For øyebliket er yndlingssenen min, den om slaget med Shaidoene.
Det slaget der Caulodin (tviler litt på skrivemåten) blir drept, og forbundet blir dannet.
Grunnen er at det var mye bra kamp og dannelsen av en ny militær gruppe.
Favorittscenen min er litt.. rar..
Det var i TEotW da Rand blir sjuk på reisen til Caemlyn eller hvor de nå enn skulle reise, og Matt må passe på han hele natta.. (Aww )
Har liksom sansen for sånne scener^^
Ellers:
- Den der Matt bekjemper Gawyn og Galad selv som han er sjuk(Som noen andre nevnte et sted).
- Rand i Caemlyn når han skal drepe Rahvin. Det er så utrolig spennende.
- Scenene med Matt og Bergitte sammen^^
Liker (nesten)avslutningen i TEotW, da Rand møter den mørkeste, ser moren sin etc.. På en måte da det endelig går opp for Rand at han er den han er. Det som skjer med den grønne mannen er også, på en måte, koselig
Asphyxiate wrote:Liker (nesten)avslutningen i TEotW, da Rand møter den mørkeste, ser moren sin etc..
Hvorfor nesten?
Den grønne mannen er herlig.
'You'll pardon me if experience suggests that it would be wise to meet unexpected generosity from you from arming myself and putting my back against a wall."
- Father Chains
Det syntes jeg også, til en her sa at Nymene bare var halvautomkatiske mottakssentraler for Aes Sedaiene. Padanter, ser det ut som, er alltid gledesdrepere..
Jeg tror jeg helt har lest over den scenen, siden den hare hengt seg fast til veldig mange andre, men ikke til meg. Jeg husker ikke scenen engang. Kanskje jeg skal lese scenen på nytt, nå som jeg har blitt eldre og visere