The Pattern

Hehe, vet at hun har skriv en "Ulysses" også, men har ikke blitt bitt av MacLean-basillen ennå.

Uansett prøver jeg å lese litt virkelige klassikere her nå, det er alltid kult å brife med eller sitere fra

Startet med "Quo Vadis" av Henry Sienkieviz. Kan anbefales, selv om en ikke er interrestert i kristendom eller romersk historie.

Jeg leser Erik Orsennas "L'exposition coloniale" ("Den kolonianske utstillingen"? Vet ikke hvis det er oversatt på norsk). Den ser veldig Orsennansk ut : episk, komisk, sensuell, politisk engasjert...

Den siste boka jeg leste på norsk var "Appelsinpiken" av Jostein Gaarder. Hvorfor må Gaarder alltid være så pedagogisk ? Sider av undervisning i ei bok er kjedelige ! Og historien var ikke utmerket heller...

Jeg synes pedagogikk i den skjønnlitterære sjanger er greit jeg, en hyggelig bonus og brifesak. Men lærebøker leser jeg på skolen..

A Darkness At Sethanon i riftwar.

Er nettopp ferdig med Dracula.. Man merker lett att den er gammel! Ikke så mye mer nifs enn de siste Harry Potter bøkene.. Kanskje litt mer blod, men ellers veldig Harry Potter aktig..

Eg er på slutten av Midnight Tides, den femte boka av Tales of the Malazan Book of the Fallen. I byrjinga var eg litt skuffa over at me ikkje får sjå noko til Bridgeburners (og Kruppe for den saks skuld), men med karakterar som Tehol Beddict og Bugg har det etter kvart ikkje vorte noko stort sakn.

Tehol og Bugg er kanskje de morsomste karakterene hans. Bugg topper dog det hele med en liten tale han holder på slutten, som jeg tror jeg har sitert i "Sitattråden". Men ikke les den før du er ferdig med boka; den spoiler...


Sommerferietid og bortefrainternetttid betyr mye tid til lesning.

Så langt har jeg blitt skuffa av "A Darkness at Sethanon" (avslutninga sto ikke i stil med begynnelsen av seria) og "Orcs" (interessant konspt, lamt utført), og noe så inni granskauen begeistra av "Pudder? Pudder!" (Bringsværd er Norges beste nålevende forfatter, spør du meg. Dette er dystopisk sci-fi nesten på høyde med "1984") og "Jonathan Strange og hr. Norrell" (ei bok som kommer til å ligge i toppen hvis jeg i framtida skal sette opp liste over favorittbøker, selv om slutten ble litt brå).

For tida prøver jeg å komme meg gjennom "Fyrsten" av Machiavelli (anbefales alle, men kanskje spesielt dem som liker GRRMs ASOIAF), og "Krigskunstens historie" av Montgomery (han med Rommel, ja).

Neste bøknene på lista mi er "Web" og "Minotaurus" av Tor Aage Bringsværd. Førstnevnte er sci-fi-dystopi, sistnevnte er historia om Thesevs og Minotauren på Kreta, fortalt fra Minotaurens synspunkt. Tror den vil være mye bedre enn "Orcs".

Akkurat begynt på A Clash of Kings.

Eg er litt over halvveges i "Deadhouse Gates", som så langt er laaangt betre enn bok 1 i serien var, sjølv om Felisin er den mest irriterande kvinnelege POV-karakter sidan Wheel of Time (altså, Cersei er i det minste konstant dum. Eg anar ikkje korleis eg skal forhalde meg til nokon som er skremmende innsiktsfull 10% av tida og stokk staurande dum resten) så er det veldig mykje godis her. Saknar High Alchemist (gløymt namnet, noko på B), Quick Ben og i mindre grad Kruppe frå "Gardens", men til gjengjeld er det flust i nye interessante POVer - Kalam er laangt meir spanande å lese om enn i forrige bok, Fiddler overraskar stadig, Kulp og Heboric er eit glimrende tospann, Pust er gøyal, historikeren (noko på D, eg er byrja bli senil, skjønner eg) er herleg avstumpa og desillusjonert, korporal List er fantastisk, kanskje min favorittkarakter i boka, Coltaine er grøssekul, det same er hans onkel, dei eldgamle warlockene i barnekroppar er eit genialt konsept, og du og du så spanande dette er.

Terje wrote: Så langt har jeg blitt skuffa av "A Darkness at Sethanon" (avslutninga sto ikke i stil med begynnelsen av seria)

Einig. Trøyst deg med at Sethanon vel er det eg må kalle Feists dårlegaste bok satt til Midkemia, så etter den går det berre oppover.

og "Orcs" (interessant konspt, lamt utført),

Godt å få bekrefta mine mistanker!

og noe så inni granskauen begeistra av "Pudder? Pudder!" (Bringsværd er Norges beste nålevende forfatter, spør du meg. Dette er dystopisk sci-fi nesten på høyde med "1984")

Urgh, må eg lese den òg, med andre ord -_-

For tida prøver jeg å komme meg gjennom "Fyrsten" av Machiavelli (anbefales alle, men kanskje spesielt dem som liker GRRMs ASOIAF)

Av ein eller annan grunn føler eg at det der er litt ekstra retta mot meg.

Ser du anbefalar den, men det treng ikkje tyde at den er så underhaldande lesing, den kan ha andre kvaliteter, så... er den gøy?

Vel, jeg synes den er gøy, men det kan ha noe med at jeg har lest (utopisk) normativ politisk filosofi i hele vinter, og at det dermed er befriende herlig å lese noen som skriver normativt utfra et deskriptivt ståsted, så å si.

Dessuten er det flere ganger jeg har tenkt at "Dette har GRRM rappa fra Machiavelli!". Slike tanker er dog begeistrede, da det er morsomt å se hvordan Machiavellis anbefalinger til fyrster om bare å holde ord når de tjener på det, gjenspeiles f.eks. i Old Frey, gamlefar Lannister, og The Leech, blant andre (beklager manglende navn; hukommelsen er nede for øyeblikket).

Det er også morsomt å spekulere på hvorvidt noen av herskerne i ASOIAF til slutt vil stå fram som Machiavellis idealfyrste -- favoritten min så langt er Daenerys; når hun får Tyrion ved sin side, tror jeg hun kan bli perfekt. Dette styrkes bl.a. av at hun så langt har fulgt Machiavellis råd om f.eks. å ikke stole på leiesoldater, men heller skaffe seg en egen hær, samt at hun sørger for å ha både folkets og hærens kjærlighet, heller enn stormennenes. Videre har hun ikke egentlig vært unødvendig mye plaga av barmhjertighet; hun har vært grusom når hun må, men ikke i forhold til sine egne "undersåtter". Det skal bli interessant å analysere bedriftene hennes utfra Machiavellis meninger om hvordan fyrster som tar makten på ulikt vis, bør oppføre seg for å beholde den.



Forresten uhyre hyggelig å se at du liker Deadhouse Gates! Chain of Dogs er en av de sterkeste "hendelsesforløpene" jeg noensinne har lest om.

Terje wrote:Vel, jeg synes den er gøy, men det kan ha noe med at jeg har lest (utopisk) normativ politisk filosofi i hele vinter, og at det dermed er befriende herlig å lese noen som skriver normativt utfra et deskriptivt ståsted, så å si.

Dessuten er det flere ganger jeg har tenkt at "Dette har GRRM rappa fra Machiavelli!". Slike tanker er dog begeistrede, da det er morsomt å se hvordan Machiavellis anbefalinger til fyrster om bare å holde ord når de tjener på det, gjenspeiles f.eks. i Old Frey, gamlefar Lannister, og The Leech, blant andre (beklager manglende navn; hukommelsen er nede for øyeblikket).

Walder, Tywin og Roose, respektivt. Og joda, men at dei er machiavellianske inn til margen er vel ikkje akkurat overraskande nyhende? Eller er det meir konkrete scenarioer der dei følgjer læreboka til siste bokstav du oppdagar?

Malazan har òg eit overflod av machiavellianske strateger... Kruppe, Baruk, Quick Ben, Laseen, Pust, Cotillion, Shadowthrone, dei kvalifiserar vel alle? Men ikkje i like klar lærebokformula som dei du nemner frå "Song", såklart, men det er jo berre naturleg, då dei i "Song" faktisk ER prinser og fyrstar...

Det er også morsomt å spekulere på hvorvidt noen av herskerne i ASOIAF til slutt vil stå fram som Machiavellis idealfyrste -- favoritten min så langt er Daenerys; når hun får Tyrion ved sin side, tror jeg hun kan bli perfekt. Dette styrkes bl.a. av at hun så langt har fulgt Machiavellis råd om f.eks. å ikke stole på leiesoldater, men heller skaffe seg en egen hær, samt at hun sørger for å ha både folkets og hærens kjærlighet, heller enn stormennenes.

Eg vil våge påstå at Robb Stark hadde alle dei elementene òg - men, klart, han førte krig på jord utanfor sitt eige rike og då blir vel reglane litt annleis?

Når det er sagt, har nokon, nokon - vel, bortsett frå Cersei - i heile Song of Ice and Fire si historie, stolt på leigesoldatar? XD Tywin nytta dei, javel, men å sei han stolte på dei er mildt sagt latterleg.

I følgje elementene du skildrar burde forøvrig gamlekongen Baratheon (no er det EG som gløymer namn, Robert?) ha herska til evig tid. Ingen leigesoldatar, flust med lojalitet og kjærleik frå massene.

Videre har hun ikke egentlig vært unødvendig mye plaga av barmhjertighet; hun har vært grusom når hun må, men ikke i forhold til sine egne "undersåtter". Det skal bli interessant å analysere bedriftene hennes utfra Machiavellis meninger om hvordan fyrster som tar makten på ulikt vis, bør oppføre seg for å beholde den.

Men eg liker henne ikkje! XD

Forresten uhyre hyggelig å se at du liker Deadhouse Gates! Chain of Dogs er en av de sterkeste "hendelsesforløpene" jeg noensinne har lest om.

Chain of Dogs er ørkenkrigen med dei hundretusen flyktningane som vedheng, no? I så fall, jepp, glimrende fortalt. Einaste problem er at alle dei andre plottlinjene blir kjedelege i forhald. XD

Loki wrote:

Terje wrote:Vel, jeg synes den er gøy, men det kan ha noe med at jeg har lest (utopisk) normativ politisk filosofi i hele vinter, og at det dermed er befriende herlig å lese noen som skriver normativt utfra et deskriptivt ståsted, så å si.

Dessuten er det flere ganger jeg har tenkt at "Dette har GRRM rappa fra Machiavelli!". Slike tanker er dog begeistrede, da det er morsomt å se hvordan Machiavellis anbefalinger til fyrster om bare å holde ord når de tjener på det, gjenspeiles f.eks. i Old Frey, gamlefar Lannister, og The Leech, blant andre (beklager manglende navn; hukommelsen er nede for øyeblikket).

Walder, Tywin og Roose, respektivt. Og joda, men at dei er machiavellianske inn til margen er vel ikkje akkurat overraskande nyhende? Eller er det meir konkrete scenarioer der dei følgjer læreboka til siste bokstav du oppdagar?

Det som overraska meg, var at det i stor grad er mulig å gjenkjenne nokså konkrete hendelser fra ASOIAF i "Fyrsten" (eller omvendt ); både fra Machiavellis generelle beskrivelser av "regler" og fra eksemplene han bruker fra sin samtid. Til dømes beskriver han hvordan hertugen Cesare Borgia inviterte sine naboer til middag, for så å arrestere og henrette dem. Sammenligninger med Red Wedding er mulig...

Malazan har òg eit overflod av machiavellianske strateger... Kruppe, Baruk, Quick Ben, Laseen, Pust, Cotillion, Shadowthrone, dei kvalifiserar vel alle? Men ikkje i like klar lærebokformula som dei du nemner frå "Song", såklart, men det er jo berre naturleg, då dei i "Song" faktisk ER prinser og fyrstar...

Jo, det er sant, men i ASOIAF synes jeg de machiavellianske elementene er mye mer direkte. Noe som kan komme av at jeg har lest ASOIAF flere ganger enn Malazan...

Det er også morsomt å spekulere på hvorvidt noen av herskerne i ASOIAF til slutt vil stå fram som Machiavellis idealfyrste -- favoritten min så langt er Daenerys; når hun får Tyrion ved sin side, tror jeg hun kan bli perfekt. Dette styrkes bl.a. av at hun så langt har fulgt Machiavellis råd om f.eks. å ikke stole på leiesoldater, men heller skaffe seg en egen hær, samt at hun sørger for å ha både folkets og hærens kjærlighet, heller enn stormennenes.

Eg vil våge påstå at Robb Stark hadde alle dei elementene òg - men, klart, han førte krig på jord utanfor sitt eige rike og då blir vel reglane litt annleis?

Rob var i stor grad en potensiell fyrste, men han var ikke hensynsløs nok, og han var ikke politisk nok, for å si det sånn. Ekteskapet med Westerling var ikke akkurat noe sjakktrekk...

Når det er sagt, har nokon, nokon - vel, bortsett frå Cersei - i heile Song of Ice and Fire si historie, stolt på leigesoldatar? XD Tywin nytta dei, javel, men å sei han stolte på dei er mildt sagt latterleg.

Ah, jeg har uttrykt meg uklart. Machiavelli argumenterer overbevisende for at man aldri, så lenge man har mulighet til å trene og bruke egne tropper, bør benytte seg av leietropper. Dog, situasjonene er jo litt forskjellige -- Nord-Italia på 1500-tallet var for eksempel ikke like føydalt som Seven Kingdoms, osv.

I følgje elementene du skildrar burde forøvrig gamlekongen Baratheon (no er det EG som gløymer namn, Robert?) ha herska til evig tid. Ingen leigesoldatar, flust med lojalitet og kjærleik frå massene.

Machiavelli, "Fyrsten", kap. XIX. 16.
And here it must be noted that such-like deaths, which are deliberately inflicted with a resolved and desperate courage, cannot be avoided by princes, because any one who does not fear to die can inflict them; but a prince may fear them the less because they are very rare; he has only to be careful not to do any grave injury to those whom he employs or has around him in the service of the state. Antoninus had not taken this care, but had contumeliously killed a brother of that centurion, whom also he daily threatened, yet retained in his bodyguard; which, as it turned out, was a rash thing to do, and proved the emperor's ruin.
http://www.constitution.org/mac/prince19.htm

Robert tabba seg ut da han behandla Cercei, dårlig, blant annet.

Videre har hun ikke egentlig vært unødvendig mye plaga av barmhjertighet; hun har vært grusom når hun må, men ikke i forhold til sine egne "undersåtter". Det skal bli interessant å analysere bedriftene hennes utfra Machiavellis meninger om hvordan fyrster som tar makten på ulikt vis, bør oppføre seg for å beholde den.

Men eg liker henne ikkje! XD

Hehehe, vet at du ikke gjør det, men det er altså henne jeg ser mest potensiale i. Som trøst for deg er vel Littlefinger ikke langt bak henne, selv om han kanskje ikke har det beste forholdet til folket eller hæren?

Einaste problem er at alle dei andre plottlinjene blir kjedelege i forhald. XD

Uff ja...

Littlefinger har Sansa som utstillingsdokke for folket. Kva hæren angår... på tre bøker fekk han tak i ein av dei to einaste Great House-hærane som er uberørt av krig hittil. Så gi han tid, gi han tid.

Heisann folkens! Nå er jeg åpenbart på banen igjen og starter med denne posten. Ellers vil jeg ønske Terje velkommen tilbake: jeg kan allerede se at nivået på forumet har steget flere hakk siden din gjennkomst

Jeg var, for dere som ikke visste det (som var vel alle ) i Bergen et par dager og lekte god gammeldags turist. Men iblandet alle sightseeingen så fikk jeg til å kjøpe noen bøker (okay, underdrivelse), men jeg føler jeg trenger litt hjelp til å velge hvem jeg skal begynne med.
Jeg er nå midtveis i The bonehunters (steven erikson) , og begynner allerede å grue meg til å prøve noe nytt. Jeg synes boka sålangt har kunnet måle seg med Memories of Ice, og det sier ikke lite!

Altså, hvem skal jeg prøve?

Her er listen over bøker (og et tegneserieblad) og dere kan gjøre hva dere vil med den. Jeg har ingenting imot å bli plukket på fordi jeg er dårlig til å kjøpe bøker, men det er altså råd om hvem som er best jeg vil ha. En rangering over hvilken rekkefølge dere ville gjort det i hadde vært hjelpsomt.

Neil Gaiman: "Anansi Boys", "Neverwhere", "Good Omens" eller "Sandman serien, "Preludes and Nocturnes".

Martin: "A Storm of Swords, del 1"

Douglas Adams: "The Dirk Gently Omnibus"

Raymond E. Feist: "Faerie Tale", "Shadow of a Dark Queen" (fant ikke "Magician: Apprentice")

Greg Keyes: "The Briar King"

Harry Turtledove: "World War Trilogy" (tre bøker i en, "Striking the Balance"

Stephen King: "The Gunslinger" bok 1 i Dark tower serien.

Robin Hobb: "Assassin's Apprentice"

Robert Jordan: "The World of Robert Jordan's the Wheel of Time"

Orson Scott Card: "Shadow of the Giant"

Så mange bøker jeg ikke har lest. Tragisk er det. Nå har jeg lest ferdig Herr Strange og mister Norrel og synes vel den kom seg meget mot slutten. Det som er litt trist er at det skjedde "ingenting" før det var igjen 180 sider, og da skjedde alt veldig fort. Så jeg har endret oppfatning av boka Terje. Den står nå til 8/10.

Ellers skal jeg innom Bokbyen på tur til Danmark imorgen og jeg er veldig nysgjerrig på om jeg finner noe av interesse der. Imens tar jeg vel Halvblodsprinsen, siden jeg bare har lest den en gang.