The Pattern

Ser bare på friends og lost eg..Foreldrene mine kommer hem 5 så eg får ikkje sett "joey" og lost er det jo lenge til kommer tilbake igjen...
men som regel blir det mest sånn, æsj dette var kjedlig spiller heller data..de sender jo bare piss på tv!
Nesten altså..

Har tid til House, om eg ikkje arbeidar til åtte og søv borte.
Men eg orkar somregel ikkje vere oppe så lenge.

Halleluja! Eg er styrka i Trua! Joss Whedon er verkeleg drotten min no!

Så nettopp episode 5 av Buffys sesong 7, og jeg må si at dette er en av de beste episodene av en TV-serie jeg noensinne har sett. Ikke mindre enn to scener som fikk tårene til å krype fram i øyekroken.

Så hvis du ikke har sett hverken Buffy eller Angel: Hva f... venter du på?! "Kjøp" dem nå, og se dem så fort som mulig!

Sett det sporadisk på tv, må si at jeg kan ikke skjønne hvor denne voldsomme interessen deres kommer fra. Middelmådige serier.

Jeg hadde bare sett sporadiske episoder jeg også, før Lokis skryt fikk meg til å laste ned Angel i fjor høst. Trodde det bare var noe elendig tull, men når jeg faktisk brukte litt tid på å sette meg inn i det tok det ikke lang tid før jeg begynte å like serien intenst. Humor, action, plott, dialog, karakterer -- Whedon og medskaperne hans er utrolig flinke på alt.

Jeg så hele firefly, og syns heller ikke den var noe særlig bra. Og jeg ser det meste av Sci-fi jeg kommer over
Whedon er kanskje bare ikke noe for meg.

Loki wrote:Personleg mislikar eg det generelt sett, eg føler at det blir som å forlange at ein skal kunne lese kvart kapittel i ei bok utan å ha lese dei andre, men, men, kvar sin smak. Dessutan verkar ikkje dette som ein slik serie, det later til at forhalda karakterane imellom kjem til å utvikle seg ein del frå episode til episode, som gjer at ein bør ha med seg alle sjølv om sjølve episodeplotta er avsluttande.

Helt enig, liker nesten utelukkende slike fortsettelsesserier. Kan best illustreres med at jeg ikke er særlig glad i de Smallville-episodene som "bare" handler om en skurk som blir nedkjempet, mens jeg elsker de som omhandler utvikling av forholdene mellom hovedpersonene.

Terje: Hurra!

Kjetil wrote:Jeg så hele firefly, og syns heller ikke den var noe særlig bra. Og jeg ser det meste av Sci-fi jeg kommer over
Whedon er kanskje bare ikke noe for meg.

Vel, sci-fi er i Fireflys tilfelle berre ein setting, ikkje ein sjanger... Firefly er dermed ganske annleis enn det meste anna sci-fi - veldig lite om romvesen, tidsreiser, svære laserkanoner, romslag og intergalaktiske kriser og veldig mykje om ting som strengt tatt med små endringar kunne foregått på eit skip i mellomalderen eller antikken like gjerne som i verdsrommet i framtida. Firefly er 60% actiondrama (med fokus på drama-biten), 30% såpeopera og 10% komedie, medan det meste gjennomsnittlege sci-fi vel er ganske rein action...?

Er bare meg som synes at buffy med tida har gått helt bort ifra det hun egentlig drev med? Hun er jo tross alt vampyrenes nemesis, men spør du meg ble det bare mindre og mindre vampyrer, og mer og mer demoner og anna tull...men det er kanskje sånn serien må fornye seg for å holde på interessen til publikumet?

Vampyrene er egentleg eitt hundre prosent irrelevante. Poenget er å følgje ei normal, gjennomsnittleg jente som som tenåring får ansvaret for verda lagt på skuldrene sine gjennom sju år. (Vel, det er ein fjerdedel av poenget, der er tre andre karakterar som følgjer henne gjennom det heile)

Teknisk sett er jo vampyrer også demoner, om enn halvkaster, og Slayeren skal uansett "stand up to the demons and the vampires", for å fritt sitere innledningsmonologen, så for meg framstår det ikke om at hun har gått bort fra det hun opprinnelig drev med.

Forsåvidt, det er jo større variasjon i demoner enn i vampyrer, så det kan jo hande at de bytter litt på for at det ikke skal bli kjedelig...

Joda, men synes at de kanskje til tider gaper over litt mye...men det da dårligere serier...synes den serien...er det spesialavsnittet den heter ikke er noe særlig...

Terje wrote:I og med at Octavianus var ei astmatisk pingle, syntes jeg de fanga ham perfekt i den episoden jeg har sett. (Den første.) At han var en bortskjemt og skvetten fyr kan jeg forstå, med den mora, men samtidig viste han intellektet sitt etter at de to legionærene (Pullo og han andre) befridde ham. Så mot Octavianus har jeg ingen innsigelser.

Han var mer enn en asmatisk pingle med intellekt, han bygde en statsforfatning som stort sett holdt seg flytende i 400 år..
Det skal litt mer til for å overbevise meg her.

Loki wrote:...å? Eg hadde då høyrt om begge dei to allereie i slutten av barneskulen, og eg var aldri spesielt opptatt av romersk historie, så det er ikkje noko eg fekk inn ved å sitte og lese i leksikon og liknande. Brutus kjente eg vel frå Asterix, primært, og Pompeius frå lærebøkene. Trur eg aldri har hatt ei lærebok i historie som nemner Cæsar men ikkje Pompeius. (Crassus, derimot, han høyrde eg ikkje om før eit stykke opp på ungdomsskulen, hugsar at eit nytt namn satt saman med Pompeius og Cæsar forvirra meg XD)

Si hva du vil, jeg hevder allikevel at Cæsar er langt mer kjent enn Brutus og Pompeius. Gå ut på gata og spør selv.

Loki wrote:Tja. Utan at eg er nokon ekspert på området vil eg vel våge påstå at sjølv om han var spesiell for sin tid var han langt meir spesiell for ettertida - i Roma på Cæsars tid var han ein ambisiøs, folkepopulær hærfører og politiker, sant nok, men der hadde då vore ein del slike før, til dømes Pompeius sjølv.

Det er jeg for så vidt enig i. Cæsar hadde skilt seg langt mer ut i føydalsamfunnet, enn i romertiden, men det er ikke noe annet enn en selvfølgelighet tatt i betraktning av de vidt forskjellige samfunnene. Cæsar hadde jo som du sier likhetstrekk med f.eks. Pompeius, men der Pompeius feilet, vant Cæsar fram. Han dannet mye av grunnlaget for Augustus' statsforfatning, så ekstraordinær mener jeg han var.

Skjønner ikkje heilt korleis han skulle kunne vere meir kald enn i denne serien - kvar eksakt er det du føler han er så emosjonell? Kan jo vere du har rett og eg berre har gløymt det bort.

Jeg må moderere meg litt her. Du har rett, han er kald. Men menneskesynet på den tiden var jo litt annerledes enn nå, og han må dømmes ut ifra samfunnet han levde i, ikke nåtidens. Derfor mener jeg han kanskje pekte seg litt for lite ut, selv om jeg nok må se episoden igjen for å komme med mer valide argumenter og eksempler..

At dei dropper tiden i Gallia kan vel forsåvidt tilgis - byrjar ikkje serien heilt i slutten av det? Eller hugsar eg feil? Det er i alle fall skilnad på å byrje etter noko og på å hoppe beint utover det.

Helt enig, men jeg synes Galliatiden var så stas å lese om, men i og med at serien starter senere, kan den i seg selv ikke lastes for dette:)

Nåja, ser ikkje heilt at karakterene var svart-kvite i "Troy". Hector, som mot sitt betre vitende styrter verda i krig fordi han ikkje klarar nekte broren noko. Paris, som er sjølve årsaken til krigen, men som slett ikkje framstillest utelukkande negativt. Akilles, som kjemper på angriperenes side og drep koselege Hector, som motseier Agamemnon men som likevel slåss for han, som er den største morderen men er den store helten. Odyssevs som klekker planen som forårsaker det reineste folkemord i filmen samtidig som han gjennom heile filmen er ein skarp, karismatisk kontrast til den grådige Agamemnon. Agamemnons bror, hvis namn eg ikkje kjem på akkurat no, som blir framstilt som brutal og rå, men samtidig strengt talt sett i dåtidas etiske rammeverk har retten på si side. Og så bortetter. Mange store svakheiter ved "Troy", absolutt, men svart-kvit føler eg slett ikkje at den er.

Svart-hvitt er nok et litt for sterkt uttrykk ser jeg. Jeg er enig i det du skriver, men mener den tok parti i for stor grad, Troja var generelt sett de gode, mens småkongene fra Hellas (utenom Odyssevs) var brutale og grusomme. Broren til Agamemnon, Menelaus, fremstår som den største pøbelen av alle, selv om han -- som du påpeker -- har retten på sin side. Persongalleriet blir derfor, i alle fall tildels, malt med litt for grove penselstrøk.

Family Guy eier

stefan_hoy wrote:

Terje wrote:I og med at Octavianus var ei astmatisk pingle, syntes jeg de fanga ham perfekt i den episoden jeg har sett. (Den første.) At han var en bortskjemt og skvetten fyr kan jeg forstå, med den mora, men samtidig viste han intellektet sitt etter at de to legionærene (Pullo og han andre) befridde ham. Så mot Octavianus har jeg ingen innsigelser.

Han var mer enn en asmatisk pingle med intellekt, han bygde en statsforfatning som stort sett holdt seg flytende i 400 år..
Det skal litt mer til for å overbevise meg her.

Octavian var ein glimrende og dyktig politiker, men ein i beste fall middelmådig hærfører (han hadde heldigvis lojale støttespelarar som var langt betre til krigføring enn kva han var) i følge pensumet mitt, i alle fall. Det nemner rett nok ingenting om korleis han var reint fysisk.

Loki wrote:...å? Eg hadde då høyrt om begge dei to allereie i slutten av barneskulen, og eg var aldri spesielt opptatt av romersk historie, så det er ikkje noko eg fekk inn ved å sitte og lese i leksikon og liknande. Brutus kjente eg vel frå Asterix, primært, og Pompeius frå lærebøkene. Trur eg aldri har hatt ei lærebok i historie som nemner Cæsar men ikkje Pompeius. (Crassus, derimot, han høyrde eg ikkje om før eit stykke opp på ungdomsskulen, hugsar at eit nytt namn satt saman med Pompeius og Cæsar forvirra meg XD)

Si hva du vil, jeg hevder allikevel at Cæsar er langt mer kjent enn Brutus og Pompeius. Gå ut på gata og spør selv.

Sa ikkje at dei var meir kjent, sa at dei var kjent. Du påstod at dei ikkje var det. Såklart Cæsar er meir kjent, men det er knapt poenget. Bill Clinton er meir kjent enn Jens Stoltenberg, det gjer ikkje Stoltenberg til ein person som ikkje er kjent.

Det er jeg for så vidt enig i. Cæsar hadde skilt seg langt mer ut i føydalsamfunnet, enn i romertiden, men det er ikke noe annet enn en selvfølgelighet tatt i betraktning av de vidt forskjellige samfunnene. Cæsar hadde jo som du sier likhetstrekk med f.eks. Pompeius, men der Pompeius feilet, vant Cæsar fram. Han dannet mye av grunnlaget for Augustus' statsforfatning, så ekstraordinær mener jeg han var.

Vel, dei same folka som knivstakk han fekk jo i gong ei folkeavstemming på om han skulle gudommeleggerest dagen etterpå, så han var såklart ingen gjennomsnittleg person...

...for øvrig ei avstemming eg vil tru hjalp Octavian enormt i dei kommende åra. Det hjelp å vere son av ein gud.

Jeg må moderere meg litt her. Du har rett, han er kald. Men menneskesynet på den tiden var jo litt annerledes enn nå, og han må dømmes ut ifra samfunnet han levde i, ikke nåtidens.

Nettopp. Han levde i eit samfunn der ein forventa at menn grein og viste kjensler - noko ein i forbausende liten grad gjer i notidas. Så om han verkar kald i VÅRT samfunn, tenk kor kald han verkar i deira.

Derfor mener jeg han kanskje pekte seg litt for lite ut, selv om jeg nok må se episoden igjen for å komme med mer valide argumenter og eksempler..

Samanlikn Pompeius reaksjon på at hans kone døydde - det er ikkje som om det var hans fyrste (eller siste) kone - med Cæsars reaksjon på at hans dotter døydde. Det tar ikkje mange minuttene før han snakker om dei politiske følgjene, og det er ikkje mykje grining der i garden.

Svart-hvitt er nok et litt for sterkt uttrykk ser jeg. Jeg er enig i det du skriver, men mener den tok parti i for stor grad, Troja var generelt sett de gode, mens småkongene fra Hellas (utenom Odyssevs) var brutale og grusomme. Broren til Agamemnon, Menelaus, fremstår som den største pøbelen av alle, selv om han -- som du påpeker -- har retten på sin side. Persongalleriet blir derfor, i alle fall tildels, malt med litt for grove penselstrøk.

Det er eg einig i.