The Pattern

Sauegjeteren wrote:Hva? Syns du sa at det var flere bøker av ham jeg.

Ja, men ikkje på norsk. Skjønt, Riftkrigen er jo "fleire bøker", forsåvidt, det er jo ein trilogi. (Fire bøker på norsk, då bok 1 er utgitt i to bind)

Loki wrote:

Sauegjeteren wrote:Hva? Syns du sa at det var flere bøker av ham jeg.

Ja, men ikkje på norsk. Skjønt, Riftkrigen er jo "fleire bøker", forsåvidt, det er jo ein trilogi. (Fire bøker på norsk, då bok 1 er utgitt i to bind)

Fem, for det er bok 3 også.

Aaah, stemmer, det hadde eg gløymt! For lenge sidan eg sist leste den omatt, tydelegvis.


Ut av rein undring, når de deler opp bøker som på engelsk eksisterar kun i eitt bind (såvidt eg veit, i alle fall) i fleire bind på norsk, korleis avgjer de kva deltitlene skal vere? Hentar de dei frå kapitteltitlene e.l., eller lagar de rett og slett ein ny tittel for delboka frå botnen av? Tenkjer til dømes på bok 3 i Riftkrigen her, om eg ikkje hugsar feil (noko eg sikkert gjer) heitte del 1 på norsk noko ala "Skygge over Angmar"? Kvar tok de den tittelen frå? Står den eksplisitt inne i boka ein stad?

Loki wrote:Ut av rein undring, når de deler opp bøker som på engelsk eksisterar kun i eitt bind (såvidt eg veit, i alle fall) i fleire bind på norsk, korleis avgjer de kva deltitlene skal vere? Hentar de dei frå kapitteltitlene e.l., eller lagar de rett og slett ein ny tittel for delboka frå botnen av? Tenkjer til dømes på bok 3 i Riftkrigen her, om eg ikkje hugsar feil (noko eg sikkert gjer) heitte del 1 på norsk noko ala "Skygge over Angmar"? Kvar tok de den tittelen frå? Står den eksplisitt inne i boka ein stad?

Skygge over Armengar, ikke Angmar. Angmar er hos Tolkien, det.

I akkurat dette tilfellet kom jeg med en haug forslag til titler. Valget falt til slutt på Skygge over Armengar fordi det har samme struktur som tittelen på del 2, Mørke over Sethanon (substantiv + "over" + stedsnavn), og også et lignende innhold, slik at det blir en viss sammenheng og konsekvens mellom de to delene. Jeg syntes det var på sin plass i og med at det jo egentlig er én bok. Samtidig tenkte jeg at det var stor nok forskjell mellom titlene til at det ikke var fare for forveksling. Dessuten er det en viss dynamikk i titlene -- først skygge, så mørke -- og bruken av navnene Armengar og Sethanon gir en litt "eksotisk" klang. Tittelen står ikke eksplisitt i boka noe sted, nei, men den passer jo med innholdet.

Når det gjelder Lord of Chaos, som opprinnelig ble delt i tre, prøvde jeg bare å finne titler som passet til innholdet i vedkommende del. Så vidt jeg husker, var det ikke så vanskelig i akkurat det tilfellet.

I andre tilfeller kan det sikkert gjøres slik du nevner, f.eks. at man bruker en kapitteltittel. Noen ganger er det sikkert forlaget som bestemmer tittel -- faktisk ikke bare noen ganger, men som oftest, vil jeg nok si. På de bøkene jeg har oversatt, har mine forslag til tittel riktignok som regel blitt tatt til følge, men ofte vil forlagenes markedsavdeling ha en finger eller ti med i spillet.

Morten wrote:

Loki wrote:Ut av rein undring, når de deler opp bøker som på engelsk eksisterar kun i eitt bind (såvidt eg veit, i alle fall) i fleire bind på norsk, korleis avgjer de kva deltitlene skal vere? Hentar de dei frå kapitteltitlene e.l., eller lagar de rett og slett ein ny tittel for delboka frå botnen av? Tenkjer til dømes på bok 3 i Riftkrigen her, om eg ikkje hugsar feil (noko eg sikkert gjer) heitte del 1 på norsk noko ala "Skygge over Angmar"? Kvar tok de den tittelen frå? Står den eksplisitt inne i boka ein stad?

Skygge over Armengar, ikke Angmar. Angmar er hos Tolkien, det.

XD Stemmer, såklart.

I akkurat dette tilfellet kom jeg med en haug forslag til titler. Valget falt til slutt på Skygge over Armengar fordi det har samme struktur som tittelen på del 2, Mørke over Sethanon (substantiv + "over" + stedsnavn), og også et lignende innhold, slik at det blir en viss sammenheng og konsekvens mellom de to delene. Jeg syntes det var på sin plass i og med at det jo egentlig er én bok. Samtidig tenkte jeg at det var stor nok forskjell mellom titlene til at det ikke var fare for forveksling. Dessuten er det en viss dynamikk i titlene -- først skygge, så mørke -- og bruken av navnene Armengar og Sethanon gir en litt "eksotisk" klang. Tittelen står ikke eksplisitt i boka noe sted, nei, men den passer jo med innholdet.

Det gjer den absolutt, eg liker tittelen, eg, og eg ser såklart symmetrien - eg berre undra over om dette var noko du måtte konstruere frå grunnen av på eiga hand, eller om det er retningslinjer frå forfatter eller forlag, eller kanskje naturlege tittelfordelingar i sjølve boka som ein låner frå. Interessant å få vite at dette er noko oversettaren sjølv må konstruere, takk for informativt svar!

Når det gjelder Lord of Chaos, som opprinnelig ble delt i tre, prøvde jeg bare å finne titler som passet til innholdet i vedkommende del. Så vidt jeg husker, var det ikke så vanskelig i akkurat det tilfellet.

Jepp, eg leste ikkje den på norsk, men eg hugsar å ha lagt merke til tredelinga (og dermed titlene) i bokhandler, hadde faktisk den i bakhovudet når eg stilte dette spørsmålet. Imponerende at du gjetta det.

I andre tilfeller kan det sikkert gjøres slik du nevner, f.eks. at man bruker en kapitteltittel. Noen ganger er det sikkert forlaget som bestemmer tittel -- faktisk ikke bare noen ganger, men som oftest, vil jeg nok si. På de bøkene jeg har oversatt, har mine forslag til tittel riktignok som regel blitt tatt til følge, men ofte vil forlagenes markedsavdeling ha en finger eller ti med i spillet.

Som sagt, interessant informasjon, takk igjen for svar. Sit her og stussar på noko, forresten: Har forfattaren ingenting å sei? Eg innser såklart at forfattere generelt er lite (om i det heile) involvert i utelandske publikasjonar av verkene sine, men noko såpass sentralt som ein tittel, som jo vil representere verket hans/hennar, ville eg sånn halvveges ha trudd at forfattaren i alle fall hadde blitt informert. Det same gjeld forsåvidt ting som t.d. forsideillustrasjonar. Men det er kanskje naivt? Forlagene har all makta?

Loki wrote: Det gjer den absolutt, eg liker tittelen, eg, og eg ser såklart symmetrien - eg berre undra over om dette var noko du måtte konstruere frå grunnen av på eiga hand, eller om det er retningslinjer frå forfatter eller forlag, eller kanskje naturlege tittelfordelingar i sjølve boka som ein låner frå. Interessant å få vite at dette er noko oversettaren sjølv må konstruere, takk for informativt svar!

Vel, det er altså ikke noe oversetteren må gjøre, men mange oversettere, inkl. meg selv, kommer med tittelforslag overfor forlaget. Noen ganger blir vi bedt om det, andre ganger gjør vi det på eget initiativ. Men ofte er det altså forlaget som bestemmer tittelen -- på samme måte som det er distribusjonsselskapene som bestemmer de norske titlene på filmer, og ikke teksterne. Her får teksterne ofte mye uberettiget kjeft for dårlige norske titler ("Hjelp, vi ...", f.eks.), men som regel har de altså ikke hatt noe med dem å gjøre.

Enkelte ganger gir titlene seg selv (Feists Sølvtorn, f.eks.), mens andre ganger kan det være vanskeligere å finne på noe. Noen passer det å oversette ganske direkte, mens man i andre tilfeller må være mer kreativ. Én gang var jeg helt uenig med et forlag om en tittel, men markedsavdelingen der ga seg ikke, så til slutt gadd jeg ikke å krangle mer. Det angrer jeg egentlig litt på.

Loki wrote:Som sagt, interessant informasjon, takk igjen for svar. Sit her og stussar på noko, forresten: Har forfattaren ingenting å sei? Eg innser såklart at forfattere generelt er lite (om i det heile) involvert i utelandske publikasjonar av verkene sine, men noko såpass sentralt som ein tittel, som jo vil representere verket hans/hennar, ville eg sånn halvveges ha trudd at forfattaren i alle fall hadde blitt informert. Det same gjeld forsåvidt ting som t.d. forsideillustrasjonar. Men det er kanskje naivt? Forlagene har all makta?

Forfatterne er nok i liten grad involvert i slikt, og hvis det opprettes kontakt mellom oversetter og forfatter, er det ofte på oversetterens initiativ. De fleste forfattere stoler vel på at utenlandske forlag handler i deres beste interesse og foretar de valg som virker best på alle områder, også når det gjelder tittel og forsideillustrasjon. Det finnes nok tilfeller hvor oversetter og forfatter (og forlag) har kommet frem til en norsk tittel i fellesskap, men jeg kan ikke si jeg kommer på noen eksempler i farten. Ei heller på at en forfatter har protestert mot en norsk tittel (selv om det godt han ha forekommet, det også). Jeg var medlem av en e-postliste for Feist-fans da jeg oversatte bøkene hans og hadde kontakt med ham direkte, og jeg mener å huske at jeg la frem tittelforslagene mine både for lista og Feist, uten at det ble noen debatt eller protester av det, så vidt jeg kan huske. Det begynner å bli noen år siden, dette.

Jeg har vært i kontakt med andre forfattere jeg har oversatt også, og det har alltid vært en positiv opplevelse. I noen tilfeller har jeg gjort dem oppmerksomme på feil i bøkene, noe de har vært takknemlige for, men jeg vet om tilfeller med andre forfattere som har nektet oversetteren å rette faktafeil e.l., fordi de mente at det var en del av boka og skulle være sånn.

Morten wrote: Enkelte ganger gir titlene seg selv (Feists Sølvtorn, f.eks.), mens andre ganger kan det være vanskeligere å finne på noe. Noen passer det å oversette ganske direkte, mens man i andre tilfeller må være mer kreativ. Én gang var jeg helt uenig med et forlag om en tittel, men markedsavdelingen der ga seg ikke, så til slutt gadd jeg ikke å krangle mer. Det angrer jeg egentlig litt på.

Hehehe, på måten du formulerte deg her antek eg at du ikkje ynskjer å fortelje kva tittel det her var snakk om? (Snakkar om å pirre nysgjerrigheita!)

Og takk for interessant svar, igjen.

Må si meg enig med Loki. De skitne detaljene fra oversetterenes skyggeside pirrer min interesse.

He he... Vel, det er egentlig ingen stor hemmelighet: Det gjaldt barneboka Kampen mot tornedjevlene. Jeg ville ha "tornetrollene", som jeg synes klinger mye bedre og også passer bedre innholdsmessig til disse vesenene, men nei, forlaget mente at "troll" ga for sterke assosiasjoner til typiske norske troll à la Th. Kittelsen, noe som ikke stemte så godt overens med forsideillustrasjonen i dette tilfellet. Tøys, mener jeg. Troll av mange forskjellige slag figurerer i en mengde fantasybøker, og man kan fint kalle noe for et troll selv om det ikke ligner på Kittelsen-troll. Originalen hadde forresten "thorn ogre".

Kort fortalt.

Morten, for det det er verdt: Jeg synes ditt forslag var best.

"Tornetrollene" beholdt alitterasjonen, i tillegg for at en "ogre" vitterlig er et slags troll. Men, men. Can't fight the money.

Behaldt alliterasjonen? Kvar er alliterasjonen i "thorn orgre"? *forvirra*


Men ekstra alliterasjon er jo alltid bra, og dersom det er er snakk om ei barnebok så føler eg "troll" er eit meir nøytralt ord enn "djevel" uansett og dermed meir passande for småborn. Pluss at, som Terje sa, det engelske "ogre" er jo relativt nære norsk "troll", men milevis frå "djevel". Så eg er einig i at ditt forslag var best - i alle fall så einig eg kan bli utan å lese boka og få kjennskap til vesene det skal skildre.

Er ikke trykket på o-en i både "Thorn" og "ogre"? Og er det ikek dette som er alliterasjon?


Ugh, det begynner å bli lenge siden forrige norsktime.

Terje wrote:Er ikke trykket på o-en i både "Thorn" og "ogre"? Og er det ikek dette som er alliterasjon?

Jo, men er "o"-lyden i "thorn" den same som i "ogre", då? Er over to år sidan eg hadde engelsk fonetikk, men eg føler meg rimeleg sikker på at det fyrste er ein lang å-lyd (teiknet eksisterar ikkje på tastaturet, og ikkje søren om eg leitar det opp), medan "ogre" har ein annan lyd - skjønt eg vil ikkje våge meg til å avsløre gjettet mitt på kva lyd eg trur det er, fonetikk var ikkje mi sterke side, for å sei det slik.

Ugh, det begynner å bli lenge siden forrige norsktime.

Nei, du har rett, trur eg, trur det kan kallast alliterasjon om same lyd er trykk på (skjønt eg hadde gløymt dette, det innrømmer eg gjerne), men eg meinar at det ikkje er same lyd her, det er berre same bokstav, og det blir jo noko ganske anna.

Mulig du har rett; Thorn er kanskje "lang å", mens ogre er "kort å"...

Og ogre er muligens også litt mer "åo"...



Men nå er jeg på så tynn is at den knapt kan kalles mer enn ei hinne.

Thorn og Ogre er jo svært ulike.
thôrn, har mer en norsk å lyd http://dictionary.reference.com/search?q=thorn
http://dictionary.reference.com/search?q=ogre