The Pattern

Hm, poeng, men føler "jeg klarer ikke å rime" er ein generell nok uttalelse til at den kan tolkast til å gjelde norsk òg.

Selv er jeg ikke noe særlig glad i dikt. Vet jeg nok burde, men jeg har ikke tålmodighet ( ! ), tatt i betraktning at jeg har tålmodighet til å lese tusensidersbøker så er kanskje ikke det riktig ord, men det er slik jeg føler det...

Alle kan vel egentlig rime. Hatt, katt, fnatt. Men om man skal rime på tysk burde man vel inneha et visst ordforråd.
Og om man skal skrive dikt, trenger man jo nødvendigvis ikke å rime. Bare det høres passe poetisk ut, går det helt fint.

På en eller annen måte greide jeg å poste det forrige innlegget på feil tråd! Det var egentlig et svar på dette i Reiser bort, kommer igjen-tråden:

Adelaid wrote:I'm back! Be ware neida, hihi. Har hatt alt for mye å gjøre til å kunne kose meg på denne siden...Luckily, those days are gone

Men siden vi er inne på diktning: Det å rime gjelder begge språk. Det er klart, jeg greier da å rime, men å rime slik at det får noen mening, det er ille. Skulle ønske jeg hadde en rime-ordbok eller noe sånt. Jeg vet det finnes.

Dikt og riming har aldri vært noe for meg. Hver gang vi skal skrive dikt på skolen, lirer jeg bare av meg en masse vås. Ingen riming, bare sånn at det høres veldig poetisk ut. Men alt i alt syns jeg dikt er uhyre kjedelig.

Ceres wrote:Selv er jeg ikke noe særlig glad i dikt. Vet jeg nok burde, men jeg har ikke tålmodighet ( ! ), tatt i betraktning at jeg har tålmodighet til å lese tusensidersbøker så er kanskje ikke det riktig ord, men det er slik jeg føler det...

Jeg føler ikke at tålmodighet har noe med saken å gjøre. Når man leser ei bok så blir man enten fenget eller ikke - du leser ikke noe fordi du er tålmodig. Det gjør i hvert fall ikke jeg. Dessuten så er ikke du spesielt tålmodig når det kommer til visse bøker (bok, egentlig). Men den boka inneholder en god del dikt, så det kan jo være en av grunnene...

Jeg er av den typen som foretrekker dikt med en hvis rytme. Om de rimer eller ikke er ikke viktig hvis forfatteren får fram budskapet sitt ved hjelp av andre metoder, men det er altoverveiende at diktet innehar en musikalsk kvalitet. Det er derfor jeg liker Tolkiens dikt så godt.

Men jeg er ikke noe unntak fra regelen; jeg leser veldig sjeldent dikt.

Lothair Mantelar wrote:Dessuten så er ikke du spesielt tålmodig når det kommer til visse bøker (bok, egentlig). Men den boka inneholder en god del dikt, så det kan jo være en av grunnene...

Bibelen?

Jeg er av den typen som foretrekker dikt med en hvis rytme. Om de rimer eller ikke er ikke viktig hvis forfatteren får fram budskapet sitt ved hjelp av andre metoder, men det er altoverveiende at diktet innehar en musikalsk kvalitet. Det er derfor jeg liker Tolkiens dikt så godt.

Har blitt ganske glad i daktylisk pentameter etter hvert, jeg.

Men jeg er ikke noe unntak fra regelen; jeg leser veldig sjeldent dikt.

Jeg jobba på det lokale folkebiblioteket før jul -- de legger ned filialer og trenger derfor hjelp til å stemple ut bøker og sånt -- og en dag var tida kommet til dikthylla. Som dere vet så sikrer den norske innkjøpsordninga for at det kjøpes inn 500, 1000 eller mer utgaver av stort sett alle norske bøker. Mindre kjent er det kanskje at det finnes en slik innkjøpsordning også for poesi, og at norske biblioteker på grunn av dete er stappfulle av nærmest uleste diktsamlinger: Enhver dimling som får krota ned noen liksomdype fraser får dette utgitt på et forlag, ettersom nevnte innkjøpsordning sørger for at det skal mye til for at forlaget skal gå med underskudd. Men problemet er at det i de fleste norske folkebiblioteker ikke finnes lånere som interesserer seg for lyrikk. Derfor sto jeg og min søster, en dag i romjula, og jubla av latter hver gang vi fant ei diktsamling som faktisk var lånt ut en eneste gang. Men kan bli markedsfundamentalist av mindre.


Når det gjelder selve trådens tema -- nærmere bestemt det siste språklig relaterte samtaleemnet, internettlingoens kolonisering av norske ungdommers hverdagsspråk -- kan jeg ikke si det plager meg mye. Det er slang god som noen annen, og dermed naturlig språklig utvikling. Jeg kan hverken fatte eller begripe hvorfor "loll" skulle være noe verre enn "kjip" eller "kul".

Fordi det kommer fra en særdeles ukul gruppe?

Terje wrote:

Lothair Mantelar wrote:Dessuten så er ikke du spesielt tålmodig når det kommer til visse bøker (bok, egentlig). Men den boka inneholder en god del dikt, så det kan jo være en av grunnene...

Bibelen?

Nei, den boka har hun faktisk lest. Jeg hintet til ei mer "omtalt" bok her på forumet. Er du veldig smart så finner du et hint til hvilken jeg mener i min første post.

Når det gjelder selve trådens tema -- nærmere bestemt det siste språklig relaterte samtaleemnet, internettlingoens kolonisering av norske ungdommers hverdagsspråk -- kan jeg ikke si det plager meg mye. Det er slang god som noen annen, og dermed naturlig språklig utvikling. Jeg kan hverken fatte eller begripe hvorfor "loll" skulle være noe verre enn "kjip" eller "kul".

Forskjellen for meg er at "kul" og "kjip" tilsvarer engelske ord (cool og cheap) og "lol" og "OMG" er forkortelser av ord. Dessuten høres det helt for jævligt dumt ut når folk plutselig utbryter "Lol!", eller "omg!" Legg også merke til at kjip og kul kan brukes som adjektiver, mens nevnte vederstyggeligheter må ekslameres. Og vi vet jo alle hva du mener om utropstegn.

Terje wrote: Når det gjelder selve trådens tema -- nærmere bestemt det siste språklig relaterte samtaleemnet, internettlingoens kolonisering av norske ungdommers hverdagsspråk -- kan jeg ikke si det plager meg mye. Det er slang god som noen annen, og dermed naturlig språklig utvikling. Jeg kan hverken fatte eller begripe hvorfor "loll" skulle være noe verre enn "kjip" eller "kul".

Må si dette overrasker meg litt, Terje, jeg synes dine holdninger har moderert seg i løpet av det siste halvåret. Jeg også mener at slang er en naturlig utvikling, og at anglifisering av språket nesten er uungåelig i dag, men det gjør det ikke noe bedre å høre loll.

Jeg forstår at LOL = laughing out loud og brukes når noe er hysterisk morsomt. Ergo kan det sees på som et adjektivt av betydningen "hysterisk morsomt." Liknende betydninger kan man tilskrive andre ord. Jeg pleier å være mer moderat enn Terje på slike ting. Men jeg holder meg likevel til at språket skal være korrekt i skriftlig format. Punktsetting og stor bokstav er viktige deler av et godt språk.

(Og boka Lotta refererte til er LotR. Og Bibelen har jeg kun lest delvis, ikke helt desverre. Gjorde det i forkant av konfirmasjonstida. Er ikke døpt og mente jeg burde sette meg inn i valgene mine skikkelig.

Kanskje en av våre eminente administratorer kunne tenke seg å bruke saksa litt på denne tråden? Jeg skulle gjerne diskutert mer konfirmasjon.

Kom vi fram til noe bestemet tema? Ikke det? Da prøver vi dikt, da.

Hva slags dikt mener dere er best, og hvorfor? Enderim? Bokstavrim? Bokstavstokkning, som klutuurke?

Konfirmasjon er vel nevnt først av Ceres i innlegget over ditt, så hvorfor kan ikke du bare starte et nytt tema?

Sauegjeteren wrote:Hva slags dikt mener dere er best. Enderim? Bokstavrim? Bokstavstokkning, som klutuurke?

Enderim. Helt klart.

Sauegjeteren wrote:.. Og hvorfor?

Fordi det er det jeg får til best selv. De fleste mennesker har vel en viss forkjærlighet for ting de får til. Du hører veldig sjeldent noen si "Jess! Vi har Matte! Idag skal jeg prøve å forstå den algebraen jeg ikke skjønner en dritt av!"

Terje wrote:
Jeg jobba på det lokale folkebiblioteket før jul -- de legger ned filialer og trenger derfor hjelp til å stemple ut bøker og sånt -- og en dag var tida kommet til dikthylla. Som dere vet så sikrer den norske innkjøpsordninga for at det kjøpes inn 500, 1000 eller mer utgaver av stort sett alle norske bøker. Mindre kjent er det kanskje at det finnes en slik innkjøpsordning også for poesi, og at norske biblioteker på grunn av dete er stappfulle av nærmest uleste diktsamlinger: Enhver dimling som får krota ned noen liksomdype fraser får dette utgitt på et forlag, ettersom nevnte innkjøpsordning sørger for at det skal mye til for at forlaget skal gå med underskudd. Men problemet er at det i de fleste norske folkebiblioteker ikke finnes lånere som interesserer seg for lyrikk. Derfor sto jeg og min søster, en dag i romjula, og jubla av latter hver gang vi fant ei diktsamling som faktisk var lånt ut en eneste gang. Men kan bli markedsfundamentalist av mindre.

Denne ordningen gjelder alle norske bøker. Det største problemet er at det kan ta opptil flere måneder før bøkene kommer inn til bibliotekene. Bibliotekene er tvunget til å ta imot disse bøkene og de tar opp unødvendig hylleplass som heller kunne vært fylt med gode bøker. Jeg klarer ikke å huske hva denne ordningen heter men det finner jeg ut på mandag og oppdaterer da.

(edit 13 - feb 2007 22:43)

Det heter kulturfondet og de kjøper inn ca 1000 eksemplarer av de fleste norske bøker.

Innkjøpsordningen heter det.