The Pattern

Akira wrote:

Loki wrote:

Akira wrote:Har begynt på Return of the Crimson Guard som er den andre romanen satt i Malazan-universet av Ian Esslemont.

Kva tykte du om Night of Knives?

Likte den veldig godt. Det var interessant å få historien bak Kellanved og Dancer sin ascensjon, og hvordan Surly ble Empress over Malazan-imperiet. Likte best karakteren Temper, han var ganske tøff.

Ah, så godt å ikkje vere aleine om det! Er så lei av alle som fortel meg at den boka er dårleg og at ein ikkje skal like den.

Loki wrote:

Akira wrote:

Loki wrote: Kva tykte du om Night of Knives?

Likte den veldig godt. Det var interessant å få historien bak Kellanved og Dancer sin ascensjon, og hvordan Surly ble Empress over Malazan-imperiet. Likte best karakteren Temper, han var ganske tøff.

Ah, så godt å ikkje vere aleine om det! Er så lei av alle som fortel meg at den boka er dårleg og at ein ikkje skal like den.

Flott. Det er jo en veldig underholdende bok så jeg kan ikke helt skjønne at andre ikke liker den.

Lotta har sikkert ei lengre liste over kvifor me tek feil, men nei, eg skjønner heller ikkje kva som skal vere problemet med den. Eit par hakk mindre episk enn Erikson sine, og grunna sidetalet åpenbart mindre kompleks, men utover dårleg korrekturlesing (og det er jo ikkje akkurat forfattaren sin feil) såg eg ikkje kva ved den som var så svakt og underlegent når dei vert samanlikna med kvarandre.

Gler meg til å sjekke ut Crimson Guard. Har stått og venta i bokhylla i snart eit år no. Er nokre månadar til eg kjem så langt framleis, men... skøy skal det bli.

Det begynner å bli noen år siden jeg la fra meg Night of Knives, så jeg tror jeg lar være å komme med ei liste av noe slag. Det er da mye morsommere at dere to likte den, enn at jeg syntes den var nokså dårlig, ikke sant? Jeg vet hvilket alternativ jeg ville foretrukket om jeg kunne velge...

Jeg leser nå "Stories" - en novellesamling av en hel drøss med forfattere, overvært av ingen ringere enn Neil Gaiman (som også har en novelle med i samlinga). Så er dette ganske fornøyelig lesning.

Joda, boka var god den. Vart stadig betre etter kvart som den gjekk, så hovudklagen er vel at den slutta akkurat når eg var fullstendig solgt på historia. Framtung historie, med andre ord. Eit anna problem er at den minna meg svært om veldig, veldig mange av Gaiman sine seinare historiar (magisk verd skjult rett under augene på folk, og nokon snublar inn i den). Kanskje særleg Anansi Boys.

Så, til Gaiman å vere var den "ok", men det er jo likevel godt over middels. Likte den godt, eg.

Digger at du anklager boka for å vere for lik dei seinare historiane framfor å snu saka på hovudet.

Trur kanskje at det eg likte med boka var at ho stemningsmessig hadde mykje av det same mørket som AG og ikkje prøvde å vere så morosam som Good Omens (som vel ikkje traff meg heilt) men heller fokuserte på den stakkars tragiske mannen. Eller kva det no var. Det er nok ei av dei bøkene eg kjenner eg skulle ha lese oppatt innan ikkje så lang tid, berre for å sjå om eg eller boka har modna noko sidan sist.

Det er gjenlesing eg driv på med om dagen, forøvrig. Eg fullførte A Game of Thrones førre veka, og A Clash of Kings har gått unna i stormfart, så det er to bøker eg ikkje treng å ta med meg i flyttelasset mitt. Eg jobber forøvrig på spreng med å bli ferdig med fyrste del av A Storm of Swords før eg flytter òg, men den kan bli drug nok.

Nokon påstod her på forumet ein gong at serien ikkje egna seg så godt til gjenlesing som Tidshjulet. Eg vil vere ueinig. No er det mogleg eg har eit fantastisk dårleg minne for plottvridningar, men det er mykje av det eg les som overraskar meg sjølv om eg har vori borti det før. Og prosaen er det like lite å seie på som fyrste gongen. Forskjellen er vel i hovudsak at eg veit kvar dei store vendepunkta kjem no, så då kan eg heller nyte detaljane i planar og sjå frampeika.

Da fulførte jeg mistborn bok nr 2. Det tok 2 dager bare, må si jeg har lest mye de siste dagene. Blir vel ferdig med triologien til way of kings kommer alikevel da

Sauegjeteren wrote:

Joda, boka var god den. Vart stadig betre etter kvart som den gjekk, så hovudklagen er vel at den slutta akkurat når eg var fullstendig solgt på historia. Framtung historie, med andre ord. Eit anna problem er at den minna meg svært om veldig, veldig mange av Gaiman sine seinare historiar (magisk verd skjult rett under augene på folk, og nokon snublar inn i den). Kanskje særleg Anansi Boys.

Så, til Gaiman å vere var den "ok", men det er jo likevel godt over middels. Likte den godt, eg.

Digger at du anklager boka for å vere for lik dei seinare historiane framfor å snu saka på hovudet.

Tingen er at dei seinare historiane gjer det betre...

Sukk. Jeg blir så misunnelig når jeg leser om alt dere leser.

Selv begynte jeg på KJ Parker sin Engineer Trilogy for et par måneder sida, men etter ca 150 sider burtimot pur (om enn kanskje litt treg) awesomeness, konkluderte jeg med at dette hadde jeg ikke tid til. Så jeg satte i gang med Writing Ancient History og The Mediterranean World in Late Antiquity, før jeg begynte på Roger Collins sin Early Medieval Europe, 300-1000. Så nå holder jeg på med den og en drøss med bøker i historisk metode og om tidlig middelalderske syn på den klassiske lærdomskulturen, og stresser med å finne et dugandes tema til fristen for levering av masteravtala om en liten måned.

Med andre ord, særlig mye lengre skjønnlitteratur blir de neppe de neste to åra.

Men jeg skal prøve å få lest noen kortete verk, så som The Tempest og slikt...

Leste omtrent null fiksjon sjølv dei to åra. Det går så greit. I ettertid kjem du ikkje til å tykkje det gjorde deg det minste fortred. Ein les så mykje sakprosa som er minst like interessant som fiksjonen ein elles ville lese, om enn aldri så mykje mindre forlokkende.

Tja, når jeg leser sakprosa tenker jeg skole. Driver og noterer etc etc. Ikke så lett å gjøre det på stranda, på telttur eller når en ligger i senga. Jeg burde kanskje være flinkere til å lese sakprosa utenom i skolesammenheng, eller ihvertfall ikke med det mål om å ha det som pensum, men har ikke giddet det rett og slett. Liker å ha noe fiksjon til avkobling. Får se selv når jeg også nå tar fatt (eller har tatt fatt) på masterstudiet. Leser forøvrig fortsatt Varulv av Frederick Frosyth, som faktisk er ganske så underholdende, spennende tema (jakt på tidligere SSoffiserer i 60tallets Tyskland), men tidvis for mye "fakta".

Hehe, ja, Forsythe er tidvis veldig informativ. Alt for mye og alt for dårlig integrert informasjon om etteretningsbransjen. Ikke at det gjorde meg mye da jeg var 13-14, men i dag hadde det nok drevet meg til vanvidd.

Loki wrote:Leste omtrent null fiksjon sjølv dei to åra. Det går så greit. I ettertid kjem du ikkje til å tykkje det gjorde deg det minste fortred. Ein les så mykje sakprosa som er minst like interessant som fiksjonen ein elles ville lese, om enn aldri så mykje mindre forlokkende.

Tror jeg så gjerne. Kjenner det bobler i fingrene når jeg tenker på hva jeg skal lese de neste to ukene, bare. Tørre engelske historikere sine fremstillinger av dynastiske forviklinger i merovingisk Frankia og lombardisk Italia, med pavelige og bysantinske intervensjoner her og der, er ikke mye mindre forlokkende enn de skjønnlitterære bokhyllene mine.

Men jeg skal også begynne med fransk i høst, og fransk-for-nybegynnere-boka mi frista ikke akkurat like mye.

Terje wrote:Tørre engelske historikere sine fremstillinger av dynastiske forviklinger i merovingisk Frankia og lombardisk Italia, med pavelige og bysantinske intervensjoner her og der, er ikke mye mindre forlokkende enn de skjønnlitterære bokhyllene mine.

At this point, sir, you are clearly just taunting me!

Men jeg skal også begynne med fransk i høst, og fransk-for-nybegynnere-boka mi frista ikke akkurat like mye.

Gjennom universitetet? Eller er det kveldskurs det er snakk om? (Fann nemleg ikkje noko franskopplæring gjennom UiB den gong eg leitte som ikkje forutsatte at studenten hadde VGS-nivå allereie. Urettvist om de har det annleis!)

Mer Tom Egeland

Etter "Lucifers Evangelium", har jeg også lest "Åndebrettet".
Absolutt bra.

Etter det fornøyelige møtet med Graham Greene i sommer (Vår Mann I Havana), har jeg starta på boka som det virker som om mange mener at er hans morsomste, nemlig Tante Augusta (Travels With My Aunt). Ikke like gøyal som Vår Mann I Havana til nå, men moro det er det!

Bibliotekdama nødet meg til å kikke på en ungdomsserie "I morgen da krigen kom" av John Marsden.
Påsto at den matchet både Harry Potter og Twilight, og passer til ungdom i alle aldre!
OK, da....kjøper den påstanden!
Første bok minnet meg litt om Animorphs i skrivestilen, bare med fremmede makter istedet for aliens. Men grei lettlest spenning var det.
Må innrømme at det var såvidt jeg fortsatte etter å ha lest den første, men ...bøken er tynne og lettleste, og hadde med meg bunka på 6 bøker fra biblioteket, så det ble til at jeg leste dem.....OK da...spennede ble det....og kunne jo ikke gi meg før jeg fant ut hvordan det gikk. Siste boken nr 7 er ikke oversatt og er vanskelig å få tak i. Så da ble jeg nesten desperat! Etter å ha stått på venteliste et par dager fikk jeg heldigvis et fillete eksemplar fra Kristiansand bibliotek så jeg fikk lest slutten.

Joda, serien er bra den. Anbefales, men serien har etter min mening tydelig jentevri selv om farfatteren er hannkjønn. Og for sideknuserne her på forumet er jo ca 250sider pr bok for ingenting å regne!