Asphyxiate wrote:Til Terje (gud så lat man kan være og ikke gidde å sitere men å skrive det i en parantes!):
Var det Pippin som var husholdersken til merovingene? Trodde at det var faren til Pippin, men at de bygget seg opp en solid støttegruppe (med mangel opå et bedre egnet ord) til Pippin tok steget.
Da var det sikkert faren hans, ja. Gadd ikke slå opp, så jeg tok det fra hukommelsen. Og da blir det ikke alltid like etterrettelig.
Og jeg tror vi egentlig har litt rett begge to. Pippin av Herstal var
de facto konge mens merovingerne fortsatt satt på trona, den såkalte
dux et princeps Francorum, og det samme var sønnen hans, Karl Martell. Men det var først Pippin den Yngre som gadd å kvitte seg med merovinger-marionettene, og bli konge.
Og det ser ut til at Wikipedia-artikkelen som ligger ute om Pepin the Short (dvs. Pippin den yngre) akkurat nå tendenderer mot et mer dualistisk ståsted, ettersom, som dere kan se, pavens makt ikke akkurat framstilles som så veldig stor:
Pepin asked Pope Zachary who should be the royal ruler: the person with the title of King, or the person who makes the decisions as King. Since the Pope depended on the Frankish armies for his independence, and had depended on them for protection from the Lombards since the days of Charles Martel, and Pepin, as his father had, controlled those armies, the Pope's answer was determined well in advance. The Pope agreed that the de facto power was more important than the de jure power. Thus, Pepin, having obtained the support of the papacy, discouraged opposition to his house. He was elected King of the Franks by an assembly of Frankish leading-men
http://en.wikipedia.org/wiki/Pepin_the_Short
En annen ting angående Clunybevegelsen: Tidligere nevnte Kempf mener at deres hovedvekt var lagt på å få renset opp i kirken innad, det var kommet inn for mye tull i det ottonske system (hvor geistlige ble byråkrater og undersåtter av keiseren) og derfor hevde deres makt på det åndelige igjen (som du forsåvidt sa...)
Høres riktig ut, selv om det er en formulering der jeg er litt usikker på:
"deres hovedvekt var lagt på å få renset opp i kirken innad, det var kommet inn for mye tull i det ottonske system"
Dette høres ikke helt riktig ut, da det var det ottonske system som var problemet, da de tysk-romerske keisernes bruk av geistlige i den verdslige administrasjonen skapte en uheldig rolledeling, splitta de geistliges lojalitet (som embetsmenn var de oftest innsverga som vasaller under keiseren), og leda energien deres over på andre felter enn det de burde konsentrere seg om: det kirkelige.
I tillegg kom naturligvis det at keiseren, når han brukte geistlige i administrasjonen sin (og egentlig på generelt grunnlag), foretrakk å utpeke de geistlige som skulle tjene i riket hans. Noe som ikke var så populært blant puristene i Cluny-bevegelsen, som du sikkert kan tenke deg.
I den forbindelse er jo denne morsom:
http://www.fordham.edu/halsall/source/g7-dictpap.html
Dactatus papae, skriftet det påstås Gregor 7. skrev for å "rense" krika for verdslig innflytelse. Gøy å se hvor mange av punktene (som noen forresten hevder bare er overskrifter fra et mer utfyllende lovskrift, men dem om det) som tilsynelatende er skrevet utelukkende for å gjøre keiseren forbanna.
