The Pattern

Er det noen som har en forestilling\idè\mening om hva som ville være et perfekt PLOT i en bok?

Klart det! Dette er indigriensene:
- Underlige kjærlighetsforhold mellom mennesker på ulike stadier
- Ondskap av menneskelig kaliber -> forståelig ondskap mao.
- Tortur/slaveri/fangenskap/krig/feide/liknende der begge parter har sine sekvenser i fortellinga. Menneskelige skildringer av følelser/tanker hos begge parter.
- Død.



Noen bedre?

Vil legge til at det gjerne skal innehalde minst tre karakterar som utviklar seg i retningar ein absolutt ikkje forutsåg når ein fyrst vart kjent med karakterane, og at konfliktsituasjonen forsøkt skildra av Ceres gjerne må vise meir enn to sider av ei konflikt - trur opp til fem går bra utan for stor forvirring.

Dessutan må slutten vere tilfredsstilande og samtidig uventa, logisk og naturleg, men ikkje forutsigbar.

Hvor mange bøker er passende? F.eks Robert Jordan, med sine 12-13-bøker, blir litt kjedelig i lengden. 3 bøker, som i RH, blir kanskje litt kort..

1 bok erperfekt, men dersom flere skal skrives er det vel fint om det blir maks fem.

Antal bøker kan variere, men alt mellom 500 og 10 000 sider kan vise seg å vere strålende, der ein 3-6 000 antakeleg er det heilt ideelle for meg. (Såklart kan bøker på under 500 sider og serier på over 10 000 vere geniale, men for å ha ein viss kompleksitet på plottet og la karakterene utvikle seg treng ein ein del sider, så for få er eit problem for meg, og med for mange utviklar faren for å dra plottet ut i meiningslause detaljar) Så mellom fire og seks bøker, kanskje.

Det kommer i stor grad an på skrivestil. Hvor utbrodernede forfatteren er. RJ er jo ekstrem i så måte. Man trenger ikke høre så mye om kjoler og ansiktsuttrykk og menn og kvinner og uvesentlige detajer. Forfattere som kan skrive med et fåtall av ord er ofte utrolig geniale. Leseren trenger ikke vite alt.

(Som du sikkert ser av plottlinjene over så trenger sjangeren slettes ikke å være fantasy. Ville bare klarere.)

Trenger ikkje vere fantasy her heller. Eg føler sjangeren åpner for langt meir kreativitet - ikkje berre i form av setting, men i form av kva ein kan sende karakterene gjennom av prøvelser og gleder, og i form av kva leseren forventer kontra kva so faktisk skjer - enn dei fleste andre, men den er absolutt ikkje noko krav.

Tre forskjellige forum, samme svaret:

I de periodene jeg skrev ting, begynte jeg vanligvis med en vag idé om setting og handling, og så skrev jeg meg bare framover. Men hvis jeg skal si noe generelt om "det idelle plott", så ville jeg kanskje si at det burde inneholde elementer som gjør det mulig for forfatteren å få fram et tema som også har relevans for den virkelige verden. En verden hvor "onde" står mot "gode" er jo naturligvis det klassiske fantasyplottet, men det er kanskje litt kjedelig og uoriginalt. Maktkamp i beste Machiavelli-stil er et annet godt stalltips - konkurrerende fraksjoner som kjemper om innflytelse i et samfunn eller noe sånt. En vri på disse kan være at du skriver om noen som i utgangspunktet ikke vil ha noe med disse stridende å gjøre, men som gjennom hendelser likevel blir trukket inn - eventuelt at de bare forsøker å overleve et sted midt i mellom.

Men selvsagt, alt kommer jo an på hva slags bok du er ute etter å skrive...

I all hovedsak kan du vel skrive hva som helst; det viktigste er vel strengt tatt at det er en form for konflikt i boka. Ellers skal det got gjøres å skrive noe som helst.

(Så, maddyho, det er du som er Bull/Lothar?)

Ja

Fint du står fram hvertfall, så slipper vi å leke detektiver. Som annonsert i reglene for dette forumet, er det tillatt å registrere én bruker. Dette ble oppdatert i dag, men vi trodde dette var såpass innlysende.

men hva skjer når karakterer slettes? han er(selvom han kanskje ikke husker selv) med på rollespillet(men to karakterer ) hadde vært synd om deler av historien forsvinner.

Innleggene slettes ikke, men det vil da stå gjest som bruker.

Kortfatthet oppsummering: Det idèelle fantasyplot burde altså handle om en konflikt mellom godt og ondt.

- Men hva er Ondskap\Det Onde?

Jeg har skrevet en to-tre bokprosjekt-prologer som handler om Skapelsen og hvordan ondskapen ble til. Den første ble til sist bare et plagiat av Bibelen og Silmarillion. Den siste var jeg veldig fornøyd med, helt til jeg kommer over en del av Warcraft-sagaen 'The Titans and the Shaping of the Universe' og 'Sargeras and the Betrayal'. Da visste det seg at prologen min lignet nok et plagiat. Originalitet er vanskeligere enn jeg hadde trodd.

Phenomena har den fremstillingen av ondskap jeg liker best. Ondskapen blir fremstilt gjennom Tarkan, den Onde Tanken. Så lenge noen er villig til å tenke\være ond, tenke Tarkans tanke, vil ondskapen bestå. Ondskapen vil med andre ord ikke være beseiret før den blir utryddet, og det bare er gode tanker igjen.

I Silmarillion er Morgoth den onde. Her skildres det klassiske ondskaps-utspringet: Guds betrodde tjener\barn (Som Lysbringeren -> Djevelen) higer etter makt\vil være herre over jorden, og blir ond.

I Harry Potter er det noe av det samme: Ond trollmann (og rasist) prøver å ta makten over Verden (England, iallefall).

I Tidshjulet fremstilles ondskapen gjennom Shai'tan, Mørkets Mektige Herre. I Tidshjulet er ondskapen vanskelig å forstå: Vi får ikke vite så mye om den, og vi får heller ikke vite hvordan Tidshjulet og alt det der ble til, og hvordan Skaperen og Den Mørkeste ble til, eller hvordan Shai'tan ble fanget.

I Warcraft-sagaen er det Sargeras, the Fallen Titan, som blir fordervet og gal da han bekjemper og blir kjent med ondskapen\demonene.

> Selv mener jeg at fantasybøker \historier o.l. som foregår i en verden som forfatteren har skapt, burde ha en prolog eller noe hvor Skapelsen blir skildret, og hvor vi får detaljer om hvordan det onde\konflikten oppsto osv.


Noen andre som har teorier\meninger omkring dette?
Hva er Ondskap for dere?

bump