Vel, det er fantasy, eg forventar merkelege eksentrisitetar i samfunnet der.Ceres wrote:Vel det kuriose var vel ikke at kvinna var i fokus - hovedpersonen, men at samfunnet Moon hadde bygd opp tillot kvinner å leve som soldater på lik linje med menn. Jeg likte det samfunnet godt.
Deeds of Paksenarrion
Moderators: Lothair Mantelar, Sauegjeteren, Loki
Det er ikke så mye det at "Å, det handler om ei jente, den må jeg lese!", men jeg kjenner meg jo automatisk bedre igjen i en kvinnelig hovedperson enn i en mannlig en. Det blir jo bare forsterka av at Moon er flinkLoki wrote: Merkeleg korleis det nesten alltid er jenter som føler sånne element er ein kuriøs men positiv bonus... Eg tenkte egentleg ikkje over at hovudpersonen var ei kvinne som noko spesielt ein gong når eg leste den, kjønn er då berre ein liten del av ein karakter, at ho var jente var ikkje meir kuriøst enn hårfargen eller hobbyene hennar eller kva som gjorde ho sint.
Loki wrote: Egentleg er det vel berre naturleg at hovudpersonen er ei kvinne når forfattaren er ei kvinne? Hadde eg skulle skreve ei bok hadde eg aldri turt ha ein kvinneleg hovudperson, i alle fall, fordi eg aldri ville følt meg sikker på at eg skildra tankegangen og atferden overbevisande - eg anar jo ikkje om det er skilnadar, og dersom det er det, korleis dei er. Skulle anta at det gjaldt fleire, og for kvinner som skriv om menn òg
Jeg har skrevet ting med gutter i hovedrollen, det er ikke så veldig vanskelig å få det til
Tror det er lettere for jenter å skrive om begge kjønn enn det er for gutter. Men nå er vi vel igrunnen off topic her så jeg skal slutte. Vil ikke komme i unåde den første uka jeg er her!
Det er kanskje fordi jenter slik eg har oppfatta det generelt tør å ta alle klisjèene at face value medan gutar tenderer til å tenke at "nei, herregud, DET kan jo ikkje stemme, det må vere ei myte!"
Men eg hadde ikkje vanskelegare eller lettare for å identifisere meg med Paksenarrion fordi ho var hente.
Men eg hadde ikkje vanskelegare eller lettare for å identifisere meg med Paksenarrion fordi ho var hente.
-
- Den Gjenfødte Dragen
- Posts: 4724
- Joined: Tue May 03, 2005 0:22
- Location: Trondheim/Eidsvåg
- Contact:
Tullsnakk.Ceres wrote:men... HP er jo også ei barnebok! ...
Det er ikke sånt du skal bry deg om - Moddene og Admin her er svært så runde i kantene. (Uff, det der ble hørendes ut som en fornærmese... )sissi wrote:Men nå er vi vel igrunnen off topic her så jeg skal slutte. Vil ikke komme i unåde den første uka jeg er her!
I forbindelse med temaet "kvinelige hovedpersoner i fantasy" - noen som har lest Robin Hobbs "Liveship Traders"-trilogi? Der er jo hovedpersonen kvinne, selv om den, som de fleste fantasyromaner, er en kollektivroman. Synes ikke det gjør boka noe særlig - forfatteren er jo ei dame, så da kan hovedpersonen være det også. Det kanskje litt mer overraskende er at de to andre trilogiene hennes fra samme verden har en mann som hovedperson - en veldig sutrete og rar mann riktignok, men dog. (For all del, FitzChivalry Farseer er en av favorittkarakterene mine, uansett sjanger, men han er litt kjerring av og til. )
"Vivo equidem vitamque extrema per omnia duco!"
- Verg., Aen., 3.315.
- Verg., Aen., 3.315.
Det kjem an på korleis ein definerar "barnebok". Er den skreve primært for born? Ja. (Ok, kanskje ikkje dei siste bøkene i serien er det, men den fyrste er det utvilsomt) Det gjer at ein kan kalle den "barnebok". Men det er ikkje ei barnebok i den forstand at kun born kan ha glede av den eller at den er skreve utelukkande med tanke på born.terje wrote:Tullsnakk.Ceres wrote:men... HP er jo også ei barnebok! ...
Hehe... det var ikke meningen å fornærme noen ... (Det var en gledelig overraskelse... hihi)
Det er kanskje tilfeldig at jeg ikke har lest så mange bøker med kvinnelig hovedperson, og jeg synes det er litt kjekt når en god bok med kvinnelig hp passerer meg. Men det er ikke noe mål i seg selv, synes bøkene er gode på grunn av historiene de forteller, jeg.
Det er kanskje tilfeldig at jeg ikke har lest så mange bøker med kvinnelig hovedperson, og jeg synes det er litt kjekt når en god bok med kvinnelig hp passerer meg. Men det er ikke noe mål i seg selv, synes bøkene er gode på grunn av historiene de forteller, jeg.
Ikke slik at jeg foretrekker å lese bøker med kvinnelige hovedpersoner, de fleste jeg leser har jo faktisk mannlige, men det er ett eller annet med det å kunne virkelig kjenne seg igjen i vedkommende... Ta "Polgara the Sorceress" for eksempel. Finere bok har jeg aldri lest, men hverken pappa eller storebror syns den er så utrolig.
Jeg er med deg der Sissi!
Jeg liker også veldig mange bøker kjempegodt med mannlig hovedperson. Og jeg hater utrolig mange bøker med kvinnelig hovedperson. Det blir mer gjennomsiktig når hovedpersonen er kvinne - enten liker jeg det, eller så liker jeg det ikke i det hele tatt!
Det er godt mulig at du Loki liker bøker med mannlige hovedpersoner bedre enn kvinner liker de samme bøkene... Det er vanskelig å si... Som sissi sa, så kan det jo hende vi er mer ømfintlige for slike ting...
Jeg liker også veldig mange bøker kjempegodt med mannlig hovedperson. Og jeg hater utrolig mange bøker med kvinnelig hovedperson. Det blir mer gjennomsiktig når hovedpersonen er kvinne - enten liker jeg det, eller så liker jeg det ikke i det hele tatt!
Det er godt mulig at du Loki liker bøker med mannlige hovedpersoner bedre enn kvinner liker de samme bøkene... Det er vanskelig å si... Som sissi sa, så kan det jo hende vi er mer ømfintlige for slike ting...