Jepp jepp, da var Maiden overstått.
Anmeldelse:
Konsert 21 november, i Vallhall.
(oppvarmingsband) Iron Maiden.
Jeg, ei venninne, fettern hennes, og diverse diltere i form av venner og venners fjerne slektninger, hadde bestemt oss for at vi ikke egentlig trengte å stå midt i trengselen, så vi dro ikke hjemmefra før da dørene åpna 19.30.
"Vi burde ha dratt før."
- venninnes fetters kommentar da vi kom kjørende og så kaoset rundt Vallhall.
Selvfølgelig var det heller ikke en parkeringsplass å oppdrive i mils omkrets. Enden på den visa var at den raskeste av gutta satt oss av, kjørte bilen langt pokker i vold, og løp tilbake til oss.
Vallhall var varm, og svett. Hallen jeg spiller oslo 7s i hvert år, var ikke til å kjenne igjen. Null ventilasjon. Oppvarmingsbandet trodde de var flinkere enn det de var. Tragedie. Hoppa rundt og fant folk jeg kjente, og ikke kjent.
Litt før ni kom Maiden på scene. Folk tok mer av enn hva jeg trodde var mulig. Jeg som ikke-Maidenfan følte meg egentlig litt utafor, men litt koselig var det nå å. Hoppe opp og ned med folk i alle aldere, svette kropper, null oksygen, ørepropper i øra. Utrolig høy musikk.
Nå er jo ikke Maiden noe jeg hører på egentlig, men noen av sangene har jo unektelig sin sjarm. Jeg kunne selvfølgelig ingen av tekstene, men sang litt med på refrenget av fear of the dark, og var egentlig fornøyd med det. Må nok innrømme at bekymringene for kaoset når vi skulle hjem suste rundt i tankene mine like ofte som jeg faktisk var totalt oppslukt av musikken.
Det skal de ha. Sceneshowet var utrolig! De fikk med publikum så totalt, at det nesten var litt skummelt. Flere besvimte, og måtte bli dratt ut. Da Bruce lovte at de skulle komme tilbake i sommeren 2008, ville jubelen ingen ende ta. Og jeg må innrømme jeg jubla med. Litt revet med kan en si.
Da de gikk av scenen, ble 2/3 igjen, klappa i takt og kallte dem utpå igjen. Vi forstod at vi venta forgjeves da det plutselig blei satt på popmusikk på annlegget, og folk i fargerike t-sjorter begynte å rigge ned. Vallhall blei tømt forholdsvis fort.
Utenfor stod det folk og delte ut udrikkelig skvip. Cola Zero.
T-banen var overfyllt. var ikke plass på perogen til alle engang. De to som var med meg nå, holdt fast til meg, og jeg begynnte å bane meg vei.(Har et talent der...) Vi var blant de siste som kom med.
Etter en løpetur til Timeekspressen, møtte vi på nok en kø, inn på bussen. Jeg og venninna mi fikk 2 av de 3 siste plassene. 5 stykker måtte stå, og like mange som det var inne i bussen, ble etterlatt igjen i Oslo da bussen gikk.
Det sovna en fyr på skulderen min, og jeg var hjemme rundt halv 2. Tror man kan kalle dette en koselig tirsdagskveld. =)
Også var det karakter på konserten ja. Hm. 7/10-7.5/10
Og ble jeg frelst? Nei, kan ikke si jeg har sett det helt store lyset ennå
