The Pattern

Ja, Nancy Drew var en favoritt for meg og.
Fantasy eksisterte vel ikke dengang, bortsett fra eventyrene. Når var det Ringenes Herre kom ut? Hadde ihvertfall ikke hørt om den før i voksen alder.
Fine glossy barnebøker med bilder eksisterte heller ikke, det jeg kan huske. Men begynnte å renne ned dørene på biblioteket ganske tidlig, og leste mye rart jeg tilfeldig fant.
Var vel gjerne tenåring da jeg kom over Willie Corsaris bøker, og søte romantiske Viktoria Holt romaner...he he

Lord of the Rings kom ut på 50-talet, omtrent likt med Narnia-bøkene, medan ho kom på norsk på 80-talet. Så då kan ho vel ha vore tilgjengeleg for deg i ungdomsåra på norsk og, om eg ikkje hugsar heilt feil, Siri?

Og så er det då heller ikkje slik at det ikkje eksisterte populær fantasy før Tolkien og C. S. Lewis. Robert E. Howard sine Conan-historiar frå trettitalet er då til dømes rimeleg berømte?

For ikkje å snakke om John Milton og Paradise Lost i 1667... Eller Illiaden og Odysseen, for den saks skuld.

Aner ikkje når noko av det kom på norsk, dog. Gjetter likevel at Paradise Lost og i alle fall Illiaden må ha komme rimeleg tidleg? Uansett, åpenbart var ikkje amerikansk Sword & Sorcery og engelske episke dikt dei mest tilgjengelige sjangrane i Noreg, så det er vel å vente seg at dei fleste ikkje høyrte om fantasylitteratur før dei vart eldre.

Sauegjeteren wrote:Lord of the Rings kom ut på 50-talet, omtrent likt med Narnia-bøkene, medan ho kom på norsk på 80-talet. Så då kan ho vel ha vore tilgjengeleg for deg i ungdomsåra på norsk og, om eg ikkje hugsar heilt feil, Siri?

Å nei du gutten min!...ungdomsårene var nok tidligere

Fikk anbefalt boka i beg av 1980, av en engelskmann, men fikk ikke ræva i gir og fikk lest den før første filmen var ventet.

Loki wrote:Og så er det då heller ikkje slik at det ikkje eksisterte populær fantasy før Tolkien og C. S. Lewis. Robert E. Howard sine Conan-historiar frå trettitalet er då til dømes rimeleg berømte?

For ikkje å snakke om John Milton og Paradise Lost i 1667... Eller Illiaden og Odysseen, for den saks skuld.

Aner ikkje når noko av det kom på norsk, dog. Gjetter likevel at Paradise Lost og i alle fall Illiaden må ha komme rimeleg tidleg? Uansett, åpenbart var ikkje amerikansk Sword & Sorcery og engelske episke dikt dei mest tilgjengelige sjangrane i Noreg, så det er vel å vente seg at dei fleste ikkje høyrte om fantasylitteratur før dei vart eldre.

Nå er vel fantasy som egen sjanger først en senmoderne oppfinnelse? Personlig synes jeg i alle fall det er litt sært å bruke betegnelsen på verk fra før den realistiske romanen begynte å se dagens lys for alvor på midten av 1800-tallet.

Det kan diskuterast ende opp og ende ned, personleg ser eg ingen grunn til å gjere sjangeren avhengig av nokon form for romankodifisering. Men uavhengig av det så var Howard og hans Conan populær fleire tiår før Gandalf datt av brua - og det var dessutan godt og lenge etter midten av 1800-talet.

Leste Hobitten om og om igjen jeg.
Ellers leste pappa ganske så mye for meg. Som f.eks Ringenes Herre, noe som var litt for tungt for en 10-11 åring.

Har egentlig aldri hørt om noen av dem Er 10 nå så jeg tror jeg kom litt sent...
Som 5 begynte det med Narnia( med viss hjelp fra pappa når det var noe jeg ikke forsto ) Pappa døde når jeg var 6 år så jeg slet meg igjennom Harry Potter, så kom Phenomena, Hobbiten, haikernes guide til galaksen, Hobbiten igjen, så Ringenes Herre...Jeg har sikkert lest mange små bøker på skolen og sånt da. Nå er det tidshjulet som gjelder!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Glemte noen ... Mamma og pappa leste Anne Cath Vestly en del mens jeg var 2-4 år, men også når jeg måtte ta litt "pause" fra fantasy bøker

Siden jeg ennå er barn kan jeg vel begynne med noen av de bøkene nå Men tidshjulet først!

Så du var barn til du var 4! ....eh trodde mi datter var tidlig...men...ho var da 13 når ho leste Rinenes herre. Før det hadde det gått i Frøken Detektiv til ca 9 års alderen, så Animorps.

Du høres ikke ut som noen A4 10- åring!

Du kan si det sånn Det er ganske ensomt,men verdt det