumet.net for noen minutter siden:
Leste "Jingo" -- bok tjueen i Discworld-serien til Terry Pratchett -- tidligere i uka, og jeg er fortsatt irritert på meg selv for at jeg ikke har fått lest mer DW de siste åra. Jeg har fullstendig glemt hvor utrolig underholdende Pratchetts bøker kan være, og hvor flik han er til å sette fingeren på mennesklig dumskap i alle former. Denne boka var vel en slags modifisert allegori til første verdenskrig, og kommenterte på sedvanlig pratchettsk vis millitarismens idioti. Genialt.
Etter "Jingo" var jeg litt i beit for hva jeg skulle lese, i og med at jeg for øyeblikket ikke har råd til å kjøpe "Den Store Jakten" av Robert Jordan, og jeg ikke gadd begynne på den engelske utgaven, i og med at jeg aldri har lest den norske oversettelsa, og det liksom er det som er meningen nå. Så jeg bladde litt i Thomas Pynchons "V.", men den frista ikke. Tror ikke helt jeg har glemt hvor lite spennende jeg syntes den var forrige gang jeg forsøkte å lese den, så jeg må nok vente noen år til...
Da jeg satte "V." opp i hylla igjen, kastet jeg et raskt blikk over bokhyllene mine. "Jonathan Strange & M. Norrell" har jeg tenkt å vente med til jeg er ferdig med eksamen om noen ukers tid, så den gadd jeg ikke å begynne på. "Catch 22", "Brave New World", "Himmelblomsttreets muligheter", "Norwegian Wood", "Den onde hyrde", "Stolthet og fordom", og en del andre ble forkasta fordi jeg bare fikk mer lyst til å lese fantasy av "Jingo". Så jeg kasta blikket mitt på "The Scar" av China Miéville, og begynte på den. Men jeg klarte ikke mer enn prologen. Boka virker ganske lik "Perdido Street Station", noe som ikke akkurat er en turn-on for meg. Jeg mener, jeg likte karakterene, settingen, og alt det der, men plottet og "skurkene" i "Perdido Street Station" var bare plagsomme og dumme (hvor kult er det med en jakt på kjempemøll som spiser tankene til folk, liksom?), og slutten ikke helt etter min smak. Så det ble ikke til at jeg leste tredjeboka til det 21. århundres kanskje største fantasyhype...
I stedet fulgte blikket mitt bokhyllene videre bortover, og stoppa til slutt på "Magician: Apprentice" av Raymond E. Feist. Ettersom Loki ofte har snakka varmt om denne, og jeg var lysten på litt god gammeldags epic, plukka jeg den ned.
Tror jeg har lest nesten 400 av de 485 sidene i løpet av to dager. Dette er gode saker, om enn litt simplistisk.