The Pattern

Det går fort framover, det er det ingen tvil om. Episode 5 er allerede sendt, og vi er nå i andre halvdel av sesongen. Som jeg skrev i min kommentar til forrige episode, er tempoet et av seriens største problemer: Ting går ofte veldig fort fram. Et eksempel er Rand og Moiraine. Jeg kan forstå at Rand stoler på Moiraine, men samtidig er hans skepsis til henne også grunnleggende. Her blir han utrolig fort overbevist om at hun forteller sannheten. Skjønner at de er på rømmen og at de må komme seg av gårde fort som fy, men blir nesten litt enkelt og jeg føler ikke helt på frykten for dem. Det selv om Lanfear viser sin onde side med hun random dama de tar med seg, og han tilfeldige fyren som kommer ridende. Også interessant å se hvor langt Moiraine vil gå.

Vi fikk endelig møte seriens Aviendha. Ikke helt slik jeg så for meg henne (hun har vel ikke så mye humor i bøkene har hun vel?), men skuespilleren gir henne masse varme. Spent på hvordan det blir med henne sammen med Perrin. Tar hun over for Faile? Slåsscenen hennes var uansett kul og, for meg, godt koreografert. Viser hvor dyktige, og farlige, Far Dareis Mai er. Perrin er også hakket bedre her enn tidligere, men jeg sliter fortsatt med tolkningen av rollen hans.

Verin Sedai er ganske morsom å følge. Her har de truffet med skuespilleren. Dog noe usikker på hvorfor de to yngre brune ajah-ene så lett følger henne (og greia med alkoholen?), selv om jeg forstår at hun her er en legende de ser opp til. Uansett, hennes undersøkelser etter Egwene og Nynaeve (og Elyane) er ganske artige - og hennes tete a tete med Liandrin viser to gode skuespillere. Når vi snakker om Liandrin, liker jeg at de fortsetter å fremstille henne som en mer kompleks karakter enn i bøkene, selv om hun er en sort ajah. Hvorfor løste hun båndet til Nynaeve? Fordi hun liker henne? Fordi hun bare gjør som Ishamael vil, men egentlig ikke vil selv?

Over til Egwene, Nynaeve og Elayne: Da fikk vi sett mer til seanchanerne og damene-opplegget. Ganske bra gjort synes jeg.

Fares Fares fortsetter å gjøre Ishmael til en meget spennende karakter her. Scenen med Lanfear er god og planen han legger fram er jo også spennende (om enn annerledes enn i boka). Suroh er også et godt tilskudd som en av de slemme (om enn mer stereotypisk slem karakter enn de andre).

Episodens styrke er at den IKKE har med Lan, Mat, Min osv. Ikke at jeg ikke vil ha dem (jeg vil i hvert fall ha mer av Mat!), men da blir det ikke like springende serien ofte har vært.

Alt i alt fortsetter serien å få til det den får til, men samtidig at dens svakheter ikke blir fikset. 3 episoder igjen nå.

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Det går fort framover, det er det ingen tvil om. Episode 5 er allerede sendt, og vi er nå i andre halvdel av sesongen. Som jeg skrev i min kommentar til forrige episode, er tempoet et av seriens største problemer: Ting går ofte veldig fort fram. Et eksempel er Rand og Moiraine. Jeg kan forstå at Rand stoler på Moiraine, men samtidig er hans skepsis til henne også grunnleggende. Her blir han utrolig fort overbevist om at hun forteller sannheten. Skjønner at de er på rømmen og at de må komme seg av gårde fort som fy, men blir nesten litt enkelt og jeg føler ikke helt på frykten for dem. Det selv om Lanfear viser sin onde side med hun random dama de tar med seg, og han tilfeldige fyren som kommer ridende. Også interessant å se hvor langt Moiraine vil gå.

Eg er einig i at dei går for fort fram generelt sett, men akkurat Rand/Moiraine-dynamikken går greitt for meg førebels. Dei lener seg på at han veit ho ikkje kan lyge, både metatekstuelt og frå Moiraine sitt eige perspektiv innad i historia. Mitt inntrykk er at han ikkje lit på motivasjonen ho har med det ho gjer og seier, men at han lit tilstrekkeleg på at dei bitane ho fortel, isolert sett, er sanne, og difor er villig til å vere med på notane. I mangel av andre alternativ, i alle fall.

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Vi fikk endelig møte seriens Aviendha. Ikke helt slik jeg så for meg henne (hun har vel ikke så mye humor i bøkene har hun vel?), men skuespilleren gir henne masse varme. Spent på hvordan det blir med henne sammen med Perrin. Tar hun over for Faile? Slåsscenen hennes var uansett kul og, for meg, godt koreografert. Viser hvor dyktige, og farlige, Far Dareis Mai er. Perrin er også hakket bedre her enn tidligere, men jeg sliter fortsatt med tolkningen av rollen hans.

Føler Perrin kanskje er den svakaste av Two Rivers-skodespelarane i mine augo. Aviendha var OK -- kampen var veldig kul (skjønt litt snålt at dei fekk ho inn i buret i utgangspunktet? Eller snooza eg på dialog som forklara korleis det gjekk til?), men kan ikkje sei ho elles heilt hadde den harde utstrålinga eg ville likt å sjå i karakteren. Mistenkjer dette blir litt som med Min, at eg liker skodespelaren, men føler rolletolkninga både frå deira og manus' side er litt på sida av slik eg hugsar karakteren. Men det får eg vel berre finne meg i. I det minste tykkjer eg Elayne er ganske blinkskot så langt.

Ah, og kan vere verdt å nemne eg så langt er relativt optimistisk med Bornhald!

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Verin Sedai er ganske morsom å følge. Her har de truffet med skuespilleren. Dog noe usikker på hvorfor de to yngre brune ajah-ene så lett følger henne (og greia med alkoholen?), selv om jeg forstår at hun her er en legende de ser opp til.

Eg tolka det som typisk akademisk heltetilbeding. Verin er steingamal og har dermed lese ørten tusen fleire bøker (og kanskje skreve eit par), så for brun ajah er ho ei rockestjerne.

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Uansett, hennes undersøkelser etter Egwene og Nynaeve (og Elyane) er ganske artige - og hennes tete a tete med Liandrin viser to gode skuespillere. Når vi snakker om Liandrin, liker jeg at de fortsetter å fremstille henne som en mer kompleks karakter enn i bøkene, selv om hun er en sort ajah.

Heilt einig, Liandrin er førebels den einaste karakteren som faktisk er betre enn i bøkene. (Sjølv om eg òg generelt tykkjer castinga er betre på Forsakens og Aes Sedai-ar enn på resten av gjengen, men det har kanskje med aldersgruppene dei kan finne skodespelarar frå å gjere.)

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Hvorfor løste hun båndet til Nynaeve? Fordi hun liker henne? Fordi hun bare gjør som Ishamael vil, men egentlig ikke vil selv?

Eg forstod dette som at ho hadde fått ordre om å overlevere dei, og difor gjorde det, men som (opphavleg) raud ajah byr oppgåva om å slavebitte kvinnelege kraftbrukarar ho ekstra sterkt imot, så straks ho hadde fullført oppgåva og dei strengt tatt var utanfor hennar ansvar og i andre sin varetekt, så var det ikkje lenger strengt tatt i konflikt med ordrane hennar å hjelpe dei. Særleg Nynaeve, som ho verkar til å ha oppriktig omsorg for. Og intern sabotasje mellom ulike fløyar Darkfriends er sannsynlegvis noko ho trur og håpar ho kan komme unna med som normalt, sjølv om Ishamael skulle oppdage det.

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Over til Egwene, Nynaeve og Elayne: Da fikk vi sett mer til seanchanerne og damene-opplegget. Ganske bra gjort synes jeg.

Jepp, så langt, så vel. Får sjå korleis det går når me får detaljinformasjonen i den neste episoden. (Skjønt eg skal no på tur til svigers og ser neppe vidare før me nærmar oss slutten av oktober, sukk ...)

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14 Fares Fares fortsetter å gjøre Ishmael til en meget spennende karakter her. Scenen med Lanfear er god og planen han legger fram er jo også spennende (om enn annerledes enn i boka). Suroh er også et godt tilskudd som en av de slemme (om enn mer stereotypisk slem karakter enn de andre).

Jau, veldig nøgd med begge Forsakens (saman med Moiraine og Verin er det vel dei som har klart å møte forventningane mine, samt nemnte Liandrin som har overgått dei). Ah, og Moiraine si syster. Men Lindsay Duncan er jo alltid fenomenal.

Asphyxiate wrote: ↑Sat Sep 16, 2023 20:14Episodens styrke er at den IKKE har med Lan, Mat, Min osv. Ikke at jeg ikke vil ha dem (jeg vil i hvert fall ha mer av Mat!), men da blir det ikke like springende serien ofte har vært.

Alt i alt fortsetter serien å få til det den får til, men samtidig at dens svakheter ikke blir fikset. 3 episoder igjen nå.

Einig på begge punkt. Skjønt etter hugsa har eg framleis ei magekjensle av at sesong 2 er jamnare enn sesong 1. Ingen höjdare på nivå med sesong 1s beste (enno, i alle fall), men heller ingen som har vore fullt så svake som fyrstesesongens verstingar, trur eg.

Det eg verkeleg likte med episode 5, var at dei faktisk går litt inn i nokre av tinga som gjer bokserien interessant, som tel'aran'rhiod. Scenane med Ishamael og Lanfear var gull. Eg syntest Perrin sin storyline tok seg opp. Diskusjonane mellom Nynaeve og Liandrin bidrar til djupne og kompleksitet for Mørkefrendar, noko som til tider manglar i bøkene. Scena der Nynaeve og Elayne flyktar medan Egwene blir fanga var grei, men eg hadde likt om dei gjorde litt meir ut av det. Det blei litt fort og gale. Og kor er sinnet til Nynaeve? Elles er Rand og Moiraine gøy å følga, og eg set pris på kva serieskaparane har gjort med familien til Moiraine. Det blir spennande å sjå kva som skjer når ein viss slektning viser seg å vera

Spoiler

Mørkefrende.