The Pattern

Sauegjeteren wrote:Jeg prøver å få med meg noe av det også, og Loki skriver ikke akkurat de ordene jeg vanligvis bruker. Mannen burde lære seg å skrive vanlig norsk.

Kva er gale/uvanleg med måten Loki skriv på?

Det er vel for avansert.

Akira wrote:Det er vel for avansert.

Jepp.

Sauegjeteren wrote:

Eivind wrote:Er da ikke noe problem for deg som leser 426 ord i minuttet

Jeg prøver å få med meg noe av det også, og Loki skriver ikke akkurat de ordene jeg vanligvis bruker. Mannen burde lære seg å skrive vanlig norsk.

Heh, eg vil då våge postulere at Terje nyttar langt meir avansert vokabular i sin del av diskursen over enn eg gjer i min...

Gadd ikke skrive begge navnene. Og jeg trodde begge to var inteligent nok til å skjønne at dere egentlig er ganske avanserte begge to.

Men, det Loki ofte bruker som jeg ikke skjønner helt er "implisitt".

*Tøffe til ett nettsted for å finne ut.*

Implisitt betyr på norsk omtrent noe som underforstått eller sagt indirekte, altså det motsatte av eksplisitt.

En widget alle må ha, er for ordboka på nett.

Moghedien wrote:Implisitt betyr på norsk omtrent noe som underforstått eller sagt indirekte, altså det motsatte av eksplisitt.

Jepp. Generelt sett, dersom det er noko du automatisk tenkjer at ein setning seier sjølv om ordene i den egentleg ikkje seier det, så er det implisitt.

Til dømes, om eg seier at "Eg har lufta hunden min i dag" så er det implisitt at eg har vore utendørs. Det er ikkje NØDVENDIGVIS sant, eg kan til dømes ha åpna døra, latt hunden springe ut i eit langt bånd, og seinare plystra den inn igjen utan å nokon gong gå ut sjølv. Men det er implisitt i setningen at eg har vore utendørs. Skjønner?

Jepp

Hurra.

Eg vil gjerne få påpeike at eg ikkje nyttar "vanskelege" eller obskure ord for å verke intelligent eller nedlatende (ikkje at eg har noko i mot å framstå slik i enkelte samanhengar, men om eg ikkje klarar å gjere det på meir elegante måtar enn ved å bruke vriene framandord kan det heller vere ), men fordi eg ikkje tenkjer over det. Eg liker å forsøke uttrykke meg så konsist og tydeleg som mogeleg i alle samanhengar der det er mogeleg, og dermed nyttar eg automatisk dei orda i vokabularet mitt som eg føler skildrar det eg forsøker seie best. Ettersom daglegtale gjerne har meir generelle og omtrentlege ord fører det til at eg kanskje nyttar mange ord ganske ofte som dei fleste kun støter på i spesielle samanhengar. Men det er ikkje bevisst. Eg går ikkje med vilje ut for å bruke vanskelege ord. Presise ord, ja, men at dei er vanskelege eller lite brukt er ikkje ein faktor, og eg sit ikkje lenge før eg skriv ein setning for å tenkje gjennom kva ord eg skal bruke. Og eg snakkar faktisk slik som eg skriv. Tru det eller ei.

Ei

Det er ditt privilegium, såklart.

Zwei Dinge:

1. Jeg er fullstendig enig i bortimot alt Loki sier i sitt siste svar til meg, og at det lille jeg eventuelt er uenig i, er for perifert og av for liten betydning til at jeg helt ser hensikten med å pirke på det.

2. Jeg vil få det ned på papiret at jeg, i motsetning til Loki, både titt og ofte benytter meg av fremmedord og intrikate setningsstrukturer for å framstå som mest mulig intelligent og nedlatende. Ikke fordi jeg vil uttrykke meg klart og konsist -- ofte define-googler jeg bare et vanskelig ord jeg egentlig er usikker på betydningen av før jeg bruker det i en tekst, dessuten er det bare en fordel hvis andre ikke forstår hva jeg sier, da mennesker flest er for forfengelige til å spørre om hva jeg mente, og slik risikere å avsløre sin egen uvitenhet, uansett om denne er reell eller bare en illusjon -- men fordi jeg rett og slett er så liten en person at jeg må benytte slike nedrige virkemidler for å heve meg selv i forhold til andre.


Jeg er i det minste ærlig. (I alle fall hevder jeg det.)

Terje wrote:2. Jeg vil få det ned på papiret at jeg, i motsetning til Loki, både titt og ofte benytter meg av fremmedord og intrikate setningsstrukturer for å framstå som mest mulig intelligent og nedlatende. Ikke fordi jeg vil uttrykke meg klart og konsist -- ofte define-googler jeg bare et vanskelig ord jeg egentlig er usikker på betydningen av før jeg bruker det i en tekst, dessuten er det bare en fordel hvis andre ikke forstår hva jeg sier, da mennesker flest er for forfengelige til å spørre om hva jeg mente, og slik risikere å avsløre sin egen uvitenhet, uansett om denne er reell eller bare en illusjon -- men fordi jeg rett og slett er så liten en person at jeg må benytte slike nedrige virkemidler for å heve meg selv i forhold til andre.

Så jeg er altså for lite forfengelig?

Så bra at min rang-leder og forumets mest meriterte bruker er en slik forferdelig person. Jeg blir helt varm innvendig av å tenke på det...