The Pattern

Sauegjeteren wrote:

Kjetil wrote:Er ganske lenge siden de hadde 1,4 millioner lyttere. P1 har forøvrig alltid vært størst.

Og gudene vet hvorfor

Grunnen til at P1 har mange lyttere er nokså enkel: Den største delen av norges befolkning som hører på radio er eldre, og P1 er rettet mot dem. De har som oftest også flere radioerer stående på slik at de kan høre kanalen hvorhen de går.

Jeg for min del foretrekker P3, fordi det er den eneste jeg får inn som ikke heter P1, P2 eller Kanal 24 ( ).

Moghedien wrote:P4 er for trailersjåførere, bønder og bilmekanikere.. Sånn er det bare!

Og siden det er så åpenlyst har du ingenting imot å forklare oss hvorfor det er sånn heller?

Ikke for Moghedien før hun har svart

OK, her har vi grunner til at nevnte yrker hører mye på det: Det blir en del kjøring og være på samme stedet selv om man flytter seg i stor hastighet. Og for yrkessjåfører er jo P4 fint for all trafikk-opplysningen. Men så har vi også mye ungdom som hører på, enten fordi de ikke gidder P3, eller rett og slett fordi de vil ha littegrann variasjon i musikken. For det spilles mye forskjellig musikk på P4.

Jeg fikk høre det av min kompis som er bilmekaniker..

Some time ago a crazy dream came to me,
I dreamt I was walkin' into World War Three,
I went to the doctor the very next day
To see what kinda words he could say.
He said it was a bad dream.
I wouldn't worry 'bout it none, though,
They were my own dreams and they're only in my head.

I said, "Hold it, Doc, a World War passed through my brain."
He said, "Nurse, get your pad, this boy's insane,"
He grabbed my arm, I said "Ouch!"
As I landed on the psychiatric couch,
He said, "Tell me about it."

Lieungh wrote:Ja, Radio Tango liker jeg også. Men får den ikke inn her i Nittedal, så det blir til at jeg helelr hører litt på det noen ganger når jeg er hos faren min. Men det er vel ikke sending hele tiden? Jeg tror det er noen ganger jeg ikke får inn noe som helst...

De sender på dagtid hver dag, tror det er 8-5/6 eller noe. Det hender at de har litt dårlig signal hvis du ikke bor sentralt i Oslo.I sentrum funker det i hvert fall veldig bra.

En admin anmodet meg for ei stund tilbake om å høre på Sulfjan Stevens (eventuelt Stevens Sulfjan, jeg blander fælt), og etter å ha hørt den nye plata mer enn en gang, så kan jeg trygt si at dette er herlig. Ny favoritt. Litt annerledes.

Plata heter forresten Illinois eller noe i den duren. Absolutt å anbefale. Første gang man hører den blir man gjerne litt satt ut, trenger minst to ganger.

Lite det vart av sumarsol, skodda var våt og svart,
er det då, er det då noko rart, at ein kikar litt på andre kart,
eg ville dra til Afrika, ikkje som misjonær,
der er det palmer, pærer og bananer, men visstnok ikkje vesta-vær.

Ein som eg skal vitja i Afrika, er bror til ein norsk pygme!
han må då, han må då vere bra, for han jobbar jo for verdens fred!
og studerar jus, jus og så Zulu-blues…

Afrika, Afrika, Afrika, du for eit underleg land,
smekkfullt av skurkar med politiske uvanar,
og tusen kilometervis med sand.
Der bur slangane herr og fru Pyton, dei ser jo Pyton ut.
Store krokodiller som aldri dansar tango, men til frukost vil dei ha seg ein stut.

Midt i Sahara eg sat ein gong, prøvde å lage ein song,
men eg vart forstyrra av ørken-mus, dagen og natta long,
men eg laga ein blues, i Fata-Morgana-rus!…

Eg søkte jobb, eg er då ingen snobb, nede ved Saharas sand,
eg ville vekk, og eg pakka min sekk, og sa så farvel til Norges land
eg og min fru, og den vene Betty Blue, fekk oss badevakt-jobb på ei strand
der vi redda livet til biskop Tututu, og alle tre fekk hala han i land.

Han vart så glad at han tok eit kvad, mens han drakk sin "jungel-juice"
han vart så glad, ja han vart så glad at han song ein Tututu-blues,
under palmesus: Biskop Tututus blues!…

Vi fekk vitamin av Idi Amin, rett i frå hans kjøleskap
der låg alle hovuda av hans elskerinner, dei hadde nok med Idi drive ap!
Idi Amin var veldig full av gin, då han viste oss rundt,
Mari Malaria var hans hushjelp, ho var kun ein nervebunt…

Inn kom hans tante så svart som bek, og med hår som eit julenek,
ho hadde flytta inn i skrekkens hus, og drakk Bloody Mary-juice
under palmesus, men ho sa at ho saknar blues!…

President Mobutu og biskop Tututu var nede på "Zanzibar" bar,
dei og ein flodhest var ute på "køyret", så ingen av dei visste kor dei var
eg og min fru, og den vene Betty Blue, var og innom "Zanzibar" bar
Betty vart veldig populær inni baren, og jamen fant ho der sin rette far!

På "Zanzibar" bar der drakk alle dus (og det var visst og ein slags hus)
Ja, på "Zanzibar" bar der sat Betty sin far, og han skråla i jubel-rus
og lyfte sitt krus: Skål! for Betty Blues!…

Møtte så ein Hottentott, og to bavianar som gjerne ville Norge sjå
Der & der! ligg Norge sa eg og peika, så berre berre sett i gang å gå!
gå så til høgre og venstre og så: gå, men ikkje berre på måfå,
og etter nokre månader så vil de få sjå: ei snøfonn og ein foss som renn på skrå

Der vil de nok ikkje høyre palmesus, slik som i Afrika,
Men de får sikkert kjøpe "kokos-brus" i Øvre Storgata
i eit Rema-hus, der syng ingen blues!

Så er vi heime att frå Afrika, landa nett med siste fly,
minna i sjela mi står tett som hagl, men no er vi i Førde by,
så er ein innatt i det gamle jag, langt ifrå Afrika,
telefonen den får visst snart slag, for den bråkar som ei motorsag.

Så eg opnar, opnar meg ein "Hansa-brus" men det blir ingen retteleg rus
prøvar å roe meg i eige hus, men eg saknar palme-sus,
palmesus, Afrika pluss blues!...

Jake Shimabukuro, en fremadstormende Hawaiianer med tilnavnet "The Jimi Hendrix of ukulele" er absolutt verdt å sjekke ut. Da spesielt Dragon og While My Guitar Gently Weeps, den kan sees her på break.com.

http://www.jakeshimabukuro.com/

En cover av While My Guitar Gently Weeps på ukulele? Må sjekkes en gang, ja.

Skilt ut fra Presenter deg-tråden.

Ahh, det var bedre. Visste det var et eller annet muffens med Putfile... Glemte forresten å skrive ned mine favorittartister, men nå har jeg ordnet det, og for sikkerhets skyld: Eminem og Kelly Clarkson er på ingen måte mine favorittmusikere...

Ajah! wrote: Favorittmusikk: Progressiv rock fra 70-tallet, som Yes, Genesis, Gentle Giant, Jethro Tull og Pink Floyd, men også nyere musikk innenfor samme genre som Dream Theater, Opeth, Flower Kings, Porcupine Tree, Pain of Salvation, Spock's Beard og Symphony X.

Må si jeg virkelig liker musikksmaken din

Jethro Tull og Pink Floyd, ja. Herrlich! Wirkelich Heiko Herrlich!

Tusen takk skal De ha, men det skal jo godt gjøres å mislike den slags musikk. Bortsett fra medlemmene av Sex Pistols har jeg f.eks. aldri vært borti folk som ikke liker Pink Floyd...

Forresten, i og med at du liker Pink Floyd må jeg nesten spørre om hva du synes om Radiohead? Spesielt Ok Computer (det tredje albumet deres) kan ligne litt på sånt som Dark Side Of The Moon og The Final Cut...

Nå... Så likt er det da virkelig ikke, terje, synes du?

Men for all del, Radioheads er fin musikk det også.