The Pattern

Princess wrote:Jeg har begynt på I lys av månen, tredje bok i en serie.

Hvilken serie, av hvem? Og hva er det om, kort?

Sauegjeteren wrote:

Princess wrote:Jeg har begynt på I lys av månen, tredje bok i en serie.

Hvilken serie, av hvem? Og hva er det om, kort?

I Otorienes tid er en serie av Lian Hearn. Handlingen foregår i japan. Her finner du den første boken.. For meg virker det som noen helt forferdelige navn den norske oversetteren har valgt. Det er en prisbelønnet triologi.

Barne og ungdomsbok, men passer alle aldre. Har ikke lest den selv, og har ikke tenkt å gjøre det heller.

Serien heter Otorienes tid, og er skrevet av Lian Hearn.

Serien handler om en gutt, ved navn Otori Takeo, som har fått i skjebne å redde den verdenen han bor i fra den onden makte. (Den onde makten er ikke slik overnaturlig makt, men mennesker med mye makt). Han blir forelsket i ei jente, som etterhvert blir kvinne, siden bøkene strekker seg over lang tid. Stadig møter de på motstand og blir skilt, og har mange etter seg som vil drepe de.

Selvfølgelig er ikke dette hele handlingen men jeg tenkte jeg skulle skrive litt kort nå, og kanskje heller lage en bokanmeldelse senere.

For en utrolig orginal handling

Nja, det er ikke det altså. Bare jeg som er elendig til å forklare. Dette er en av de beste seriene jeg har lest og komt så langt i, utenom WoT.

Shallis wrote:For en utrolig orginal handling

Originalitet er en myte. Og en temmelig oppskrytt en, også.

Ellers har jeg nå begynt på og kommet halvveis i "The Sword of the Lictor", bok 3 i "The Book of the New Sun" av Gene Wolfe. Severian har endelig kommet til Tharx, der han opererer som skarpretter og toppbyråkrat i byens fengselsvesen. Men tankene på Thecla plager ham fortsatt, og når i tillegg Dorcas plutselig finner ut noe overraskende (dog, ikke egentlig) om fortida si, blir det ikke enkelt for Severian å holde på med det monotone og energikrevende arbeidet med å modernisere og effektivisere Thrax' fengsel.

Like bra kvalitet som de to første, så langt. Tror denne serien kommer til å klarte ganske høyt på lista mi over favorittserier.

Terje wrote:Originalitet er en myte. Og en temmelig oppskrytt en, også.

Jeg lurer på hva du mener med dette utsagnet. Mener du at all originalitet er en myte - i så fall har du jo ikke helt rett, eller mener du at originalitet er en myte fordi alt som er originalt bygger bare videre på noe annet som kanskje ikke er like bra som det gamle?

Til trådens tema: Mens vi venter på Gaiman

Jeg har kommet ca. 100 sider ut i Perdido Street Station av China Mieville, og er foreløpig dypt fascinert og interessert i å lese videre. Jeg simpelten elsker skrivestilen til Mieville. Jeg får en følelse av at jeg leser noe så stort og viktig at jeg ikke kan fatte det helt. Verdenen til Mieville er kanskje en av de mest fascinerende (beklager gjentakelse av adjektiv) at man blir sittende og stirre tomt ut i lufta i undring.

Denne boka virker god, men jeg er som sagt kun ferdig 1/6. Jeg gleder meg til ferien, for da skal jeg lese den ferdig

Lenge sidan eg har posta her, og lenge sidan eg har lest anna enn pensum (som eg i tillegg las for lite av ...). Den siste trur eg var «Jonathan Strange & Mr. Norrell», som eg ikkje har nemnt her før. Eg er forøvrig nærare Terje sitt syn på boka enn Lothair sitt.

Har planar om å byrje på «Silmarillion» snart – kanskje i kveld – for fyrste gong på engelsk.

Lothair Mantelar wrote:

Terje wrote:Originalitet er en myte. Og en temmelig oppskrytt en, også.

Jeg lurer på hva du mener med dette utsagnet. Mener du at all originalitet er en myte - i så fall har du jo ikke helt rett, eller mener du at originalitet er en myte fordi alt som er originalt bygger bare videre på noe annet som kanskje ikke er like bra som det gamle?

Ikke overfortolk det jeg sier, nå.

Jeg har kommet ca. 100 sider ut i Perdido Street Station av China Mieville, og er foreløpig dypt fascinert og interessert i å lese videre. Jeg simpelten elsker skrivestilen til Mieville. Jeg får en følelse av at jeg leser noe så stort og viktig at jeg ikke kan fatte det helt. Verdenen til Mieville er kanskje en av de mest fascinerende (beklager gjentakelse av adjektiv) at man blir sittende og stirre tomt ut i lufta i undring.

Denne boka virker god, men jeg er som sagt kun ferdig 1/6. Jeg gleder meg til ferien, for da skal jeg lese den ferdig

Jeg hadde samme forholdet til de første 100-300 sidene, men med en gang plottet blir kapra av kjempemøllene må jeg innrømme at entusiasmen min døde litt...

incanus wrote:Lenge sidan eg har posta her, og lenge sidan eg har lest anna enn pensum (som eg i tillegg las for lite av ...). Den siste trur eg var «Jonathan Strange & Mr. Norrell», som eg ikkje har nemnt her før. Eg er forøvrig nærare Terje sitt syn på boka enn Lothair sitt.

Har planar om å byrje på «Silmarillion» snart – kanskje i kveld – for fyrste gong på engelsk.

Hehe. Mitt (hvis du mener Lothair meg, og ikke gamle Lothair) og Terjes syn på på den Strange and Norrell er så vidt forskjellig at du ditt forhold til boka bør i så fall være en slags positiv ambivalens.

Terje wrote:Ikke overfortolk det jeg sier, nå.

Hvordan burde jeg tolke utsagnet?

Jeg hadde samme forholdet til de første 100-300 sidene, men med en gang plottet blir kapra av kjempemøllene må jeg innrømme at entusiasmen min døde litt...

Jeg for min del er fast i troen på at kjempemøllene ikke er mer latterlig enn de andre vesenene i boka, og de er ikke latterlige i det hele tatt (med unntak av kaktusmenneskene - de er bare rare ).

Jeg håper Terje har tatt feil om denne boka. Den blir regnet som en moderne klassiker, så sjansen er i hvert fall til stede...

Hvordan burde jeg tolke utsagnet?

Ikke i det hele tatt, faktisk. Jeg mente bare det som sto der, at det, slik jeg ser det, ikke egentlig finnes noen originalitet i dag, og at originalitet er oppskrytt, i og med at det ofte sees som en garantist for kvalitet, noe det langt ifra er.

(Legg merke til selvmotsigelsen i denne posten! )

Jeg for min del er fast i troen på at kjempemøllene ikke er mer latterlig enn de andre vesenene i boka, og de er ikke latterlige i det hele tatt

Hadde kjempemøllene vært som kaktusmenneskene hadde jeg også likt boka, antakeligvis. Men nå skal jeg ikke si mer.

Terje wrote:Hadde kjempemøllene vært som kaktusmenneskene hadde jeg også likt boka, antakeligvis.

Høres passe sært ut for meg.

Da har jeg fått begynt på den fjerde og siste boka i the Serpentwar Saga av Feist. Denne boka heter Shards of a Broken Crown.

Paa min reise gjennom India provde jeg aa fortsette med Madam Bouvary, men jeg har helt mistet interessen. Plukket derfor opp Brave New World i stedenfor. Passet egentlig godt i betraktning av at jeg nettopp hadde fullfoert Utopia. Likte den boka veldig godt. Spesielt var slutten god. Mr. Savage's samtale med World Controller og hans endelikt var blant bokas hoeydepunkt. Veldig god bok.

Deretter fant jeg Coetzes Waiting for the Barbarians. Den vant nobelsprisen i 2003, tror jeg det var, og den var ei herlig lita bok om en enkelt mann i moete med omstendigheter stoerre enn han selv. Den var dyp, og jeg leste den i loepet av en 24 timers lang togtur, saa jeg tror nok jeg gikk glipp av noen nyanser av handlingen her og der. Er noedt til aa lese den paa nytt igjen foeler jeg. Enkelte aspekter ved boka forundrer meg fortsatt. Det er vel det som er kjennetegnet paa gode boeker?

Har enda ikke faatt tak i Jan Guillous Madam Terror. Dersom du leser dette lillebror, saa vet du vel kanskje hva du skal gi meg til jul i aar?