The Pattern

Jeg trenger ting presisert. Er ikke flink nok til å lese mellom linjene vet du. Vanskelig også det når det bare var ei linje.

Terje wrote:

Loki wrote:Det du ser som rigiditet ser eg som stoisk ro.

Stoisk ro på samme måte som at saltstøtter er rolige?

Eg rikker meg gjerne eg, men for argumenter, ikkje sjølvrettferdige analogier...

Du sa ikkje at vold var ei underlegen løysing på problem, du sa at det IKKJE var ei løysing på problem. Eg har aldri påstått at det er den beste løysinga, eg har berre påstått at det er ei løysing.

Poeng. Jeg skal vedgå at formuleringa mi var litt vel ekstrem.

Det er den innstillinga der som gjer at å diskutere med deg faktisk er verd bryet.

Kvifor er det jakt om eg drep fyren for å ete han, men vald om eg drep han for å ta pengene hans og kjøpe meg ein god biff for dei?

Jakt er drap av levende vesener med det mål for øye å fortære vesenet du dreper (med mindre du er en sånn idiot som driver med "sportsjakt" eller hva faen de kaller det) -- om det enn er du eller andre som fortærer det. (Nei, jeg regner det ikke som jakt hvis du dreper ham og overlater liket til nedbryterne.)

Hvis du dreper ham for å ta pengene hans er det vinningskriminalitet.

Men det er vinningskriminalitet å drepe han for å ete han òg. Eg tek noko han har og omformar det til noko eg har. Hans liv og energi blir min føde og energi. Eg tek frå han, for å få sjølv. Og det eg gjer er ulovleg, altså kriminelt. Vinningskriminalitet. Føler dette skillet du set opp mellom jakt på andre menneske for føde og vald mot andre menneske for penger til føde er noko kunstig, men... ettersom du gav meg rett på det som var poenget mitt, nemleg at vald kan vere problemløysende til dømes i eit jaktscenario, så skal eg ikkje kverulere vidare på dette. Var uansett berre ein bitanke.

Hehehe, jeg suger skikkelig på prinsipielle diskusjoner, særlig når det går ut på å analysere slike absurde eksempler. Hjernen min takler ikke den ordenen og det systemet som kreves for å henge med. Og da blir slutningene mine fort kortslutninger.

Eg rikker meg gjerne eg, men for argumenter, ikkje sjølvrettferdige analogier...

Jeg forstår ikke hva du sikter til her...

Det er den innstillinga der som gjer at å diskutere med deg faktisk er verd bryet.

At jeg gir meg lett?

Føler dette skillet du set opp mellom jakt på andre menneske for føde og vald mot andre menneske for penger til føde er noko kunstig, men...

De aller fleste moralske skiller er kunstige.

Men det er vinningskriminalitet å drepe han for å ete han òg.

Hmm. Nå innbiller jeg meg vitterlig at den vanlige definisjonen av vinningskriminalitet går på kriminalitet lovbryteren har økonomisk vinning av. Selv om det naturligvis er mulig å argumentere for at kannibalisme er en slags økonomisk vinning ("han sparte tross alt penger", eller noe i den duren ), tror jeg ikke så mange ville vært med på den. Jeg ville i alle fall ikke godtatt det.

Men som du sa, dette er bare en bitanke.

Terje wrote:Hehehe, jeg suger skikkelig på prinsipielle diskusjoner, særlig når det går ut på å analysere slike absurde eksempler. Hjernen min takler ikke den ordenen og det systemet som kreves for å henge med. Og da blir slutningene mine fort kortslutninger.

Hihi, det ordspelet der likte eg.

Eg rikker meg gjerne eg, men for argumenter, ikkje sjølvrettferdige analogier...

Jeg forstår ikke hva du sikter til her...

Såklaaart ikkje.

Det er den innstillinga der som gjer at å diskutere med deg faktisk er verd bryet.

At jeg gir meg lett?

Nei, at du faktisk er villig til å revurdere egne synspunkt dersom du ikkje finn gode motargumenter. Er så dritt lei folk som berre repeterer den same setningen omatt og omatt i eoner formulert på litt ulike måtar kvar gong, trass i å ha fått den nedargumentert på tjue ulike måtar.

Føler dette skillet du set opp mellom jakt på andre menneske for føde og vald mot andre menneske for penger til føde er noko kunstig, men...

De aller fleste moralske skiller er kunstige.

Urgh, curse your rethorics!

Men dei fleste moralske skiller er vel til ein viss grad logiske, sjølv om dei er kunstige? Eg ser nemleg ikkje logikken i at å drepe ein mann for å skaffe seg mat indirekte er moralsk annleis enn å drepe ein mann for å skaffe seg mat direkte når det ikkje er andre lidende parter i handlingsrekka.

Men det er vinningskriminalitet å drepe han for å ete han òg.

Hmm. Nå innbiller jeg meg vitterlig at den vanlige definisjonen av vinningskriminalitet går på kriminalitet lovbryteren har økonomisk vinning av.

Og "økonomisk" er her definert som kva, cash? Tal på ein digital konto? Eigendeler? Ressurser? Føler at du vanskeleg kan definere begrepet dekkende utan å gjere det så vidt at det vil innbefatte livsoppretthaldande ressursar som "mat". I dette tilfellet kannibalistisk inntatt, men likevel mat. Men om du har ein god definisjon på "øknonomisk" som hindrer dette gir eg deg natrulegvis rett i at kannibalisme ikkje er vinningskriminalitet - dersom "vinningskriminalitet" faktisk er begrensa til å gjelde økonomisk vinning, såklart, men det tek eg ditt ord for.

Selv om det naturligvis er mulig å argumentere for at kannibalisme er en slags økonomisk vinning ("han sparte tross alt penger", eller noe i den duren ), tror jeg ikke så mange ville vært med på den. Jeg ville i alle fall ikke godtatt det.

Hehehehehe, eg skal ikkje sei noko, eg...

Men som du sa, dette er bare en bitanke.

Jepp. Føler forresten andre at det uttrykket er potensielt diskriminerende mot andre insekt?

Loki wrote:

Terje wrote:Og da blir slutningene mine fort kortslutninger.

Hihi, det ordspelet der likte eg.

Heh, det var faktisk et tilfeldig og uovertenkt ordspill.

De aller fleste moralske skiller er kunstige.

Urgh, curse your rethorics!

Dog billig retorikk...

Men dei fleste moralske skiller er vel til ein viss grad logiske, sjølv om dei er kunstige? Eg ser nemleg ikkje logikken i at å drepe ein mann for å skaffe seg mat indirekte er moralsk annleis enn å drepe ein mann for å skaffe seg mat direkte når det ikkje er andre lidende parter i handlingsrekka.

Jeg tror vi opererer med litt forskjellige fortsetninger her. Å drepe et annet menneske for å spise det når det ikke er andre matkilder i nærheten, er moralsk annerledes enn å drepe et menneske for å ta pengene hans og kjøpe mat for -- ettersom dette siste innebærer at alternative "næringsveier" er tilgjengelige. Å drepe en mann for å spise ham er ikke spesielt moralsk forskjellig fra å drepe en mann for å ta pengene hans (til bruk på mat) hvis morderen kunne ha skaffa seg mat på annet vis. Ikke så veldig forskjellig, men med enkelte ulikheter, naturligvis.

Hmm. Nå innbiller jeg meg vitterlig at den vanlige definisjonen av vinningskriminalitet går på kriminalitet lovbryteren har økonomisk vinning av.

Og "økonomisk" er her definert som kva, cash? Tal på ein digital konto? Eigendeler? Ressurser? Føler at du vanskeleg kan definere begrepet dekkende utan å gjere det så vidt at det vil innbefatte livsoppretthaldande ressursar som "mat". I dette tilfellet kannibalistisk inntatt, men likevel mat. Men om du har ein god definisjon på "øknonomisk" som hindrer dette gir eg deg natrulegvis rett i at kannibalisme ikkje er vinningskriminalitet - dersom "vinningskriminalitet" faktisk er begrensa til å gjelde økonomisk vinning, såklart, men det tek eg ditt ord for.

Du har utvilsomt et poeng. Det er ikke selvsagt at man med "økonomiske midler" mener "finansielle økonomiske midler", og ikke "realøkonomiske midler." (Til alle økonomer: Beklager begrepsrotet her, men jeg glemmer de rette uttrykkene: Finansielle midler regner jeg her som det som ville havna under finanskapital i et regnskap, mens reelle midler skal være realkapital.) Imidlertid tror jeg ikke det finnes mange jurister som ville godta en stempling av kannibalisme som vinningskriminalitet, ettersom menneskekroppen ikke er en lett omsettelig vare, og den økonomiske horisonten i dagens samfunn kan sies å være dominert av handelsmenns ideer -- altså markedsøkonomi; en økonomisk modell innretta for effektiv handel.

Men for all del, det kommer sikkert an på motivene i de enkelte tilfellene.

Urk, dette blir egentlig bare teit. Det er for sent til at jeg får tenkt og formulert meg klart... (Dårlige unnskyldninger her nå. )

Men som du sa, dette er bare en bitanke.

Jepp. Føler forresten andre at det uttrykket er potensielt diskriminerende mot andre insekt?

Ja, jeg tror ikke maur og humler setter pris på å bli ekskludert på denne måten.

Trur me er byrja nærme oss eit haltende konsesus her, no, så eg trur eg lar det ligge med dette - om du ikkje har noko punkt der du gjerne vil eg skal kommentere?

Men som du sa, dette er bare en bitanke.

Jepp. Føler forresten andre at det uttrykket er potensielt diskriminerende mot andre insekt?

Ja, jeg tror ikke maur og humler setter pris på å bli ekskludert på denne måten.

Maur og humler er forøvrig naturens allegoriske antagonister. ("Flittige maur" lar aldri "humla suse" Oh that's bad. That's really bad. XD)

Loki wrote:Trur me er byrja nærme oss eit haltende konsesus her, no, så eg trur eg lar det ligge med dette - om du ikkje har noko punkt der du gjerne vil eg skal kommentere?

Nei, dette er jo ikke så veldig viktig akkurat, så med mindre det er noe du føler sterkt for å kommentere, så kan vi godt stoppe her.

Maur og humler er forøvrig naturens allegoriske antagonister. ("Flittige maur" lar aldri "humla suse" Oh that's bad. That's really bad. XD)

Det har jeg faktisk aldri tenkt på.
Raskt tillegg:

Det er den innstillinga der som gjer at å diskutere med deg faktisk er verd bryet.

Og det er denne innstillinga som gjør det verdt tida å diskutere med deg. Jeg gir meg aldri hvis jeg vet at motstanderen min bare vil hovere. Hater skadefro folk...

Dessuten, som Habermas sa, er hensikten med rasjonell diskurs at rasjonelle argumenter skal brytes mot hverandre, og det beste argumentet vinne.

Terje wrote:

Loki wrote:Trur me er byrja nærme oss eit haltende konsesus her, no, så eg trur eg lar det ligge med dette - om du ikkje har noko punkt der du gjerne vil eg skal kommentere?

Nei, dette er jo ikke så veldig viktig akkurat, så med mindre det er noe du føler sterkt for å kommentere, så kan vi godt stoppe her.

"Ikkje så veldig viktig, akkurat"? Nesten så eg burde hoppe på igjen.

Maur og humler er forøvrig naturens allegoriske antagonister. ("Flittige maur" lar aldri "humla suse" Oh that's bad. That's really bad. XD)

Det har jeg faktisk aldri tenkt på.

Ikkje eg heller, før du nemnde humler og maur i samband med metaforer. Men eg føler eg burde fått noko meir ut av det enn den der sykt corny vitsen.

Raskt tillegg:

Det er den innstillinga der som gjer at å diskutere med deg faktisk er verd bryet.

Og det er denne innstillinga som gjør det verdt tida å diskutere med deg.

XD Takk. (Sånn "høfleg, gjensidig ros på slutten av ein kvar form for opposisjons-basert situasjon"-greie er både stilig, koseleg og kvalmande sukkersøtt på ein gong XD) Utan samanlikning forøvrig, var som i den boka eg leste ut i formiddag der helten og antagonisten, barndomsvenner gone mortal enemy, tok ein liten pustepause midt i den store duellen på slutten for å gjensidig komplimentere teknikkene den andre hadde plukka opp i årene sidan dei sist fekta. XD Sånt er så sykt, og likevel unekteleg kult.

Utan samanlikning forøvrig, altså.

Jeg gir meg aldri hvis jeg vet at motstanderen min bare vil hovere. Hater skadefro folk...

Eg er ofte skadefro, eg (kynikerens einaste glede, jo!), men kun dersom eg A. ikkje er involvert direkte i situasjonen eg er skadefro over, eller B. har åpenbart kverulert utan nokon form for seriøs motivasjon anna enn å irritere.

Men dette var litt meir seriøst enn som så, ergo får du kun ærleg takksemd ut av meg, ingen skadefro.

Dessuten, som Habermas sa, er hensikten med rasjonell diskurs at rasjonelle argumenter skal brytes mot hverandre, og det beste argumentet vinne.

Sounds like my kind of fellow.