The Pattern

Lothair Mantelar wrote:Først og fremst: takk for all hjelp. Det mottas med takk, og spesielt ifra deg Terje, siden du er den som har fått meg til å lese Malazan (og Gaiman) og for det vil jeg være EVIG takknemlig.

Nemo problemo. Alltid hyggelig at pimpinga mi får resultater.

Har du lest noen andre gode fantasy-bøker/serier som du kan anbefale, Terje? Det virker som om du har god smak...

Ah, for øyeblikket holder jeg på å lese norsk science fiction, og bøker Loki (som tross alt er nestoren) har anbefalt. Dessuten har jeg de fleste bøkene mine på hybelen i Trondheim, så jeg har litt problemer med å komme på noe. Likevel, jeg kan jo nevne noe...

Goodkind er en forfatter jeg forakter og misliker uhyre sterkt, men hvis du har sansen for libertarianisme og propaganda, kunne du prøvd hans "Sword of Truth" -- en serie som for øvrig ofte sammenlignes med Tidshjulet, og nesten like ofte omtales som WoT-plagiat. Nokså typisk High Epic, hvor skurkene i de senere bøkene er onde kommunister som kveler alt privat initiativ, og dermed hele samfunnene de lever i. I tillegg gjør de avtaler med djevelen, og forsøker å styrte hele verden i helvetets avgrunner, bokstavelig talt. Men serien er kanskje verdt en gjennomlesning likevel, da den har noen alldeles fantastiske bifigurer...

Videre kommer vi til Katharine Kerr, som jeg egentlig vil anbefale mer enn Goodkind. Kerr skriver keltisk/sword&sorcery/high fantasy, og har vel tre serier på fire bøker hver ute nå, tror jeg. "-spell"-serien (alle titlene i serien slutter på "-spell"; Darkspell, Dragonspell, osv.) er den første, og også den beste, imho, mens navnene til bøkene i den andre serien begynner på "A Time of...", og er en tanke mindre gode.
Kerrs bøker handler i stor grad om ynglingen Rhoddry, den kvinnelige leiesoldaten Jill, og kretsen rundt disse. Det som imidlertid gjør seriene spesielle, er at hver av hovedpersonene, og mange av bifigurene, er reinkarnasjoner av mennesker som har levd før. Etter en rask introduksjon, hvor leserens forhold til de "nålevende" karakterene etableres, kaster Kerr seg etter ca. 50 sider av Daggerspell (den første boka), ut i en historie som foregikk omtrent 600 år før Jill og Rhoddry, og hvor bakgrunnen for forholdet mellom bl.a. dem, faren til Jill, flere av Rhoddrys venner, og diverse andre, forklares. Jeg skal ikke gå inn på detaljene, men kan si så mye som at disse sjelene er bundet sammen i et slags sjebnefellesskap, og at de ikke kan fri seg fra fellesskapet før de grunnleggende problemene dem imellom er løst. Det er slik interessant å se hvordan personene sjelene bebor, forandrer seg fra årundre til århundre, og hvordan de også påvirker sjebnen til riket de lever i. Herlig konsept, strålende utført.

Ellers tror jeg ikke jeg kommer på noe mer i farten...

1. Hobb. Den kjøpte jeg fordi du hadde den på 4.plass i en liste i dette forumet. Tror du jeg blir helt hekta hvis jeg leser denne boka, og det er derfor jeg må ha mulighet til å skaffe resten av bøkene hennes? Kanskje jeg begynner med henne.

Saken med Hobb, er visstnok at enten så hater du henne, eller så elsker du henne; alt avhenger egentlig av hvilket forhold du får til Fitz, som er hovedperson i to av de tre trilogiene hennes. Liker du Fitz, liker du bøkene. Og for å advare deg: Fitz er ikke akkurat noen typisk todimensjonal fantasykarakter... (Liveship Traders, den hvor han ikke er direkte med, er forøvrig den beste, spør du meg, men det er bare såvidt, og mer på grunn av at den er mer variert enn de andre.)

2. Martin har jeg kommentert før ( se loki svar), men som sagt så føler jeg at jeg må lese en bok til i serien før jeg for alltid legger den fra meg. Den er jo så populær...

Popularitet, schmopularitet. Liker du den ikke, lar du være å lese den...

3. Sandman er også "ditt verk", Terje. Hvis jeg skal lese Gaiman så tror jeg ikke det blir før eventuelt jeg blir så lei av "high fantasy" at jeg må ha noe litt annerledes. Ikke fordi at Gaiman er dårlig, men fordi jeg som sagt er på jakt etter en serie.

Du bør også ha en god del penger hvis du skal lese Sandman, ettersom serien er på 10-12 album, og hvert album koster 150-250 kroner...




Tror forresten jeg har glemt å skrive hva jeg selv leser for tida. Akkurat nå går det i "Web - betroelser om en truet art" av Tor Åge Bringsværd. For å sitere coverblurben: "Dette er fortellingen om den store krigen, som menneskene tapte, og maskinene vant.
Dette er fortellingen om noen få spredte stammer av mennesker langt mot nord, om edderkoppene som hersker over jorden, om reisen til byen Valdi, om å forstå verden. Slik den ble, etter Overgangen, etter at alt gikk i stykker, etter at de åttebeinte overtok.
Dette er fortellingen om tråder, nett, knuter, minner, fortellinger, myter og linjer."
Virker så lengt som en herlig dystopi; en av edderkoppene, som tydeligvis er historiker eller noe lignende, legger i et dokument til sin elskede (noe som er tabu for edderkoppene) fram funn har har gjort om menneskene, som av de aller fleste edderkoppene ansees som lite mer enn insekter. Slik det virker som at historia vil utfolde seg, vil dette bli fortellinga om hva som gikk galt for menneskene, og hva som hendte etter at ting gikk som de gikk.
Minner egentlig litt om "Pudder? Pudder!", en annen strålende Bringsværd-SF, selv om denne ligger an til å bli en tanke dystrere...

Takk igjen for et ufyllende svaret, Terje.

Nå kan jeg vel avsløre "min" lese liste, slik den er blitt etter hjelp fra Terje og Loki

1. Raymon E. Feist. "Faerie Tale". Loki og Terje mente at jeg burde lese Apprentice først, men jeg fikk bare så lyst på noe som var neglebitende skummelt, og det skal visst denne boka være.

2. Stephen King. "The Gunslinger". Grunnen til at jeg vil lese denne serien er at det virker som INGEN i hele dette forumet har prøvd/lest den. Det må få en forandring!

3. Hobb. Enough said.

4. Greg Keyes. Ingen har hørt om han, og han må derfor leses slik at alle kan få finne ut om han er så god som Amazon m.f. sier...

Ok, så brydde jeg meg ikke så mye om anbefalingene, men de var til nytte likevel. Jeg må jo tross alt lese flere enn fire bøker til i mitt liv

Har ikke lest gjennom dette emnet før nå i kveld. Her var det mange fine tips.

Leste ut Alkymisten i dag. Synes den var kostelig.

Følte meg riktig så i ett med verdens sjel ikveld... var ute og fiska....så beit laksen!!!!!

Er det noen som har lest noe annet av den forfatteren?

Siri Sedai wrote: Er det noen som har lest noe annet av den forfatteren?

ja, jeg leste veronica vil dø, som jeg likte. ikke like godt som alkymisten, men jeg likte den. har lyst til å lese den nyeste... zahir, er det vel den heter, men jeg har ikke fått surret meg til å kjøpe den.

selv holder jeg på å lese vrengt av harald rosenløv-eeg.

Kjetil wrote:

Sitat:
Robert Jordan: "The World of Robert Jordan's the Wheel of Time"

Du har ikke tenkt til å lese BWB fra perm til perm, har du? Mye bedre som oppslagsverk...

Leste den fra perm til perm, funket ypperlig. Nesten hele boka er spennende.

Ditto. Og så slapp ein eviglange Nynaeve-kapitler.

Lothair: Prøv igjen på Strange. Som du sier er statuene greie nok, men du leste da ei halv bok etter det også. Og hva er vel 400 sider egentlig, når alt kommer til alt. Nei, de siste 200 sidene er veldig bra, det er da ting skjer, men man er avhengig av å få vist det som skjer før.

Jeg har vært i Bokbyen Tvedestrand og gått meg vill i store bruktbokbuttikker (ønskedrøm). Desverre er jeg altfor forsiktig med pengene mine, så det ble bare fem bøker. Av disse var det:

Dr. Zhivago, to bind. Denne boka har jeg hørt litt om, eller kanskje det var filmen. Det sto hvertfall bakpå 1980-utgaven av boka at boka var en klassikker av de store som kom til å holde lenger enn filmen. Men det står det overalt. Sålangt har jeg ikke fått skikkelig tak på den.

I kunnskapens grenseland. Ei bok med artige spekulasjoner på hvorfor ting er som de er og hva som kan komme til å skje. Den er bare høy å bla i og lese det jeg vil.

Skyggespillet (Tror jeg, har ikke boka framfor meg nå) av en annen forfatter jeg ikke har hørt om. Den handler tilsynelatende om at dattera av en datamontør mikser med ett spill så det truer hele jorda eller noe slikt (sett det før?) og derfor må hun inn i dataen og redde verden (Donald Duck-assoisasjoner). Boka virker dog til å være barnebok, men det vil tiden vise.

Hitchhikers guide to galaxy. Har hørt mye om den og ville sjekke den ut nå. Og siden den var på engelsk tenkte jeg: Skitt au, jeg må vel snart lære meg engelsk også.

Siri Sedai wrote:Leste ut Alkymisten i dag. Synes den var kostelig.


Er det noen som har lest noe annet av den forfatteren?

Har hørt mye forskjelige om Coelho, og burde vel egentlig lese i alle fall Alkymisten, men jeg har blitt så ekstremt fordomsfylt mot den etter at søstra mi leste den og påsto det var den grunneste og mest banale boka hun hadde lest i sitt liv. Så jeg kommer til å være så fordomsfull at jeg ikke kommer til å klare å gjøre meg opp min egen mening...

Vel Terje. Alkymisten er jo ikke akkurat noen murstein, så du leser den nesten ut i lunchpausen. Den er enkel..ja da... like fullt genial..Og visdomsordene den er full av får en sile selv, men det ville forundre meg om ikke noen går hjem. Poenget er at boka får en til å tenke.. hva vi er her for!! Altfor mange lever ikke, de bare eksisterer!

Synes du skulle lese den jeg, skal bli artig å høre hva du mener da.

Jeg leste en ny utgave med et forord som ikke har vært med før tror jeg, se om du ikke får sniklest det et sted!

Alkymisten er da slett ikke noe mesterverk. Den er helt grei tidtrløyte, men som du sier duger den ikke i lengden til det heller. Jeg ble faktisk litt skuffa over slutten, da jeg fant ut at jeg hadde lest samme historien i KRL-boka mi, bare over ett par sider. Altså med moralen. Historia er forresten henta fra 1001 natt. Og visdomsord? Mulig det er noen, men jeg syns nå ikke det var så mye likevel.

Lys! så negativ jeg er.

Det er ei god bok, men fortjener ikke den himmelprisningen mange gir den.

Helt enig med deg, Sauegjeteren. Alkymisten var en slags "bob-bob bok" (du skjønner hva jeg mener, ikke sant?) og etter at jeg hadde lest den så satt jeg igjen med følelsen av at jeg kunne brukt tida mi mye bedre på å gjøre noe annet. Det er vel også en del av grunnen til at jeg aldri har lest noe mer av Coelho.

Men nå, tilbake til min lese liste. Jeg har, som lovet, lest Feist sin Faerie Tale først. Når jeg startet på den trodde jeg at den var en av Feist sine nyeste utgivelser, men det stemte heller dårlig. 1987 var vel utgivelsesdatoen. Utgaven derimot var nokså ny...

OK, så hva syntes du om boka, Mantelar? Jo, det skal jeg fortelle dere...

Faerie Tale handler om en Familie fra California som flytter til farens hjemsted. Der kjøper han et hus fra en avdød tysk immigrant. Dette huset ligger inni et stor, mørk skog, kalt "the Fairie Woods". Innbakt i historien er en god del mystikk, folkesagn, "skattekister", alver, et kjærlighets forhold og litt mer. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, og så spennende er det heller ikke, men akkurat så spennende at du får lyst til å lese videre. Noe som er akkurat passe

Det er lenge siden jeg har lest noe annet enn Erikson, og før det så leste jeg Gaiman. Med andre ord: lista lå høyt og ustøtt. Alt lå til rette for at jeg ikke skulle like boka, siden det er min normale respons på en ny forfatter etter å ha lest mesterverk før jeg begynner på han.

Men Feist reiv ikke. Han svevde som en sommerkåt alv over lista og jeg ble sittende igjen med følelsen av at Feist: han er en forfatter jeg må lese mer av. Så snart jeg kommer meg på skolen så skal jeg jogge muntert av sted til biblioteket og låne meg Magician.

Når sant skal skrives så er ikke Faerie Tale i nærheten av American Gods eller Malazan. Den var faktisk nokså langt unna. Feist bruker mye tid på å gjenta seg selv der andre forfattere ville sagt at det lå implisitt i teksten at personen har sagt det, og det er litt irriterende. Det er også det de noe ekle erotiske scenene (en av dem inneholder en alv som voldtar) og moren, Gloria, var ikke likanes i det hele tatt. Denne boka beskrives som Dark Fantasy, og skal visst være en slags grøsser, men særlig skummel syntes jeg ikke den var. Hadde jeg lest den fire år tidligere tror jeg derimot at jeg ville vært ute og lett etter en alvestein i dette øyeblikk (les boka, så forstår du )

Konklusjon: Faerie Tale er ei middels grei bok som du ville synes er spennende, uansett alder. Karakter 6/10

Jeg har allerede lest noen titalls sider i "The Gunslinger" av Stephen King. Han sier selv i forordet at han ikke synes denne boka er den beste i serien, men at man må lese videre til nr. 2. Vi får se om jeg gidder, fordi akkurat nå sliter jeg allerede med et par irritasjonsmomenter ved Kings skrivestil. Time will show. Anmeldelse kan ventes om tre-fire dager (boka er bare snaut 300 sider kort)

Det er dessverre ikke så mye å velge mellom av fantasy på biblioteket på ungdommsavdelingen, så jeg gikk på barneavdelingen og lette litt der i steden. Endte opp med Garth Nix: "Mester Mandag", "Grim Tirsdag" og "Forlist Onsdag". Helst ville jeg lest dem på engelsk, for det var en elendig oversetter. Virkelig skuffende. Bøkene i seg selv er greie nok, funker som lett underholdning. De er jo tross alt skrevet for barn.

Handler om en gutt (som jeg ikke husker navnet på) som er utnevnt som arving av Huset. Husets forstandere vokter hver sin del av Testamentet, og etter tur "slipper" delene ut av "fengselet". Arthur Penhaligon (slo opp navnet) må overvinne forstanderne (som har merkelige navn) for å kunne få Nøkklene. Mester Mandag (som er den første forstanderen) har medhjelpere som Mandags Morgengry, Mandags Høylys Dag og Mandags Skumring. I tilegg til dette så er det Intet, det som alt oppstår av. Vel, det heter Intet i første bok, i andre heter det Ingenting (ny oversetter, ødelegger mye når han ikke har tatt hensyn til at det faktiskt har vært en annen oversetter før ham). Blir litt komisk når det kommer setninger som dette: "Ingenting kommer ikke til å bryte seg inn i min Gruve eller inn i Utkantene! Jeg kan ikke si noe om resten av Huset, men her har vi full kontroll over Ingenting. Jeg forstår Ingenting bedre enn noen annen."

Tross elendig oversetter (Ola Lars Andresen), ikke bare lar han være å ta hensyn til den forrige oversetteren (det er mer enn Intet/Ingenting), men det er også irriterende mange skrivefeil (ikke bare i andre bok, men i første også), er det en ganske fengende bok. Om biblioteket bare hadde hatt den på engelsk!

4/10

"Faerie Tale" er vel Feists fyrste fantasybok, trur eg, eller omtrent i alle fall, så med enkelte små nedturer vil du nok føle at den jamne kvaliteten på skriveriene hans aukar med kvar bok.

Er mi gjetning, altså - eg har som nemnd ikkje lese "Tale".

Moiraine Sedai wrote:Det er dessverre ikke så mye å velge mellom av fantasy på biblioteket på ungdommsavdelingen, så jeg gikk på barneavdelingen og lette litt der i steden. Endte opp med Garth Nix: "Mester Mandag", "Grim Tirsdag" og "Forlist Onsdag". Helst ville jeg lest dem på engelsk, for det var en elendig oversetter.

Jeg ser de tre bøkene har tre forskjellige oversettere; oversetterne av nr. 2 og 3 kjenner jeg ikke til, men jeg skulle da tro at Fartein Døvle Jonassen, som har oversatt nr. 1, har gjort en god jobb. Fartein vant Bastian-prisen, den høyeste utmerkelsen en norsk oversetter kan få, for et par år siden, og han har også vunnet Kultur- og kirkedepartementets oversetterpris for en annen serie.

Moiraine Sedai wrote:I tilegg til dette så er det Intet, det som alt oppstår av. Vel, det heter Intet i første bok, i andre heter det Ingenting (ny oversetter, ødelegger mye når han ikke har tatt hensyn til at det faktiskt har vært en annen oversetter før ham). Blir litt komisk når det kommer setninger som dette: "Ingenting kommer ikke til å bryte seg inn i min Gruve eller inn i Utkantene! Jeg kan ikke si noe om resten av Huset, men her har vi full kontroll over Ingenting. Jeg forstår Ingenting bedre enn noen annen."

Det er selvfølgelig uheldig at oversetter nr. 2 (og 3?) ikke følger opp de begrepene som nr. 1 har innført. Men når det gjelder "Ingenting" -- jeg ser det heter "Nothing" i originalen, og de setningene du siterer, er vel ikke noe mindre rare eller komiske på engelsk med det ordet?

Ikke for å skuffe deg Moiraine, men jeg har lest noe av Garth Nix, og da primært på engelsk, og jeg kom til den konklusjonen at han nok neppe er en av de beste fantasyforfatterne på markedet. Jeg leste Sabriel, og ei bok til som jeg ikke husker navnet på, og begge var for barnslige, uoriginale og de var dårlige skrevet. Men jeg har ikke leste den "uke-serien".

Til slutt vil jeg stille et spørsmål: Hvor langt må man lese i en bok før man gir opp?

50 sider? 100 sider? Må man lese hele boka?

Hvis dere ikke skjønner det, så skyldes dette "The Gunslinger" av King. Jeg har nå lest 50 sider, og jeg begynner allerede å avsky skrivestilen til King, og da spesielt dialogen som er noe av det værste tøvet jeg har vært uheldig å lese!

Vel, begge dei to beste fantasyseriane eg har vore borte i (Malazan og Ice and Fire) hadde relativt svake fyrste 250 sider i fyrste bok...