The Pattern

Hei Cisnera! Velkommen til forumet.

Den moderne musikken som du sier....det er vel listepopmølet du sikter til. Metal og da spesielt goth metalen blit sjelden eller aldri spilt på radio, og mange bandene er dermed bare kjendt blant de innvidde.

Poenget er at svært mye av denne musikken baserer seg på klassisk. Vel kjører de på med trommer (til og med dobbelt sett) og mye bassgitar/gitar til tider, men det er også mange låter eller deler av låter uten ( f.eks begynnelsen på "ghost opera", og på konserten hadde Kamelot minst en ren pianolåt). Denne musikken gir så mye mer enn radiomusikken, men krever kanskje litt mer av lytteren.
Uansett, jeg vil kalle denne musikken for moderne klassisk, og kanskje du burde høre på noe av det for å se om det er noe du kunne like.
Nå husker jeg ikke hva låtene heter som støtter det jeg sier her, kanskje noen andre kan komme med eksempler, men aktuelle band er
Therion(Sverige) og Epica (Nederland) . Skal prøve å finne frem noen eksempler. Kanskje Ashaman kan hjelpe.

Dimmu Borgir har en del klassiske elementer, ellers så synes jeg også My Dying Bride er bra.
Hvis kvinnevokal er tingen, hør på Nightwish, Within Temptation osv.

Fikk to cder igår fra Tiger:

Mae - Destination: Beautiful
Hmmmm, tittelen sier vel det meste. Dette er vel powerpop; litt for "bråkete", absolutt ikke bråkete men ja mer musikk får jeg vel si, til å være pop og litt for lite hjerteskjærende følelser til å være emo. Men en salig blanding er det. Alle låtene er fullt ut poprock. Aldri noe stille, men du værer samtidig harmonien og det vakre. Vokalisten har en følsom og fin stemme, uten at den er ekstremt varierende eller god på den måte at han kan skifte stemmeleie hele tiden, men stemmen er akkurat god og pop nok for Mae. Albumet etterlater deg en god følelse, lett og ganske rett fram pop med hovedvekt på det harmoniske.'
Standout tracks: Embers and Envelopes, Goodbye, Goodnight og Soundtrack of our Movie

7/10

Mae - The Everglow
Noe av det første du legger merke til er bookletten. Heftet er som mange andre har gjort før, som en bok. Hver dobbelside har sangtekst på den ene siden og tegninger på den neste. Tegningene forteller en historie, og tekstene har varierende med historien å gjøre.
Selve cden starter som en gammal historie kassett: Velkomsthilsen, og "når du hører denne lyden (lyd) så er det tid for å gå til neste side. Det forsterker hele helhetsfølelsen.
Selve musikken er ganske lik som på Destination: Beautiful; rocka pop med sans for harmonier. Åpningssporet "We're So Far Away" er basert på piano, men herfra og utover er det poprock med syngmedpartier (anthems) hele veien. MAn får seg ikke en hvil, men samtidig er det ingen hasardiøs eller vanskelig vei å følge. Her er det igjen ganske lett og rett fram, men som noen andre har sagt: Lett er fint. Og når Mae gjør det så godt ut til hver fingerspiss, kan man ikke ikke-like det.
Stanout tracks: Suspension, This is the countdown, Someone's elses arms

6,5/10

For folk som liker: Jimmy Eat World, Relient K, Copeland og Little Holland

Lieungh wrote:Dimmu Borgir har en del klassiske elementer, ellers så synes jeg også My Dying Bride er bra.
Hvis kvinnevokal er tingen, hør på Nightwish, Within Temptation osv.

Nightwish har røttene sine i Karelsk folkemusikk mer enn i klassisk.

Sisnera: Hør på denne! Ganske klassisk. Det er Epica. (takk for radioblogclub, Ashaman ) Link: http://radioblogclub.com/open/114183/ep ... 20Oblivion

Moi, er ikke helt sikker på hvaslags klassisk det var, men for meg var det litt ekstremt... sikkert kjempe stilig på en scene eller lignende men jeg er ikke i stand til å høre på noe sånt, ble litt røft og voldsomt.

Men takk for linken

"I am hot /and when I'm not / I'm cool as ice"

Må bare digge Bon Scott.
(Måtte bare få det der ut av systemet...)

Ellers har jeg endelig oppdaga The Arcade Fire. Fy faen, for et dritbra band! Jeg burde visst, da jeg hørte "Neighbourhood #2 (Laika)" første gang, og elska den, at dette var et band for meg. Men nei da, i stedet venter jeg i bortimot to år. Faen.


Utover The Arcade Fire går det mye i Nas og Mastodon for tida. Kvikk og smart rap, og tung konseptbasert metal. I am ze Eclectic!

Ja, takk for linken Moiraine , så kan jeg kose meg med noe fin musikk mens jeg er inne her.

Dette er noe for mor!

Aaaah, The Arcade Fire... Skal se dem i sommer, gleder meg sykt. Personlig liker jeg "Funeral" en del bedre enn "Neon Bible". På Funeral får jeg en følelse av at alt er gjort så nervøst, musikere og sangere er så redde på en måte. Stemmen til vokalist Win Butler har en stemme som det virker som om han vil vri seg unna fra å synge. En angst for alt på en måte. å NB synes jeg at de har vridd seg unna det bildet og fremstår mer som et alternativt indie-rocke band. Neighbourhood sangene på Funeral er obligatoriske for enhver som liker musikk

Lieungh wrote:Dimmu Borgir har en del klassiske elementer, ellers så synes jeg også My Dying Bride er bra.

Couldn't agree more.

I går kjøpte jeg "For All Tid" av Dimmu Borgir. Denne plata var deres første fullengdealbum. Meget bra saker synes jeg i hvertfall. Litt uslipt men sånn er det jo alltid med helt nye band.

Moiraine Sedai wrote:Sisnera: Hør på denne! Ganske klassisk. Det er Epica. (takk for radioblogclub, Ashaman ) Link: http://radioblogclub.com/open/114183/ep ... 20Oblivion

Bare hyggelig det.

Du måtte dra fram noko av det hardaste fra Epica når du skulle innvie nokon til metalsamfunnet?

Detta er kanskje litt lettare å fordøye:
http://radioblogclub.com/open/124020/ep ... y%20Ground
http://radioblogclub.com/open/125570/ep ... the%20moon
Trur kanskje klassisk-folket kan takle dei to låtene.
Her er ei litt tyngre:
http://radioblogclub.com/open/125015/ep ... om%20Agony

Har fenge inntrykket at om ein skal få nokon til å høyre metal så må ein begynne med noko litt lett, og så auke styrken etter kvart. Funkar fint

Det var fordøyelig ja. Men best uten sang da.

Gjeng det ann å høyre på musikk utta stemmer i?
Blir lite instumental på meg.

He he... Noen syns kanskje det... Men hvorfor skal det være stemmer i musikken?

Blei liksom meir personleg preg på det. Og så kan musikken få ei betydning, og ein kan identifisere seg med det som skjer. Eg likar å høyre metal der songen er ei historie om eit eller anna.