The Pattern

Moghedien wrote:Jeg likte også Neverwhere. Veldig godt, egentlig. Litt Alice i eventyrland for grownups. Selvsagt er den slett ikke Gaiman på sitt beste, men for meg betyr ikke det så mye, da jeg synes Gaiman er veldig bra selv på sitt verste.

Og jeg? Jeg leser Goethes Faust. Og The Catcher in the Rye av JD Salinger opp ned og baklengs, ettersom det er noen som snart forventer en analyse av den.

Også leser jeg Fahrenheit 451!! Ray Bradbury, hvor har du vært hele mitt liv, liksom. Fahrenheit 451 er en sånn type bok som får meg til å lure på hvorfor jeg ikke leser mye, mye mer science fiction.

Fahrenheit 451 er absolutt et gigantisk mesterverk; uten tvil en av mine store favoritter. Rent teknisk sett tror jeg aldri jeg har lest en sci-fi (eller noen annen sjanger for den saks skyld) novellette på dette nivået før, og kommer nok aldri til å gjøre det igjen.

Catcher in the Rye kan jeg derimot spare meg for. Godt skrevet, for all del, men også en utsøkt studie i hvordan å skrive en mest mulig frastøtende hovedperson.

Personlig er jeg halvveis gjennom en gjenlesning av V for Vendetta av Alan Moore og David Lloyd. Jeg fikk tak i gigant-utgaven (såkalt "Absolute Edition"), og har bestemt meg for å lese et nummer av gangen for å få mest ut av opplevelsen. Jeg har dessuten fått tak i tre nye Graham Joyce bøker på salg, pluss ei ny Larry McMurty bok kalt "Hva som helst for Billy the Kid".

Loki wrote: (I motsetnad til Terje så les eg før eller seinare alle bøker eg kjøper, nemleg. Diverre oftare seinare enn før, men men)

Jeg kan ikke se hva som er så galt med å ha et overskudd av bøker. Personlig har jeg tonnevis med uleste fantasybøker (det meste av dem anskaffet gjennom de 1000-kroners gavekorta fra Bokklubben), og det blir alltid noen bøker som jeg mister interessen for før jeg får lest dem. 'Tis the way the wookie grumbles.

Det ble Neverwhere for min del, fordi det var den de hadde inne akkurat nå (Good Omens og The Graveyard Book ble lånt ut en time før jeg kom fikk jeg vite...curses). Synd å vite på forhånd at den ikke er like god som American God, gir desverre en litt lavere forventninger - men kanskje den motviser dette!?

Lothair Mantelar wrote: Catcher in the Rye kan jeg derimot spare meg for. Godt skrevet, for all del, men også en utsøkt studie i hvordan å skrive en mest mulig frastøtende hovedperson.

Jeg tror jeg er litt uenig. Selvsagt er Holden Caulfield en dust, men han er da også superinteressant. Som eksistensell krise-karakterer flest, er han i hvert veldig spennende å forholde seg analytisk til. Jeg tror jeg aldri har hatt det så morsomt med litteraturanalyse før.

Forresten. Aftenposten hadde en artikkel om litterære figurer idag, og i den sammenheng hadde de også en spalte om lister på nettet over best likte litterære karakterer. Og den første Aftenposten nevner som en figur som ofte dukker opp på slike lister er Holden Caulfield. Såeh. Smak og behag.

Terje wrote:

Har funnet ut at jeg skal lese "Og solen går sin gang" av Ernest Hemingway. Noen som har lest den her? I så fall, hva synes dere?

Har bare lest Farvel Til Våpnene og et par noveller, og de var ganske gode. For å si det mildt. Har dog hørt rykter om at Klokkene Ringer For Deg skal være bedre enn Og Solen Går Sin Gang, da sistnevnte stort sett kretser rundt en mann eller to som prøver å drikke seg ihjel i Pamplona under okseløpene. Men jeg leste Og Solen Går Sin Gang-pastisjen Dødt Løp av Erling T. Gjelsvik på videregående, og den var ikke verst. Men jeg er veldig interessert i å høre hva du synes om den, når du er ferdig.

Jeg synes den var veldig bra. Morsomme dialoger. Likte skrivestilen til Hemingway.
Som du sier er det jo en del drikking i den boka. Tror han tok 5 flasker vin til middag en gang der. Haha.[/quote]

Lothair Mantelar wrote:

Loki wrote: (I motsetnad til Terje så les eg før eller seinare alle bøker eg kjøper, nemleg. Diverre oftare seinare enn før, men men)

Jeg kan ikke se hva som er så galt med å ha et overskudd av bøker. Personlig har jeg tonnevis med uleste fantasybøker (det meste av dem anskaffet gjennom de 1000-kroners gavekorta fra Bokklubben), og det blir alltid noen bøker som jeg mister interessen for før jeg får lest dem. 'Tis the way the wookie grumbles.

Ingenting er gale med å ha eit overskot av bøker, dersom du kan snike dei til deg gratis eller er stinn av penger. Men å bruke peng du i utgangspunktet har heller lite av (som meg) på bøker du ikkje har tid eller lyst til å lese, det er heller tøvete.

I mangel av bøker (og lyst til å foreta meg noe med det..) har jeg for ente gang plukket ut noen Discworld bøker fra hyllene. Sistemann ut er the Fifth Elephant.
Prøver å forestille meg Ingrid Bolsø Berdal i rollen som Sgt. Angua... går ikke helt Gleder meg allikevel til jeg får muligheten til å se Going Postal

Ah, hørt mye om Discworld, har blandt annet blitt anbefalt å lese den fra søskenbarnet mitt. Noen meninger?

Helt enig. Fantastisk serie.

Jeg begynte forresten på Anansi Boys tidligere i uka, etter å ha hatt den i bokhylla siden 2006 eller noe sånt.

Terje wrote:Jeg begynte forresten på Anansi Boys tidligere i uka, etter å ha hatt den i bokhylla siden 2006 eller noe sånt.

Håpar du kosar deg med den.

Jo da, den er jo ekstremt lettlest, og morsom slik nesten bare Gaiman kan være, når han først vil det. Men til tross for advarsler herfra hadde jeg kanskje forventa noe litt mer American Gods-aktig, og i lys av det er det jo klart en kanskje er litt skuffa.

Men boka i seg selv er knall, den.

Akkurat.



Eg les for tida ei relativt tung bok om Comparative Mythology som eg kjøpte på eit innfall for ein to-tre år sidan, og så klart framleis den gode herr Holmes på sengekanten. På bussen er eg snart ferdig med Royal Assassin, bok 2 i Robin Hobb sin Farseer-trilogi. Neste bok opp der er natrulegvis bok 3 i samme serie. Etterpå tenkjer eg at eg endeleg skal få lese siste fjerdedel av Gene Wolfe sin Book of the New Sun.

Fortsetter min Neil Gaiman-gjennomlesning, og har nå startet på Good Omens, siden det var den de hadde i hylla når jeg var på biblioteket (tydeligvis noen andre som leser Gaiman der siden det er alltid opptil flere borte). Et par ord om Neverwhere: Likte den faktisk veldig godt, godt tempo, og en verden man føler at det er mye å ta av - han kunne kanskje ha returnert til denne verdenen senere, men han hopper jo mye ang. verden. Ålreite karakterer, men klarte aldri helt å komme inn i Richards personlighet. Alt i alt en finfin opplevelse. Noen som har sett tvserien forresten?

Har den siste måneden gjenlest "The Hobbit" og "Húrins barn". Løp deretter gjennom "The Lost Symbol", før jeg fikk tatt fatt på "Crown of Swords".

"Crown of Swords" var en höjdare for min del, etter en litt skuffende "Lord of Chaos". Har nå kommet et par hundre sider inn i "Path of Daggers", og synes boka har begynt bra, selv om jeg nå begynner å bli litt lei av all skrivingen om klær. Kjoler meg her og kjoler meg der.

Må vel få bestilt "Winter's Heart" til uka.

Eerath wrote:etter en litt skuffende "Lord of Chaos".

You said whooat?

Sidan førre gongen eg skreiv her har eg fått lese ut Jonas av Bjørneboe (heilt grei bok, men les ho neppe oppatt) og fire av stykka til Ionesco. Dei aktuelle var

Den skallete sangerinna som handla om... vel, handling er ikkje viktig, langt viktigare er det å sjå måten språket blir brukt på. Eller ikkje brukt, alt ettersom. Interessant lesing, men kanskje ikkje eigentleg eigna for kjapp gjennomlesing. Det same kan seies om Fosse sin dramatikk, når eg tenkjer meg om. Eg kan i stor grad seie det same om to av dei andre stykka, nemleg Kongen dør og Privattimen. Det er sære saker, og kanskje best eigna for framføring på scene (som dei trass alt er skrive for), men for ein stakkars dramanerd som meg er det likevel interessant å lese.

Det stykket som likevel var tyngst å lese var Stolene. Eg innbiller meg at det eigentleg er det stykket som er mest underhaldande i bokform, men sidan eg har spelt deler av det i nynorsk omsetjing (vel, trøndersk, faktisk) fokuserte eg vel så mykje på forskjellar i omsetjinga enn noko anna.

No om dagen utfordrer eg meg sjølv ved å lese ei bok av ein eg innbiller meg er motsett av meg sjølv i ein del haldningar. Det gjenstår å sjå når eg kjem til slutten av Ekstremistan, boka av Aslak Nore om skilnadane millom høg og låg i Noreg.