TV-serier, sesong II

[Asphyxiate]

Angående karakterbytter er det vel nettopp det at enkelte av dem har vi brukt så lite tid med, at det er vanskelig å helt følge med hvem som er hvem fra episode til episode. Det gjelder da særlig barna. Selv om det er karakterene vi skal bli kjent med, blir det vanskeligere når skuespillerbytter skjer ganske ofte. Selve skuespillerne som har kommet til har jeg ikke noe problem med.

Når jeg skrev at noen "skjærer" mer enn andre, gjaldt det i siste episode Aemond. En god kasting og selve skuespilleren gjør en strålende jobb, men han ser (for meg i hvert fall) ut som han er mye eldre enn det han skal være. Han skal jo være lillebroren Aegon, men ser mye eldre ut.

Folk sier Andor er treig. Jeg synes ikke den er treig i det hele tatt. Kanskje sammenligna med de andre SW-seriene?

[Loki]

Når jeg skrev at noen "skjærer" mer enn andre, gjaldt det i siste episode Aemond. En god kasting og selve skuespilleren gjør en strålende jobb, men han ser (for meg i hvert fall) ut som han er mye eldre enn det han skal være. Han skal jo være lillebroren Aegon, men ser mye eldre ut.

Akkurat det tenkte eg òg førre episode. Men sidan Aegon er ein umoden fjott og Aemond er (om eg hugsar Fire & Blood rett) den beinharde krigaren, så kan eg leve med at veslebror ser eldre ut.

Folk sier Andor er treig. Jeg synes ikke den er treig i det hele tatt. Kanskje sammenligna med de andre SW-seriene?

Neh, Mandalorian er då kanskje endå treigare (den er meir standalone og har mindre momentum frå episode til episode) og Boba Fett tykkjer eg er treigast av dei alle. Trur heller at Andor verkar litt sakte på dei som (som oss) såg episode 1, 2 og 3 fordelt ut på ei veke eller to, medan dei som såg alle tre på ein ettermiddag neppe har fått det inntrykket. Så langt har det i mine augo vore mykje tempo i episode 3 og 6, og heilt greitt tempo i episode 4. 1, 2 og 5 har vore saktegåande. Så mistenkjer at om ein såg 1-3 som ein einskapleg bolk ei veke, så 4, så 5 og så 6 har ein opplevd det som eit heilt anna snitt enn om ein såg dei som seks deler.

Men, klart, viss du såg dei fordelt utover slik me gjorde, så held jo ikkje den teorien vatn.

[Asphyxiate]

Kanskje det er det: Jeg så episode 1-3 av Andor i en smell da de kom, så episode 4 da den kom, mens jeg så e5-6 sammen tidligere i uka pga. jeg var borte uka før. Da har det nok hengt mer sammen, slik som jeg nevnte de har planlagt: 3 og 3 episoders historier.

Også kan det være at folk har andre forhold til hva som er treigt. Mange mener at Better Call Saul er veldig treig, og kjapp det er den ikke, men jeg synes det faktisk ikke er så treig faktisk.

[Loki]

Åh, absolutt. Det er òg skilnad på å tykkje at noko har eit sakte tempo, og å tykkje at det er tregt på ein måte som er problematisk. BCS slutta med sistnemnte for meg etter eit par sesongar, då eg var overtydd og investert og brydde meg om alt som skjedde. Mistenkjer at når eg går tilbake og ser omatt sesong 1 og 2 vil eg oppfatte dei som langt mindre treige no enn eg gjorde fyrste gongen. Vil tru det er liknande her, at jo meir ein liker serien, jo mindre tykkjer ein dei meir avslappa episodane er eit problem. Det er som sagt særleg kona som tykkjer serien er litt treig, og ho har jo om noko eit negativt bias (ho er likegyldig til Star Wars generelt og aktivt mislikar Rogue One spesifikt).

[Asphyxiate]

Nå er ikke jeg matteekspert, men: Likegyldig til SW generelt + aktiv mislike Rogue One = Elske Andor!

[Loki]

Haha, vel, ho har likt den langt betre enn eg venta meg så langt, i alle fall. Men dei episodane som ikkje har landa skikkeleg for ho festar seg meir i inntrykket enn dei ho har likt, trur eg, og det pla vere tilfelle når ho har labre forventningar. Håpar på nok höjdare framover til at ho er heilskapleg positiv innan sesongen er ferdig. Tok ho nokre episodar på Mandalorian òg, og den er ho svært glad i no.

[Loki]

Pennyworth (av Bruno Heller, kjent frå Rome og The Mentalist) fortset i sin tredje sesong med å vere noko eg storkosar meg med. Serien fungerer trass all sunn fornuft over heile fjøla, med stadige tonebyter mellom mørk thriller, campy action, tørrvittig intrigespel og alvorleg karakterdrama. I tillegg er den no blitt belemra med tidenes verste undertittel, og etter WB/HBOs nylege DC-kanselleringsgalskap er det vel tilnærma null sjanse for at den får ein sesong 4. Sett i ein spinnvill anywhen 40-50-60-tallsaktig alternativ historie-England der fascistrørsla forsøker seg på statskupp og ekssoldat (og framtidig superheltbutler, men det er eigentleg heilt uvesentleg) Alfred Pennyworth gjer det han kan for å livnære seg og sine bestekompisar på deira særlege talent. Gode skodespelarar, kjempemoro dialog, gjennomført moro i kvar einaste episode.

[Asphyxiate]

Du får i hvert fall meg interessert, men den er per nå bare tilgjengelig på TV2 Play - hadde håpet den var på HBO Max.

House of the Dragon s1 avslutta sterkt. Det er en meget, meget god serie. Brutal, spennende, mørk osv. osv. Den har kanskje byttet ut det episke i GoT med enda mer maktspill. Noe forutsigbar i finaleepisode og selv om selve avslutninga var avsluttende, fremstod kanskje ikke episoden som en finaleepisode av sesongen i så stor grad.

Ikke fiksjon, men Thomas Seltzers UXA sesong 2 er verdt titten!

Skal prøve meg på The Bear nå, etter stort sett strålende anmeldelser.

[Loki]

Du får i hvert fall meg interessert, men den er per nå bare tilgjengelig på TV2 Play - hadde håpet den var på HBO Max.

Den er det i statane, meiner eg, så er vel nokre snurrige internasjonale rettar på ferde viss den ikkje er det her. :/ Er jo nettopp alle omkalfatringane hjå HBO Max etter Warner Bros-styreskiftet som gjer at dei fleste går ut ifrå at denne sesongen blir den siste.

Og misforstå meg rett -- serien er for all del ikkje Stor kunst. Den må ikkje samanliknast med ting som Westworld eller Better Call Saul. Men som popkornunderhaldning tykkjer eg den har imponerande mykje pondus og sjarm, og langt meir å setje dei metaforiske fingrane i enn dei fleste actionseriar. Eg ser som sagt veldig fram til kvar episode. Og nynnar med på opningsmelodien!

House of the Dragon s1 avslutta sterkt. Det er en meget, meget god serie. Brutal, spennende, mørk osv. osv. Den har kanskje byttet ut det episke i GoT med enda mer maktspill.

Så langt, jepp, men det vil jo endre seg når me får borgarkrig med nært jamnlege drakekampar.

Noe forutsigbar i finaleepisode og selv om selve avslutninga var avsluttende, fremstod kanskje ikke episoden som en finaleepisode av sesongen i så stor grad.

For så vidt einig, men når dei (med ein sjølvtillit på at gjennomsnittssjåarane tålmodig ville halde koken som eg aldri vil klare leve meg inn i) fyrst bestemte seg for å bruke heile fyrstesesongen på å danne bakteppet for borgarkrigen heller enn å faktisk byrje konflikta, så er då det fyrste dødsfallet både ein naturleg og tungvektig måte å gjere det på. Så skal eg elles vere einig i at føregåande to episodar nok briljerte meir enn sjølve finalen.

Ikke fiksjon, men Thomas Seltzers UXA sesong 2 er verdt titten!

Hm, ikkje-fiksjon er så virent å prioritere, men skal lese litt om den og sjå!

Skal prøve meg på The Bear nå, etter stort sett strålende anmeldelser.

Har høyrt mykje bra sjølv, og hovudrollefyren var alltid solid i ørten sesongar Shameless, men premisset var så langt frå interessant for meg at eg har ikkje klart å leggje den til på kanskje-lista mi ein gong. Gi lyd om det burde revurderast!

Elles så vart Reboot ferdig med fyrste sesong no. Ein heilt grei komiserie som aldri lever heilt opp til potensialet til ei absolutt strålande rolleliste, men som (slik sitcoms ofte gjer) går seg til etter eit par-tre episodar og finn ein fin, jamn flyt. Serien tek for seg ei moderne gjenoppliving av ein fiktiv sitcom frå 80-talet, der gamle og nye skodespelarar og manusforfattarar må forsøke jobbe saman og finne tonen både på, bak og utanom scenen. Grei skuring og med eit tydeleg potensial til å bli veldig bra viss den får ein sesong til å utvikle seg på.

Archer slutta sin trettende sesong med typisk kvalitet, skjønt eg må innrømme at opningsepisodane i år var så fenomenale at den aldri heilt klarte leve opp til dei i det som følgde. Men framleis stor moro, og langt betre og jamnare enn den var i dei litt retningslause åra for nokre sesongar tilbake.

The Patient fortset med å vere ein solid men litt anonym thriller, i stor grad redda av nydeleg skodespel frå Gleeson og Carell. Sistnemnte spelar ein psykiatar som blir kidnappa av fyrstnemnte, ein pasient som viser seg å vere ein seriemordar med ambisjonar om å slutte. Berre eit par episodar att, no, håpar den får ei god landing. Eg anar ærleg talt ikkje om me går mot ein lukkeleg eller tragisk slutt her (held ein knapp på det fyrste), så det gjer det litt ekstra spanande.

Avenue 5 er tilbake, med endå meir deprimerande Don't Look Up-aktige vibbar enn i fyrste sesong, men denne komiserien om eit cruise-romskip som ender opp med å måtte bruke årevis på å komme heim frå ein tur som skulle ta nokre veker har så hysterisk dialog at ein nesten klarer gløyme kor bitande misantropien eigentleg er.

Inside Man, ein krimminiserie av Steven Moffat med Tucci og Tennant i hovudrollane, som me likte veldig godt. Tucci er ein dødsdømt drapsmann med Sherlock Holmes-aktige deduksjonsevner som forsøker sone for syndene sine ved å konsultere i vanskelege saker, og Tennant er ein godhjarta småbyprest som snublar inn i ein stadig meir fordervande situasjon der utvegane stadig blir færre og færre og verre og verre.

Apropos miniseriekrim, me har òg endeleg byrja på Kastanjemanden frå i fjor haust. Cirka halvveges i den no, og den fortener så langt det gode ryktet, tykkjer eg.

Og så tenkte eg gi ein sjanse til pilotepisoden på The Peripheral, men det har eg ikkje fått tid til enno. Kryssar fingrane for at det blir bra.

[Asphyxiate]

Inside Man er notert. Kommer på netflix på mandag.

The Bear leverte i sine tre første episoder. Intenst og velspilt. En av disse seriene som ikke har en bestemt sjanger, men det er vel drama. Ca 30 min episoder er digg spilletid.

Fikk ikke Avenue 5 litt lunken mottagelse? Mener å ha registrert det, derfor så prioriterte jeg aldri sesong 1. Armando Iannucci har jo laga mye artig før.

Pennyworth: Trenger absolutt ikke å være noe fantastisk. Merker faktisk jeg savner en serie som er mer lettbeint, men samtidig noe å kose seg med med et godt driv osv.

[Loki]

The Mysterious Benedict Society er tilbake, og eg hadde beint gløymt kor framifrå karakterar, design og atmosfære er i denne serien. Tony Hale imponerar igjen og igjen i den, og eg blir aldri lei av tverre vetle Constance.

The Bear leverte i sine tre første episoder. Intenst og velspilt. En av disse seriene som ikke har en bestemt sjanger, men det er vel drama. Ca 30 min episoder er digg spilletid.

Hm, pokker, endå ein ting eg treng finne tid til, altså.

Fikk ikke Avenue 5 litt lunken mottagelse? Mener å ha registrert det, derfor så prioriterte jeg aldri sesong 1. Armando Iannucci har jo laga mye artig før.

Jepp. Men eg tykte personleg Veep brukte fleire sesongar på å verkeleg finne flyten (eg er rett nok kjerringa mot straumen der), så eg har halde ved den. Som venta/håpa har den gått seg til, tykkjer eg, sesong 1 kom seg utover og sesong 2 så langt har ikkje skuffa. Absurd overdreven og så altfor verkelegheitsnær på éin gong. Og viktigast, typiske Iannucci-dialogvekslingar i fleng.

Pennyworth: Trenger absolutt ikke å være noe fantastisk. Merker faktisk jeg savner en serie som er mer lettbeint, men samtidig noe å kose seg med med et godt driv osv.

Då tykkjer eg at eg kan tilrå den med godt samvit, ja! Forsøkte tenkje om det har vore noko anna i seinare år som treff omtrent same tone, fyrste eg kjem på er Moon Knight, viss det kan gi ein peikepinn. (Men liker Pennyworth betre, altså.)

[Loki]

The Peripheral-piloten frå Lisa Joy og Jonathan Nolan på Amazon Prime var svært lovande! Er to episodar til ute allereie som eg ikkje har sett enno, så er mogeleg eg sel skinnet utan skoten bjørn her, men dette verkar bra.

[Loki]

Tales of the Jedi er nok litt meir for den ihuga Clone Wars-fansen enn den jamne sjåar (trur eg i alle fall, men på den andre sida har kona null forhold til obskur Star Wars-kontinuitet, og ho tykte dei var ganske ok). Eg likte dei ganske godt! Den fyrste og siste episoden er nok dei svakaste -- dei seks episodane er relativt uavhengige av kvarandre og er arrangert kronologisk i sesongen -- men dei midteste fire likte eg godt, særleg dei tre som viser tre steg på Dooku sin veg frå stjernejedi til sithlord.

[Asphyxiate]

Har ikke fått rota meg til å se Tale of the Jedi ennå, men tenker å se den til uka. Gleder meg, merker jeg. Andor leverer stort sett hver uke også. Og snart kommer the Bad Batch s2 også! Om ikke alt disney-SW leverer, så leverer de jevnt nok til at jeg ser fram til nye ting hele tiden.

Etter den lille anbefalingen din om Inside Man, Loki, så jeg den denne uka. På den ene siden er det en finfin serie, og ganske typisk Steven Moffat, forviklinger osv., og med solid casting. På den andre siden er dette en ganske forutsigbar historie og en grunnhistorie (gode folk som roter seg oppi noe kriminelt de ikke klarer å komme seg ut av og som så eskalerer, men noen tvist her og der) man har sett flere ganger før (Fargo!), og som de ikke klarer å gjøre noe spesielt ut av. Fire timer er ikke bortkasta å bruke på miniserien, men skulle ønske den var enda bedre.

Etter at Westworld ble kansellert denne uka, tror jeg kanskje at jeg dropper planen om å se sesong 4. Da tror jeg heller at jeg kanskje skal bruke tiden på The Billion Dollar Code på Netflix eller Rogue Heroes på HBO Max.

Også ser jeg at The Dragon Prince s4 har kommet på Netflix!

[Loki]

Mosquito Coast er tilbake, ser eg. Lurer på å finne tid til å byrje på den i løpet av veka, sesong 1 var ganske solid.

Eg er ikkje mellom dei mest ihuga av White Lotus-fanskaren, men sesong 1 var grei nok, og eg tykte premieren på sesong 2 leverte meir av det same, så det lovar jo ganske bra.

Har ikke fått rota meg til å se Tale of the Jedi ennå, men tenker å se den til uka. Gleder meg, merker jeg. Andor leverer stort sett hver uke også. Og snart kommer the Bad Batch s2 også! Om ikke alt disney-SW leverer, så leverer de jevnt nok til at jeg ser fram til nye ting hele tiden.

På fjernsynsfronten har dei vore ganske solide (skjønt eg er framleis litt meh på Boba Fett-serien), det er kinofilmane deira som har vore problemet. Mistenkjer fordi det er meir kreativ fridom og mindre tukling på mindre skjerm.

Andor har for øvrig overtydd meg -- vil no seie det er den beste Star Wars-serien laga så langt, kanskje på alle frontar utom sjarm og atmosfære (der har Mandalorian den framleis med lettheit). Med tanke på at det er ein prequelserie om ein karakter eg ikkje var interessert i frå ein film eg tykte var bra-men-ikkje-fantastisk så er det ei ekstremt gledeleg overrasking for meg!

Etter den lille anbefalingen din om Inside Man, Loki, så jeg den denne uka. På den ene siden er det en finfin serie, og ganske typisk Steven Moffat, forviklinger osv., og med solid casting. På den andre siden er dette en ganske forutsigbar historie og en grunnhistorie (gode folk som roter seg oppi noe kriminelt de ikke klarer å komme seg ut av og som så eskalerer, men noen tvist her og der) man har sett flere ganger før (Fargo!), og som de ikke klarer å gjøre noe spesielt ut av. Fire timer er ikke bortkasta å bruke på miniserien, men skulle ønske den var enda bedre.

Det skal eg vere med på. Ingen spesielt spenstige sprell i plottinga, men eg tykte castet gjorde mykje ut av det -- særleg Tucci og cellenaboen var veldig minneverdige -- på typisk Moffat-vis. Og å samanlikne med Fargo er sjølvsagt håplaust, Fargo er mellom dei beste seriane eg nokon sinne har sett!

Etter at Westworld ble kansellert denne uka, tror jeg kanskje at jeg dropper planen om å se sesong 4. Da tror jeg heller at jeg kanskje skal bruke tiden på The Billion Dollar Code på Netflix eller Rogue Heroes på HBO Max.

Ikkje sett nokon av dei, så det skal eg ikkje uttale meg om, men eg likte sesong 4 (særleg seinare episodar i den) svært godt, og var nesten like vonbroten over denne kanselleringa som eg var over Raised By Wolves før i år. Nesten.

Også ser jeg at The Dragon Prince s4 har kommet på Netflix!

Det har den! Men vil ta nokre veker før eg prioriterer den, trur eg, me har ganske mykje på tapetet no, og den er ein sjeldan kombinasjon av låg spoilerrisiko og høg forventning som gjer at den er fin å ha som gulrot å utsetje litt.

Apropos dei to kvalitetane, samt barnevennleg og i (nesten) halvtimesformat, The Mysterious Benedict Society fortset med å sjarmere sokkane av meg!