The Pattern

Uff, unnskyld tonen min i det forrige innlegget mitt. Jeg har blitt litt hårsår for kritikk fra studenter på mer yrkesorienterte linjer -- en naturlig konsekvens, kanskje, av å prøve å ha litt yrkesstolthet når man går humanistiske fag på et slikt universitet som dette. Dessverre er jeg heller ikke særlig god på å la pennen ligge når jeg blir opprørt. Merkelig nok, siden jeg har begynt å brenne meg på det en del ganger nå...

Men uansett, jeg overså ikke poenget ditt; du la like mye vekt på behov som på kvalifikasjoner, og jeg kommenterte begge. Imidlertid kan det hende at jeg formulerte meg litt krøkkete, eller kort.

Det jeg forsøkte å si var altså at en student med C i snitt -- altså en med en overvekt av B'er og A'er -- er kvalifisert for å forsøke seg på en mastergrad. Noen av dem feiler, det er så, men de aller fleste klarer seg i alle fall rimelig bra, og disse vil i løpet av masterstudiene ha tilegnet seg de kvalifikasjonene de trenger. Masterstudier er tross alt ikke noen stipendiatstilling, hvor det virkelig bare er behov for de beste av de beste da formålet først og fremst er å produsere forskning, men snarere en prosess for utvikling av individer som skal være i stand til å planlegge og gjennomføre prosjekter. Dette er en av årsakene til at arbeidsgivere visstnok foretrekker søkere som fikk en C på masteren, men fikk den ferdig på normert tid, fremfor de som fikk A eller B, men brukte lengre tid på det, hvis alle andre faktorer er like.

Hva kommentaren din om at du ikke anser C for noen god karakter fordi den er gjennomsnittlig, har Loki allerede forklart det: Snittet i et årskull skal ligge på D-C (altså litt under C), hvilket kombinert med de mer absolutte karakterbeskrivelsene fra departementet som jeg siterte lengre oppe, egentlig burde fjerne all tvil om at C er en god karakter.

Ikke dermed sagt at studenter som oss, Ceres, trenger å være fornøyde med C'er. Men det har å gjøre med at det ikke er tilstrekkelig for oss å være "gode"; vi vil være best. Vi bør imidlertid passe oss for å blande sammen kategoriene "ikke godt" og "ikke godt nok for oss".

(Beklager hvis jeg feilrepresenterer deg her, men jeg har iikke inntrykk av at du er noen slacker, akkurat... Og i så måte bør jeg vel kanskje også beklage at jeg setter deg i samme bås som meg, all den tid jeg først har begynt å bli en toppstudent igjen de siste tre årene.)

At du vil ha "skikkelig godt" kvalifiserte masterstudenter er så sin sak, men de aller fleste som er kvailfierte til å uttale seg om dette emnet (bare for å luke ut tilfeldig forbipasserende på gata og andre hvis forestillinger om universitetsstudier hovedsaklig er basert på fordommer), vil nok synes at "godt kvalifiserte" er nok. Det er tross alt produktet etter fem år som skal bedømmes, ikke det halvfabrikatet som er blitt produsert etter tre år med oppgulping av andres forskning og innprenting av metode. I et slikt perspektiv bidrar den nedre grensen på C og maksopptaket på ca 20 studenter til å holde størstedelen av de mest opplagt ukvalifiserte ute, mens de som kanskje har vært litt ukonsentrert i deler av bachelorgraden, men egentlig har et stort potensiale, får muligheten til å blomstre opp, eller hva man nå skal kalle det.



Det du sier om forskjellen om gode og dårlige lærere er forøvrig helt sant, men å luke ut upassende personer fra lærerutdanningen er en oppgave for nettopp lærerutdanningen.

Berre for å skyte inn ein stutt kommentar frå grasrota om lærarar så er det nevnt allereie, men eg kan godt seie det oppatt: Det er slett ikkje kunnskapen det kjem an på, men evna til å formidle kunnskap. Eksempelvis er ein av dei dårlegaste lærarane eg har hatt ein av dei med lengst utdanning. Ho var sikkert knallgod på faga sine, eigentleg, men ute av stand til å kommunisere noko til ei ungdomsskuleklasse som i utgangspunktet var ganske bra samanlikna med dei to parallellklassane på trinnet. Herregud, eg mislik eigentleg anekdotiske bevis, men her kom no eit likevel.

Likevel, om ein har god greie på historie etter ein endt bachelor kan det godt vere folk som ikkje får nok pedagogikk av det eine året dei må ha for fast tilsetting på t.d. ein vidaregåande skule. No tek eg sjølvsagt forbehald om at eg ikkje har god nok greie på innhaldet i ped-utdanning, men for mange skulle det vore langt meir ped, ikkje minst gjennom praksis.

Det var dagens påstandar frå grasrota, så no kan de andre få lov til å bruke store ord att.

Terje wrote:Uff, unnskyld tonen min i det forrige innlegget mitt. Jeg har blitt litt hårsår for kritikk fra studenter på mer yrkesorienterte linjer -- en naturlig konsekvens, kanskje, av å prøve å ha litt yrkesstolthet når man går humanistiske fag på et slikt universitet som dette.

Yrkesstolthet er en positiv ting. Og for all del - jeg tåler litt hete! Jeg har vel for all del delt ut litt i denne debatten også.

Det jeg forsøkte å si var altså at en student med C i snitt -- altså en med en overvekt av B'er og A'er -- er kvalifisert for å forsøke seg på en mastergrad.

Man kan like godt ha en overvekt av C'er: BBCCCC CCCCCC CCDDDD. Bare for å ta et eksempel. (Gitt 3 fag i semesteret over 3 år.)

Men for å være konkret. Du og Loki bruker VELDIG mange ord på å prøve å få C til å framstå som en god karakter, men innrømmer like fullt at den er gjennomsnittlig. Jeg er villig til å imøtegå dere på at C er en subjektivt god karakter, men rent objektivt vil jeg fremholde at man ikke skal blande sammen begrepene gjennomnsittig og god.

Ikke dermed sagt at studenter som oss, Ceres, trenger å være fornøyde med C'er. Men det har å gjøre med at det ikke er tilstrekkelig for oss å være "gode"; vi vil være best. Vi bør imidlertid passe oss for å blande sammen kategoriene "ikke godt" og "ikke godt nok for oss".

Jeg sa ikke at C var "ikke godt". Bare at det er en gjennomsnittlig karakter.

(...) den nedre grensen på C og maksopptaket på ca 20 studenter til å holde størstedelen av de mest opplagt ukvalifiserte ute, mens de som kanskje har vært litt ukonsentrert i deler av bachelorgraden, men egentlig har et stort potensiale, får muligheten til å blomstre opp, eller hva man nå skal kalle det.

Jeg har tidligere i debatten satt spm. ved grensen på C. Det er jo helt klart ikke opp til meg, men som sagt så tror jeg alle parter gagner av å ha noe høyere snitt for å komme inn på masteren. Spesielt synes jeg det var ille dersom man reduserte karakterkravet etter kvoten studenter de skulle ta inn. Studentenes individuelle prestasjoner burde vært viktigere enn gruppe-prestasjonene...

(Jeg skjønner jo at man til en viss grad må ha en kvote. Det går på det rent økonomisk-planmessige. Men jeg synes det er viktig at dette ikke går ut over kvaliteten. Dersom C er et minstekrav, altså i de årene hvor det er færre gode søkere, så lurer jeg på hva sm er ansett å være det ideelle minstekravet).


Og til Loki:

Loki wrote: Med andre ord har du ein oppfatning av den gjennomsnittlege studenten som ikkje-god, og av krava som blir stil til ein gjennomsnittleg student som det same.

Karakterskalaen er et spekter som strekker seg fra A-F. Vi er enige om at gjennomsnittlige karakterer er C-D. Videre påstår jeg at A-B er gode karaterer. Ikke gode karakterer (dårlige) vil jeg påstå omfatter E og F (stryk). Håper det var klargjørende.

Resten av det du skrev er jeg ikke sikker på om jeg oppfattet helt. Mange ord om krav til gjennomsnittstudenter og ganglag etc. Man er da ikke "god" til noe bare fordi man så vidt mesterer det (det er min kommentar til gange-analogien din...).

Ceres wrote:Men for å være konkret. Du og Loki bruker VELDIG mange ord på å prøve å få C til å framstå som en god karakter, men innrømmer like fullt at den er gjennomsnittlig. Jeg er villig til å imøtegå dere på at C er en subjektivt god karakter, men rent objektivt vil jeg fremholde at man ikke skal blande sammen begrepene gjennomnsittig og god.

C og D er gjennomsnittlege karakterar. Ergo er C ein god karakter, sidan gjennomsnittet ligger under den, og D ein dårleg karakter, sidan gjennomsnittet ligg litt over den.


Treng du endå færre ord?

Ceres wrote: Et lukked studium er pr. def. et studium der søkeren må innfri visse krav, da spesielt med tanke på karakterer og fag, i tilegg til å ha vitnemål fra vgd. (f.eks realfag for medisinstudier, kjemi for kjemi etc).

Diskusjonen vår var denne: Jeg mente det var ok at fag av denne typen kunne være åpne. Det er fag man i utgangspunktet ikke trenger spesiell kompetanse til for å studere.

Du stilte imidlertid spørsmål med hvorfor disse (humanistiske) fagene burde være åpne. Jeg antar at du insinuerte at jeg anså dem for å være mindreverdige, men jeg vil ikke legge ord i munnen på deg. Dersom du imidlertid mente at det burde stilles spesifikke krav også for å komme inn på disse studiene, vel - så har du vel noen grunnen?

Det var det jeg trodde lukkede og åpne emner betød, ville bare ikke brenne meg. Jeg kan kanskje ha insinuert at du er litt nedlatende ovenfor humanistiske fag, men det er rett og slett den opplevelsen jeg fikk av det jeg har lest det du har skrevet, noe du forsterker ovenfor: "Det er fag man i utgangspunktet ikke trenger spesiell kompetanse til for å studere". Har du studert historie, idehistorie, russisk? Skal man kunne sende inn gud og hvermann på historieforelesningene (satt på spissen)? Jeg innrømmer at jeg er litt mot meg selv her: Som historiestudent ønsker jeg at historie o.l. fag skal være lukkede siden jeg vil at bare de som vil studere det og de som er flinke nok skal komme inn, ikke slik at folk som bare vil studere noe og få en universitetsgrad slipper inn og kanskje ikke gjør noe godt for studentmiljøet. Samtidig så kan jeg se at humanistiske fag generelt kan være åpne, de er jo tross alt veldig generelle, lette å sette seg inn i, og de fleste har alltids noe å si el.l. på området. Derfor så synes jeg at de ikke skal være åpne, jeg vil at man skal luke ut noen i første omgang. At kravene ikke er all verden (rundt 4 tror jeg), er jo da en fin middelvei.

Hva angår korrelasjonen mellom forberedelse og måloppnåelse (ønsket karakter) så synes jeg ikke du kan generalisere på bakgrunn av kun dine egne erfaringer. ("Er like godt forberedt både når jeg får D og A".) I et gruppe perspektiv vil jeg tro at økt forberedelse gir økt måloppnåelse. Jeg har ingen konkrete studier å vise til, men alt annet ville vært merkelig.

Dessuten vitner din historie om noe dårlig selvinnsikt i det faglige. Jeg sier ikke det for å såre, men det er stor forskjell fra en D til en A. At du er en karakter på villspor er vel greit, men 3? Det ville vært (nesten) som å tro at du var forberedt til en 5-er, og få en 2-er på vgd...

Jeg reagerte heller på din generalisering enn å prøve å skape min egen generalisering, og prøvde å vise at det ikke alltid er så enkelt som jeg fikk inntrykk av at du mente. Kan hende at jeg ikke hadde god nok selvinnsikt i faget, men følte at jeg hadde god innsikt i faget - som sagt var flink på kollokviegrupper og tidligere gitte eksamener. Jeg sier egentlig ikke dette for å forsvare min karakter, jeg har godtatt den, men for da å kanskje vise at alle regler har unntak og at generaliseringer dermed blir litt feil, en gang i blant.

Og det er som Terje sier: Bachelorgraden er egentlig en fordøyelse av alt som andre har sagt, mastergraden er et forsøk på å skape et eget måltid andre kan fordøye, som kanskje resulterer i en treretters gjennom forskning. I hvertfall på historie. Sitter selv og jobber med bacheloroppgaven min her, og instruksjonen vi fikk sier at dette egentlig bare er en forberedelse for hva som skjer på masternivå.

Mye av karaktersettingen, om C er en god karakter (noe jeg forsåvidt er enig i, selv om B en en bedre karakter, og A er best, D en liten skuffelse), overlater jeg til Terje og Loki til å diskutere - de var flinkere til det enn jeg (dette korrelerer dårlig med det Terje sa om at historikere/humanister har god tekstkompetanse, menmen)

Loki wrote:

Ceres wrote:Men for å være konkret. Du og Loki bruker VELDIG mange ord på å prøve å få C til å framstå som en god karakter, men innrømmer like fullt at den er gjennomsnittlig. Jeg er villig til å imøtegå dere på at C er en subjektivt god karakter, men rent objektivt vil jeg fremholde at man ikke skal blande sammen begrepene gjennomnsittig og god.

C og D er gjennomsnittlege karakterar. Ergo er C ein god karakter, sidan gjennomsnittet ligger under den, og D ein dårleg karakter, sidan gjennomsnittet ligg litt over den.

Vel. Som jeg nevnte: Karakterskalaen er et spekter. Ditt syn på den er svært svart/hvitt. (God/Ikke god er dine ord). Faktum er at vi lever i en verden av gråtoner. Noe er ikke godt bare fordi det er marginalt over gjennomsnittet.

Loki wrote: Treng du endå færre ord?

29! Klarer du ikke kortere??

Asphyxiate wrote: (...) dette korrelerer dårlig med det terje sa om historikere og tekstkunnskap.

Hvordan har det seg at historikere har kompetanse på dette feltet Terje? Ble bare litt nysgjerrig!

Ceres wrote:Vel. Som jeg nevnte: Karakterskalaen er et spekter. Ditt syn på den er svært svart/hvitt. (God/Ikke god er dine ord). Faktum er at vi lever i en verden av gråtoner. Noe er ikke godt bare fordi det er marginalt over gjennomsnittet.

Ok, så du aksepterer ikkje "å vere i stand til å møte minste funksjonelle krav" som definisjonen av god, og du aksepterer ikkje "over snittet" som definisjonen av god. I staden for at eg sit her og gjetter kunne du kanskje ganske enkelt fortalt oss kva du definerer "god" som?

Loki wrote: Treng du endå færre ord?

29! Klarer du ikke kortere??

Så klart eg gjer. Ville då ikkje tilbudt meg det viss ikkje.

Hm. Over til noe anna. Har et spørsmål til dere som er russ iår(evt. de som var det i fjor også).

Hvordan funker eksamensordninga nå egentlig? Søstera sier hu har kommet opp i fysikk og matte eksamen skriftelig, og da ikke kan komme opp i dette muntelig. Det skjønner jeg iogfor seg. Men kompisen hennes har kommet opp i matte og nynorsk...

Så spørsmålet er vel egentlig om sidemål ikke er obligatorisk eksamen lengre? Kommer alle opp i hovedmål?

Alle kommer opp i norsk, også velges det ut tre fag til, hvor et av de er muntlig. Det er ikke noen regel på om du kan eller ikke kan komme opp i fag du har vært oppe i alt, men det er vel litt sånn hva som er sannsynlig og sånt.

Bare for å legge til litt (klarifisere kanskje), så er ikke sidemål obligatorisk lenger. (Nå kommer jo veldig mange opp i det likevel da )

Og muntlig får du ikke vite før to dager før, mens noen fikk vite skriftlig nesten en hel måned før eksamen hos oss.

Loki wrote:

Ceres wrote:Vel. Som jeg nevnte: Karakterskalaen er et spekter. Ditt syn på den er svært svart/hvitt. (God/Ikke god er dine ord). Faktum er at vi lever i en verden av gråtoner. Noe er ikke godt bare fordi det er marginalt over gjennomsnittet.

Ok, så du aksepterer ikkje "å vere i stand til å møte minste funksjonelle krav" som definisjonen av god, og du aksepterer ikkje "over snittet" som definisjonen av god. I staden for at eg sit her og gjetter kunne du kanskje ganske enkelt fortalt oss kva du definerer "god" som?

God: noe av høy kvalitet. Markant bedre enn gjennomsnittet.

Men for all del - denne diskusjonen er ganske død nå. Hvorvidt C eller B er en karakter man ønsker å kalle god er jo egentig uinteressant. Viktigere er hva man klarer å prestere selv.

Lily wrote:Bare for å legge til litt (klarifisere kanskje), så er ikke sidemål obligatorisk lenger. (Nå kommer jo veldig mange opp i det likevel da )

Næmmen! Her sleit jeg i mange år i desperate forsøk på å ikke voldta nynorsken for hardt, også kunne trinnet under meg faktisk med god sannsynlighet slippe eksamen i det?

Men igjen. Hadde ikke vært så kult å komme opp i både matte og fysikk når jeg tenker meg om. Fysikk i seg selv var ille nok.

Begynner på Danvik Folkehøgskole til høsten, skal gå på "Forfatterstudiet" der. Har noen av dere hørt om det?

Ceres wrote: God: noe av høy kvalitet. Markant bedre enn gjennomsnittet.

Høh. Det forklarar jo synspunktet ditt. For meg er ordet "god" så vagt og generelt og har så mange mogelege bruksområder at om ein brukar det utan å greie ut meinar ein heile spekteret ordet kan omfatte - dvs inkludert "tjenleg", "heilt grei", "fullgod", "av høg kvalitet", "dugende", "skikket", "tjenleg", "bra", og så bortetter. Einaste fellesnemnaren for alle bruksområda er at ein nyttar ordet for ting som er utan grove manglar og feil. Enten det berre er "tjenleg", eller det er "av høg kvalitet". Dermed fell ein C lett innanfor ordet sitt rammeverk. Men dersom du identifiserar ordet berre med eit utval av dei vanlege definisjonane så forstår eg straks kvifor du reagerer på at det blir brukt om C.

Men for all del - denne diskusjonen er ganske død nå. Hvorvidt C eller B er en karakter man ønsker å kalle god er jo egentig uinteressant. Viktigere er hva man klarer å prestere selv.

Pft, forsøksvist objektive definisjonar eg skøy, subjektive målsetningar er subjektivt og dermed meir eller mindre meiningslaust å snakke om med andre.

Sauegjeteren på side 56 wrote:Det blir med andre ord Bergen og Åsane fhs på meg, og linja heiter skriveverksted. Eg trur det kan bli fint å vere sosial eit år og skrive som fag. Kanskje eg finn ut at eg har evne for det, eller, som eg har funne ut på dramalinja, at eg slett ikkje har talent.

Eg kom inn på Danvik, men takka nei. Du får helse Ingvild på eventlinja når du kjem så langt.

Faile: Eg lurer på om alle på studiespesialiserande skal opp i fire eksamnar. Absolutt alle skal opp i norsk hovudmål. Eg, som dramaelev skal i tillegg opp i teaterproduksjon. Så har eg to trekkfag, munnlege eller skriftlege. For min del har eg fått båe to, og dei er norsk sidemål og Drama og samfunn. To allmenne og to programfag i mitt tilfelle, ein del andre i klassa får nok eit allmenfag til munnleg.

Dei andre studiespesialiserande får tri trekkfag, trur eg. Og norsk hovudmål.