The Pattern

Hinduer derimot

Har ikke sett Alan Rickman i en dorlig rolle. Han har gjennomført stil hele veien. Om han så spiller i LoveActualy, HP, eller Dogma med Ben Afflec og Matt Damon. Hvor LoveActualy er den vanligste rollen som far og man med kone.

Hehe, jeg så ham spille romantisk helt i en Jane Austen-filmatisering, og til og med det gjorde han bra.

terje wrote:Nja, det var en radikal vinkling, vil jeg si. Jeg il helelr påstå at de bidrar til å bevare det gjennom å etterspørre mindre storfekjøtt...

Vegetarianere tenkjer umogeleg så langsiktig at det der vil gå opp for dei. (Totalt ubegrunna fordom TM! )

Så flere filmer i helga, bl.a. to som kan komme inn på "lista" mi over favorittfilmer.

Harry Potter og Ildbegeret
Bokas kompleksitet er forenkla på en forbilledlig måte. Flere scener og karakterer er kutta, men på en sån måte at jeg ikke savner mye. Det går litt fort i begynnelsen, men tempoet settes ned etter hvert. Kanskje den filmen som er mest bearbeida i forhold til boka, men det er så godt utført at det ikke gjør noe. (Med andre ord er endringene fullstendig forståelige.) Skuffelsene (som at Moody så mer moody enn bister ut , eller at hornsvansen var brun) var for små til egentlig å utgjøre noen skuffelse. Alt i alt trollbindende, men er litt for "rusha" til å nå helt opp til PoAs nivå. 9.0/10


Kjøpmannen i Venedig
Det var vanskelig å sette ord på mine tanker rundt denne filmen, men jeg gjorde likelvel et kaotisk forsøk. Det første som slo meg var at filmen var ubeskrivelig kompleks i sine nyanser. Videre var det foretatt tydelige grep for å spre sympati og antipati. Det var genialt å se hvordan regissøren/manusforfatteren (samme mann - Michael Radford) styrer empatien vår, og ikke framstiller noen av karakterene ensidig, som typer, men lar alle få forsonende og usympatiske trekk. På toppen kommer utsøkt suespill, fantastisk musikk (ordsatt av Shakespeare selv, Poe, og John Milton), og en god framstilling av av undertrykking - ikke bare av jøder, men også mer generelt. En film det i aller høyeste grad er mulig å se mange flere ganger. 10/10

Intolerable Cruelty
Herlige karakterer - kyniske selvopptatte, griske - framstilt av mer enn gode skuespillere. En litt dryg periode midt i, men det ble litt bedre mot slutten, selv om det var litt skuffende at den endte godt... Uansett, en styggmorsom film. 8.5/10


så en til også, som ikke egentlig er så veldig bra, men som jeg like godt kan ta med:

Den lille prinsessen (Ehe, jeg har besøkt min barnslige søster i helga... )
Bra til å være barnefilm Karakterene er ensidige med bare en egenskap, den onde voksne overgår Sauron i grusomhet, politiet er irrasjonelt (eller lakeier for den eiende klasse, om du vil) der de kommer fire mann i ei svartemarje for å kaste ut ei lita jente, og verden er framstilt generelt svarthvitt. Imidlertid er filmen sjarmerende og nusslig. Døden, krig og klasseforskjeller tas opp på en god måte (unormalt i Disney-produserte, amerikanske barnefilmer - men så er filmen regissert av mannen som også gjorde PoA), og bruken av paraleller er tidvis litt elegant. 7.5/10

Intolreble Cruelty er den eneste av disse jeg har sett, og jeg vet - JEG VET - at du nå ikke er noen rom.kom fan som meg. IC fortjener ikke en så høy karakter! Tror jeg vil gi den en 5.0 / 10. Gjennomsiktig. Barnahagehumor.

Ceres wrote:Intolreble Cruelty er den eneste av disse jeg har sett, og jeg vet - JEG VET - at du nå ikke er noen rom.kom fan som meg. IC fortjener ikke en så høy karakter! Tror jeg vil gi den en 5.0 / 10. Gjennomsiktig. Barnahagehumor.

IC er ikkje så mykje ein romantisk komedie som ein parodi på romantiske komedier. Det eg finn genialt ved den er at den samtidig òg kritiserar kritikk av romantiske komedier. Den harselerar ikkje kun med søtsuppe dei-likar-kvarandre-dei-likar-ikkje-kvarandre-alt-går-bra-til-slutt -aktige ting, men òg med dagens ekstreme kynisme, på om mogeleg endå betre vis. Som Terje sa har den eit tidvis tregt midtparti, men filmen har så mange strålende enkeltscener at eg gir den 8,5/10 (som Terje, artig nok).
Gjennomsiktig er den, men det er vel heile poenget? Barnehagehumor er eg ikkje heilt sikker på kva du siktar til med, snarare tykte eg vel at humoren var veldig vaksen - samfunnskritikken er så sentral i omtrent alle vitsane at småunger neppe ville fått mykje utbytte av filmen.

Og siden IC er regissert og skrevet av de herlig sære Coen-brødrene, er det vel strengt tatt ingen som forventa at den skulle være noen tradisjonell rom.kom heller. Jeg forventa meg en middelmådig rom.kom., helt til åpnings-creditsene kom, og jeg så så mye Coen at jeg nesten ble svimmel. Først da begynte jeg å få virkelige forventninger til den.

For Coen-filmer er ikke som andre Hollywood-filmer.

Nei huff og huff... Nå er det riktignok noen år siden jeg så den, men når jeg ikke liker filmer med George Cloony i hovedrollen er det noe seriøst galt, til tross for Coens. Og den var alt alt for gjennomsiktig.

Men den skulle jo vere gjennomsiktig... Eller meinar du noko heilt anna med ordet enn eg gjer?

Vel - jeg klarte ikke å se at IC skulle være en parodi - og når jeg ikke klarte å få det med meg er det helt klart flere med meg (uten å virke alt for høy på pæra håper jeg). Ergo bomma denne filmen helt.

Ein film har då ikkje bomma heilt berre fordi ikkje alle skjønte den umiddelbart. For å paraphrase ein fyr, det er mange som heller vil lage ein film hundre stykker elskar enn ein film ti tusen tykkjer er heilt ok.

Den var faktisk helt utrolig dårlig, og jeg har aldri før møtt noen som likte den... For deg og terje...

Hehe...

Vi får vel bare være uenige om dette som så mye annet.

Vel, man ferdest vel i kretser der folk har omtrent same smak, så det er vel ikkje så merkeleg at dei du har snakka med ikkje liker den om du tykkjer den er såpass dårleg.

(Jeg overser mulige fornermelser i det siste utsagnet...)

Klart miljø har en enorm betydning for hvordan man oppfatter verden rundt seg. Man tar beslutninger før man egentlig har tenkt igjennom hva det er man beslutter noe om. Dette gjelder alle - på alle samfunnslag - i alle situasjoner. Der jeg så en dårlig fungerende rom.kom så du en god parodi - eller dobbelparodi eller hva du nå vil. Nå skal det sies at jeg satte meg i den stolen for å se Mr. Cloony og hans eminente filmfigur, og det jeg husker var skuffelse. Skuffelse over skuespillprestasjoner (overspill), skuffelse over dialog (eller manglende god dialog), skuffelse over at høydepunktene var "cheesy" og at plottet var gjennomsiktig.

Du vandrer nok helt sikkert i et annet miljø enn hva jeg gjør, og når du setter deg ned så forventer du ikke en rom.kom? Her ligger mye av forskjellen.

Men faktum er - når man setter Zeta Jones og Cloony i samme film og temaet er ekteskapsforviklinger og kjærlighetskremmeri - ja da tenker jeg: god gammeldags amerikansk rom.kom.

Jeg er ikke noen stor fan av parodier som ikke klarer å parodere det de skal, og i hvertfall er jeg ikke noe fan av parodier som ikke en gang klarer å få meg til å se at det er en parodi. Ergo misslykkes filmen totalt.

Hm... lang post dette... Ikke meningen å høres sint eller forargret ut eller liknende... Til tross for at jeg nok gjør nettopp det! Men et lite råd til dere gutter - dette er ingen typisk god jentefilm. Velg en annen!