The Pattern

Terje wrote: 2. Jeg vil få det ned på papiret at jeg, i motsetning til Loki, både titt og ofte benytter meg av fremmedord og intrikate setningsstrukturer for å framstå som mest mulig intelligent og nedlatende. Ikke fordi jeg vil uttrykke meg klart og konsist -- ofte define-googler jeg bare et vanskelig ord jeg egentlig er usikker på betydningen av før jeg bruker det i en tekst, dessuten er det bare en fordel hvis andre ikke forstår hva jeg sier, da mennesker flest er for forfengelige til å spørre om hva jeg mente, og slik risikere å avsløre sin egen uvitenhet, uansett om denne er reell eller bare en illusjon -- men fordi jeg rett og slett er så liten en person at jeg må benytte slike nedrige virkemidler for å heve meg selv i forhold til andre.

Dette ville eg òg ha gjort, hadde eg ikkje vore for lat.

Det er eg diverre.

Så eg nyttar altså, som nemnd tidlegare, kun ord som faktisk finst i mitt normale vokabular. Som rett nok har ein god del halvobskure ord ettersom eg bevisst forsøker plukke opp og lære meg slike fordi eg liker å kunne uttrykke meg konsist.

Eg liker òg å heve meg over andre.

Diverre er eg for lat til å anstrenge meg slik Terje skildrar for å kunne nytte vokabular til å gjere dette i praksis. Eg nyttar gjerne andre og minst like nedrige verkemiddel, dog, så lenge dei berre krever lite energi. Til dømes det å skrive denne posten, som ved fyrste augekast kan verke overflødig, men som i praksis ikkje berre tilbakeviser Terjes heller lite elegante implisitte påstand om at eg laug når eg sa eg ikkje bevisst gjekk inn for å bruke vanskelege ord for å heve meg over andre, men som òg faktisk gjer at eg framstår som meir intelligent enn Terje, då eg slepp slå opp slike ord. I følgje min påstand, såklart, og de står sjølvfølgjeleg fritt til å betvile denne, men dei fleste som har snakka med meg på MSN veit at det ikkje er tull og de andre er åpenbart ikkje kvalifisert til å vere i mi MSN-liste og som sådanne er både de og dykkar meiningar ubetyedelege i forhald.

Ein annan ting eg gjer er at eg skriv uhorveleg lange setningar. Dette er fordi eg ikkje gidd gå tilbake i setningen og sette inn punktum.

For å oppsummere, eg orkar altså ikkje leite meg fram til vanskelege ord berre for å leite meg fram til vanskelege ord. Eg orkar å skrive ufatteleg lange postar for å slå fast billege poeng og slik i mitt syke sinn føle at eg hevder meg, men eg orkar ikkje leite meg fram til vanskelege ord for å hevde meg.
Men all kreditt til Terje for at han gidd det!

Er det bare jeg som er normal her? Er det så om å gjøre å vise seg fram på den måten? (sa gutten som ville stå på scena og bli flink til å synge. )

Vise seg fram? Min godeste Sauegjeter, du går glipp av poenget! Det er ikkje å vise at ein er betre som er viktig. Det er å vise at andre er dårlegare. Terjes vokabulareskapadar er berre ein meir avansert måte å sei "you suck!" på.

Noko som bekreftar at det slett ikkje er kva du seier som er viktig, men måten du seier det på. For folk som seier "you suck!" ligg åpenbart i kategorien han ved å uttrykke seg som han gjer forsøker vise at er dårlegare enn han.

For å oppsummere, det viktigeste er ikkje å vinne, men å trykke taparen ned i driten. Repetitivt.

Men han viser seg da vitterlig fram når han bruker ord som knapt noen i Språkrådet forstår. Det er da man legger merke til ham. Og trykker han taperen ned i dritten er det bare bonus.

Det ville ikkje vore mi prioritering, men eg skal såklart ikkje uttale meg på Terjes vegne.


Terje?

Det viktige er at den tilsynelatende kvalitative distanse mellom meg og bermen øker, selv om dette bare måtte være en illusjon.

Dette er min overordnede strategi. Alt annet et bare taktiske disposisjoner; alternativer som prioriteres og differensieres mellom i øyeblikket da avgjørelsen tas. Ikke før.

Altså, det viktigste er at jeg tar meg bedre ut enn andre, ikke på hvilken måte dette forekommer. Jeg er pragmatisk slik.

Dessverre er jeg redd for at denne posten og mine foregående ikke akkurat kan sies å være konstruktive i henseende til mitt rykte. Akk, slik er kostnaden ved ydmykhet og ærlighet!

Terje wrote:Det viktige er at den tilsynelatende kvalitative distanse mellom meg og bermen øker, selv om dette bare måtte være en illusjon.

Dette er min overordnede strategi. Alt annet et bare taktiske disposisjoner; alternativer som prioriteres og differensieres mellom i øyeblikket da avgjørelsen tas. Ikke før.

Altså, det viktigste er at jeg tar meg bedre ut enn andre, ikke på hvilken måte dette forekommer. Jeg er pragmatisk slik.

Det skumle er at etter hundreogåtti sider med omstendeleg skildring av teorier om romerrepublikkens politiske struktur er det der lettleseleg språk. Ikkje for det, med mogeleg unntak av "kvalitativ" (og det er kun fordi eg slit med uttalen XD) brukar eg alle dei orda der i daglegtalen.

Eg applauderer for øvrig din eksakte uttrykksmåte.

Dessverre er jeg redd for at denne posten og mine foregående ikke akkurat kan sies å være konstruktive i henseende til mitt rykte.

Nåh, det skal du ikkje sei for sikkert. Sjå applauderinga.

Akk, slik er kostnaden ved ydmykhet og ærlighet!

Seier meg altså ueinig. Ibidem applausen.

Det er vel ikke tilfeldigvis Bjørn Qviller du leser?

Niks, forfattaren av boka (ein Ingvar Mæhle, if memory serves) er same fyren som har brorparten av forelesningane. Men det er ikkje så mykje hans skrivestil som er dårleg (innimellom skin det gjennom sarkastiske og vittige bemerkningar godt kamuflert i sakleg messing) så mykje som hans sjangerval. Læreboka er ikkje ei lærebok, det er ei lite omskreven doktoravhandling.