The Pattern

Terje wrote:Hva gjør vel det, i en død tråd?

Fine bye me!

Men er det egentlig noe mer å di om saken?
hehe

En kjenner jo egentlig ikke så veldig mye til det da, men er ikke så glad i de nålene likevel. Tenkte her en periode på å utfordre meg selv til å gi blod, men da jeg fant ut at jeg måtte sitte der i 10-15 min å bare la blodet renne, klarte meg fint uten.
Husker da jeg skulle ta den første vaksinen min. Alle andre tok den på skolen, mens jeg nekta, og måtte ned på legekontoret å ta den uka etter. Ville forresten også ha bedøvelse før jeg tok vaksina, men da jeg fant ut jeg da måtte ta en sprøyte til, bet jeg bare sammen tenna og håpte på det beste.

Når man tenker over det er det ganske manger ting man frykter uten grunn... Sprøyter er jo helt klart noe slikt. Eller blodprøver, da, det er jo i og for seg to forskjellige ting - den ene sprøyter noe inn i kroppen den andre tar noe ut. Folk er også redde for edderkopper og andre mer eller mindre farlige, større eller mindre dyr. (Meg inkludert). Andre har fobier mot lukkede rom... etc etc... Men noe sånt som et lite stikk... Ingen som har tenkt at "Dersom jeg ikke tåler et bittelite stikk som dette, da hadde jeg virkelig aldri overlevd om jeg ble født i Ghana."

?

Man overever jo, såpass vet da jeg også. Men den sprøyteskrekken min kan også være sterkt knyttet opp mot min skrekk mot leger/tannleger/sykerhus o.l.. Er ikke så veldig glad i de jeg..

Huffda! Hørtes ille ut!

Å gå til tannlegen har jeg ikke noe imot. Leger og sykehus derimot. *Hufse*

Apropos blodtapping...

Faren min hadde kreft forrige vinter, og i den anledning, på den siste rutinesjekken hans, fant de ut at han hadde så mye jern i blodet at han svevde i livsfare. Så nå må han innom legekontoret i hjembygda hver uke for å tappe en halv liter blod. Og jeg som trodde årelating var en utdatert måte å kurere folk på...

for mye jern? venninna mi legges inn i mars om hun ikke får opp jerninnholdet i blodet sitt kraftig. har selv aldri hatt problemer med det, mulig dette var ytterpunktene

Hehe, jeg har også for lite jern. Må heldigvis ikke gå til mer drastiske skritt enn å ta jernpiller, da...

Hehe... Her kan jeg godt komme med en medisinsk forklaring dersom dere ønsker? På hvorfor jern er viktig, hva det gjør i blodet vårt, og hva som kan skje med dem som har for mye/lite jern i blodet, og hvordan det oppstår. Interesse for slik info?

Selvsagt. Det er jo litt creepy å vite hva som foregår inne i kroppen, men nyttig og.

skriv i vei... vi leser...

OK, her kommer en - forhåpentligvis - forståelig forklaring på fenomenet "jern i kroppen vår."

Blodet vårt har flere viktige oppgaver, og den kanskje aller aller viktigste oppgaven er å frakte oksygen fra lungene våre og rundt til organene og musklene. Oksygen er ikke en gass som lett løser seg i blodet vårt, og blodcellene trenger derfor en mer spesialisert transportmekanisme. For dette formålet har evolusjonen utviklet et molekyl som kalles HEMOGLOBIN. Dette er et protein som det finnes tusenvis av inne i hver rød blodcelle, og hvert hemogobinmolekyl kan frakte fire oksygenatomer. For at hemoglobinet skal kunne fungere, må det ha et JERN-ATOM i sentrum.

Jern er noe man må få i seg via kosten, og viktige jern-kilder er kjøtt og frukt (presist og fint ). Det er normalt at vanlig kosthold bringer oss nok jern til produksjonen av hemoglobinet. Noen ganger går imidlertid ting galt:

- Noen ganger har man et dårlig kosthold, og får derfor ikke i seg nok jern.
- Noen ganger har man en genetisk feil som gjør at transportmekanismene for jern fra tarmen og over i blodet er borte/mangelfulle, og man får ikke i seg nok jern.
- Noen ganger er enzymet som står for dannelsen av hemoglobinet borte, og man får dannet for lite hemoglobin. Dette til tross for nok jern i blodet/kosten. Symptomene er de samme.
- Noen ganger har man blødninger og mister mye blod. Mye nytt blod må da dannes, og kanskje er ikke det lageret av jern man har i kroppen nok. En slik tilstand vil stabilisere seg igjen i løpet av 3 måneder etter blødningen, men noen ganger har man flere små blødninger over lenger tid, og det er viktigere rent klinisk sett. (Blødninger i tarmen).
- Noen ganger brytes blodcellene ned fortere enn de skal - resultatet det samme.
- Noen har en genetisk defekt i nyrene og for lite erytropoietin dannes, noe som gjør nydanningen av røde blodceller mangelfull. (Naturlig EPO).

Dette er vel stort sett det som gir for lav hemoglobin. Samlet sett gir dette en tilstand kalt ANEMI - man er blodfattig på folkemunne. Symptomer er tretthet, svimmelhet, blekhet og liknende.

Dersom man har for mye jern i blodet slik som din far hadde, Terje, er det en ganske så alvorlig tilstand om den ikke oppdages, og alt for mange tilfeller av nettopp dette går lenge uoppdaget, og blodet blir "tykt" og man har høyere sansynlighet for bla. slag. Dette vet du kanskje mer om enn meg Terje? Jeg har bare så vidt fått det nevnt på forelesning. Det er uansett veldig viktig å få fjernet litt av jernet hele tiden slik at blodet får en så normal sammensetning som mulig.

Tilstanden kan ha kommet sekundært til kreften? Eller er det også en genetisk tilstand som gir samme problem, men man skulle da tro at din far hadde visst om problemet tidligere...

Eller er det sikkert en del av dere soom i disse OL-dager lurer på hva dette med blod-doping egentlig er, og hvorfor det er så gunstig og farlig? Dette ligger nemlig rett ned i gata for dette temaet, og med det samme ...

Bloddoping gjør at kroppen produserer mer hemoglobin. På den måten kan blodet frakte med seg mer oksygen til organene og musklene, og på den måten øke yteevnen. Som jeg nevnte ovenfor finnes det et hormon kalt Erytropoietin (naturlig EPO) som produseres i nyrene (i noe større kvantum hos menn enn hos kvinner). En måte å bloddope seg på er å tilsette syntetisk EPO i blodet sitt og på den måten stimulere benmargen til å produsere flere blodceller med mer hemoglobin.

Den andre måten å gjøre dette på er å ta ut noe av sitt eget blod og lagre det. Dette vil kroppen oppfatte som en blødning og starte å produsere mer blod - nytt blod - for å erstatte tapet. Når normalt nivå så har blitt nådd kan utøveren sprøyte inn igjen det uttatte blodet, og vips så har utøveren ekstra mye blod i kroppen.

Begge deler er selvfølgelig ikke uten risiko. Blodet blir "tykkere," blodplatene presses ut mot sidene i blodkarene, rifter dannes ved turbulens i blodstrømmen, og resultatet er at små skader oppstår i kar-veggen. Blodplatene koagulerer rundt skaden, koagelet løsner og farer med blodet til det setter seg fast et sted...