The Pattern

Faile wrote:nå snakker jeg om dem som bare er morsomme. som omtrent ikke har vett i skallen.

De er det som "blonde" jenter er, bare som gutter.

Fange gutters oppmerksomhet, sier du?
Det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på.
Men jeg er jo meg selv da,
og så spørr jeg en del om dem (de liker visst å snakke om seg selv )

Ellers er det mest gutter som flørter med meg...
Blir like sjokka hver gang.

Åh, du mener adhd gutter som aldri fikk diagnosen?

Jeg tror i det minste det er viktig å kunne få jenta til å le. Noe som jeg er kjempeflink til.

Syns det er bedre å le av noe vi to finner på, enn å le av underholdning fra andre og underholdningsindustrien.

null problem om han er morsom, om han bare har vett i skallen.

Kjetil wrote:Åh, du mener adhd gutter som aldri fikk diagnosen?

Jeg tror i det minste det er viktig å kunne få jenta til å le. Noe som jeg er kjempeflink til.

Syns det er bedre å le av noe vi to finner på, enn å le av underholdning fra andre og underholdningsindustrien.

Jepp, det er det beste. Gjøre noe sammen, og ha ei fin stund.

ut ifra mine erfairnger har jeg kommet frem til at en god del gutter oppfatter det som truende å bli sjekket opp av en jente. de vil føle at det er dem som har kontrollen. derfor gjelder det for jenter som vil sjekke å få gutten til å tro at det er han som sjekker, og ikke jenta. jeg skal ikke begi meg ut på å forklare hvordan - jeg tror det har med talent å gjøre. enten kan du styre noens tanker i den retningen du vil, eller så kan du ikke. jeg kan.

(det handler også om selvsikkerhet.)

Eg har ikkje noko imot at ei jente sjekkar meg opp eg.

Sauegjeteren wrote:Jeg hadde noen påstander om hva Freud mente om pupper her for ei tid tilbake, men fikk da beskjed av Terje om at det kanskje var noe mer Jung jeg skrev. Så nå har jeg kommet på en mulig Freudsk forklaring.

Pupper har en uimotståelig tiltrekningskraft på menn. Grunnen til dette ligge sannsynligvis i det ubeviste. Fra vi er svært små lærer vi oss til at puppen er en kilde til trygghet, mat og varme. Dette går igjen senere, og uten at vi egentlig skjønner hvorfor vil vi nå nærmere pupper igjen. Grunnen til at dette ikke er utbredt blant kvinner er at de har ett eget sett slike og har mulighet til å få kontakt med disse lettere, og altså blir det ikke så spennende.

Jeg prøvde da.

Du er jo inne på noe, selv om dette langt ifra er empirisk bevist. Mange av Freud sine teorier står heller ikke veldig sterkt i psykologien i dag.

Ifølge Freud sin utviklingspsykologi går mennesket gjennom kvalitativt forskjellige stadier i barndommen, hvert stadie må "løses" på rett måte for å unngå fikserienger. Det det her er snakk om er det første stadiet; det orale stadiet som i følge Freud er fra fødselen til cirka 18 mnd. Her blir livsenergien libido ført ut til munnen for å få utløp eller tilfredsstillelse hos fosteret.

Dette skjer i praksis gjennom amming eller smukk/tåteflaske ol. Om fosteret på en eller annen måte ikke får tilfredstilt sitt orale "behov" i dette stadiet oppstår fikseringer senere i livet (om mor er "gjerrig" med ammingen når barnet vil suge for eksempel).

Det er id delen av personeligheten som styrer dette, id ligger totalt ubevisst for mennesket og fungerer etter lystprinsippet, den vil få utløp for livsenergien konstant, uavhengig av omgivelser eller sosiale regler og normer.

Altså: om det orale stadiet ikke løses på rett måte, om libido ikke får utløp gjennom munnen tilstrekkelig, vil personen senere i livet bli fiksert på ulike måter. Det kan i dette tilfellet være anoreksi, bulumi eller ekstrem overvekt. Stor interesse for pupper vil nok være en mildere form for fiksering, i følge Freud. Dette skjer ubevisst for personen.

Det er, som du sa et større problem for menn enn for damer.

Omtrent slik ville altså en freudiansk forklaring vært.

stefan_hoy wrote:Det kan i dette tilfellet være anoreksi, bulumi eller ekstrem overvekt. Stor interesse for pupper vil nok være en mildere form for fiksering, i følge Freud. Dette skjer ubevisst for personen.

Det er, som du sa et større problem for menn enn for damer.

i så fall, er eksemplene dine litt rare. spiseforstyrrelser rammer jo absolutt flest kvinner.

(men det er vel kanskje takket være samfunnets fiksering på kropp, og har ingen sammenheng med freud uansett.)

Stine wrote:

stefan_hoy wrote:Det kan i dette tilfellet være anoreksi, bulumi eller ekstrem overvekt. Stor interesse for pupper vil nok være en mildere form for fiksering, i følge Freud. Dette skjer ubevisst for personen.

Det er, som du sa et større problem for menn enn for damer.

i så fall, er eksemplene dine litt rare. spiseforstyrrelser rammer jo absolutt flest kvinner.

(men det er vel kanskje takket være samfunnets fiksering på kropp, og har ingen sammenheng med freud uansett.)

Det jeg mente, og som ble litt uklart, er at den milde fikseringen; puppefikseringen er mest utbredt hos menn.

Anoreksi og bulimi som utbredute samfunnsproblem kom nok litt for tidlig for Freud selv, men har blitt forklart av hans senere tilhengere som en dårlig løsning på det orale stadiet. Det er, som du påpekte, lagt liten vekt på samfunnsfikseringer i psykoanalysen.

Men til Shallis' spørsmål. Selv blir får jeg fort litt avsmak for jenter som virkelig sjekker meg opp. Det er disse som gjerne er ekstremt utadvente, desperate eller uattraktive.

Det bør helst være ektefølt og naturlig fra jentas side. Når det er sagt er det jo alltid stas om noen sjekker deg opp. Viser jo at de synes en har noe i hvert fall.

Enig i at de som er bare morsomme er vanskelige å falle for. De funker bedre som venner.

Gutter må ha god humor, men de trenger ikke være sånn kjempemorsomme. Er ikke det jeg faller for. Men han må jo kunne få meg til å le

Oi, posten min ble litt rar (så ikke siste sida). Enig med Shallis

Og når det gjelder å bli sjekka opp (skjer ikke akkurat ofte med meg, men allikevel) er det nok ikke vanligvis så lurt hvis man er litt seriøs. Det er greit å bli litt kjent før man ber noen ut på et ordentlig stevnemøte. Og åpningsrteplikker som "Det er fint vær i dag, eller hva?" gir vanligvis ikke noe bra førsteinntrykk.

Stefan_hoy skerv

Anoreksi og bulimi som utbredute samfunnsproblem kom nok litt for tidlig for Freud selv, men har blitt forklart av hans senere tilhengere som en dårlig løsning på det orale stadiet. Det er, som du påpekte, lagt liten vekt på samfunnsfikseringer i psykoanalysen.

Er så lei samfunnets fokusering på kropp. Vi er ikke mennesker lenger, vi er dukker som skal se perfekte ut for å bli godtatt. Hva skjedde med være glad i seg selv for den man er? Vi er den vi er og hvis det ikke er bra nok kan de som mener annerledes holde seg unna. Hver eneste dag hører jeg en eller annen jente i klassen min som sier hun er for tykk og at hun må slanke seg. Dette ender med at de går rundt og sulter seg.

Når det gjelder sjekking synes jeg det kan gå begge veier, vi jenter må ha noe morro vi også. Men noe gutter/menn blir kanskje skremt bort hvis en er for pågående.

Engi med shallis, en gutt må få meg til å le. Hvis ikke blir det bare en trørre praten imellom og da kan jo ting bli ganske dødt. Men litt hjerne skader aldri

Hehe, nettopp. Man trenger litt hjerne. Det er ikke bra å ha en dum kjæreste.

Mener forresten å huske å ha lest et sted at fotomodeller før i tida (50-tall eller noe sånt) var gjennomsnittlig 9% tynnere/lettere enn gjennomsnittskvinnen, men at dette tallet i dag er 21% og fortsatt økende. Det kan kanskje ha litt innvirkning at folk blir stadig mer overvektige, men allikevel. "Forbildene" våre er skjeletter.