The Pattern

Men Webster kommer til hjelp:

Lydskrift "thorn": thôrn
Lydskrift "ogre": ō'gər

Har ofte hørt ogre utalt med en nesten ø lyd. Gjerne av briter.

Jepp, nesten-ø-lyd-fulgt-av-nesten-u-lyd var mitt gjett, og etter å ha konsultert wikipedias ser det ut som om eg hadde rett. (Den linken din og posten til Terje nytta det amerikanske notasjonsalfabetet, og det kan eg ikkje, så måtte leite litt rundt før eg fann eit som nytta det internasjonale )


Så ingen alliterasjon, med andre ord, forenkla sagt er det "å" på den eine og "øu" på den andre.



Dette tyder at eg hadde rett igjen!. Svir det Terje?

Det er nok ikke allitterasjon i "thorn ogre", nei, og ikke assonans heller, for den saks skyld. Men "tornetroll" allittererer, og selv om det var mer pga. betydningen enn klangen at jeg syntes dette ordet var den beste oversettelsen, skader det jo ikke med bokstavrim heller, da. En fin kombinasjon mellom form og innhold, synes jeg. Jeg skulle nok stått på krava. Så er det også eneste gang jeg har gitt meg på noe jeg syntes var såpass viktig.

Derimot var det en del steder i selve teksten hvor allitterasjon ble brukt, og der gjenskapte jeg det på norsk med vilje.

Når me snakkar om alliterasjon, eg har ofte lurt på når eg les bøker, om alliterasjon her og der er tilfeldig eller intensjonell frå forfattarens side - korleis vurderar du det som oversettar? Om det er ein intensjonell alliterasjon (eller andre typar intensjonell forming av språket) som du må forsøke bevare i oversetjinga eller om det er ein tilfeldigheit du kan oversjå? Eller er det noko som vanlegvis gir seg sjølv?

Loki wrote:Når me snakkar om alliterasjon, eg har ofte lurt på når eg les bøker, om alliterasjon her og der er tilfeldig eller intensjonell frå forfattarens side - korleis vurderar du det som oversettar? Om det er ein intensjonell alliterasjon (eller andre typar intensjonell forming av språket) som du må forsøke bevare i oversetjinga eller om det er ein tilfeldigheit du kan oversjå? Eller er det noko som vanlegvis gir seg sjølv?

Vanskelig avveining, det der. Jeg har ikke vært så veldig mye borti det i de bøkene jeg har oversatt (i hvert fall ikke som jeg kan huske i farten), men i tilfellet med denne tornetro... eh, tornedjevel-boka syntes jeg det var en forholdsvis grei avgjørelse. Det var såpass gjennomgående og påfallende at ikke helt kunne tro at det var en tilfeldighet. Man må prøve å se på helheten og se om allitterasjonen føyer seg inn i en gjennomgående virkemiddelbruk. Men av og til kan man bli i tvil, det er klart, og tilfeldige allitterasjoner forekommer garantert. Da går det jo an å spørre forfatteren, om mulig.

Heh, og dermed lurte ikkje eg på det lengre. Utruleg kor mange små spørsmål eg ikkje var klar over at eg hadde ein gong som eg får svar på av deg her på forumet.

Forresten: En god liten artikkel om sjangerbegrensninger i fantasylitteratur:

http://truepenny.livejournal.com/420013.html#cutid1

Tja, sjangerbegrensninger var det vel ikkje, det var vel heller snakk om mentale fordommer og sperringer i hovudet på forfattarar og lesarar på bakgrunn av sjangerens mest utbredte troper. Heile poenget var vel at sjangeren ikkje begrensa, men at folk skreiv som om den gjorde det?

Eit poeng eg har forsøkt å gjere mange gonger med cirka 0,02% av den argumentative evnen til denne personen. (Med andre ord, takk for linken, meget fin liten artikkel)

Nok en forhåpentligvis brukbar link:
http://thegraveyard.org/daelstorm/maps.php

Masse fantasykart. Jeg har ikke lest halvparten av bøkene det er kart til der, men alle var veldig fine... og offisielle, så det ut som.

Fantasy bøker:
- Rubinen i Røyken - Phillp Pullman
- Jonathan Strange and Mr. Norrell - Susanna Clarke
- Bartimus triologien - Jonathan Stroud (Bare bok en og to har kommet ut)
- Avalon (Ikke akkurat fantasy, men handler om Kong Arthur og ridderne av det runde bord. Anbefales ) - Marion Zimmer Bradley
- Sabriel (Bok 1)
- Lirael (Bok 2)
- Abhorsen (Bok 3) - Garth Nix

Avalon har jeg lest. Den er kjempebra leste den ut på veldig kort tid(en eller annen ferie hos besteforeldrene mine for en stund sia) anbefales veldig sterkt

Så du syntes ikke det ble plagsomt da Elaine ble kristen og begynte å preke?


"Jonathan Strange and Mr. Norrell" har jeg planer om å lese så snart som mulig. Har fått den anbefalt fra flere hold.

Terje wrote:Så du syntes ikke det ble plagsomt da Elaine ble kristen og begynte å preke?

Elaine? husker ikke hvem det er
Men jeg irriterte meg ganske ofte over Guinevere etter at hun gifta seg med Arthur. Hun var litt for kristen etter min smak

Ah, Guinevere var det ja. Den eneste personen jeg kjenner som har lest denne boka slutta etter å ha lest ca. 3/4, nettopp på grunn av Guineveres preking. Mener jeg har hørt noe en gang om at framheving at kristendommens frotreffelighet skal ha vært et hovedmotiv for forfatteren da hun skrev boka, men jeg kan ta feil. (Noe jeg sikkert gjør... )