The Pattern

Hvordan takler dere nerver? Nerver kan være så mangt. Jeg har veldig sjelden nerver for ting, men eksamen er noe som liksom tar litt ekstra på. Natta før pleier jeg som regel sjelden å sove gjennom uten problem... Jeg får sjelden sove når jeg legger meg, og etter jeg har sovnet våkner jeg ofte og ser på klokka. Noen ganger er det verre enn andre...

Har noen noe spesielt ritual forran liknende situasjoner hvor man blir nervøs?

Jeg takler nerver med å konsentrere meg om andre ting. Gjerne høre på musikk. Soving har jeg derimot nesten aldri problemer med. Og hvis jeg sliter litt med det, leser jeg til jeg sovner. Dette gjelder eksamen og slikt. Å manne seg opp funker bra, putte litt selvtillit inn i skallen. Godsnakke med seg selv nesten.

før eksamen tar jeg det rolig, og leser igjen pensum en gang til, om jeg har tid til det. så slapper jeg av og forteller meg at jeg er verdensmester uansett hvor lite jeg føler jeg kan det... og så går det alltid bra

Aldri vært nervøs, tar ting som det kommer, om det går til helvete så går det til helvete. Hjelper lite å gå rundt å kaste bort tid på å være nervøs.

når jeg er nervøs røyker jeg som en skorstein, og skravler vilt med alle som kommer i nærheten. soving sliter jeg med uansett, så det er ingen bemerkelsesverdig forskjell ved eksamener etc.
skulle det bli for ille har jeg nok av beroligende jeg kan ta.

Er altfor lite nervøs. Har en tendens til å ta ting på sparket

Min erfaring er at litt nerver er supert, ingen nerver er dumt, og for mye nerver er katastrofalt.

Eller kanskje jeg bare tenker for mye...

Hvis en skal spille konsert, eller liknende er det nødvendig med nerver. Da blir du kjempekonsentrert

I sånne sammenhenger har jeg nerver

Eg takler ikkje nervene mine i det heile tatt, eg, eg lar dei berre herje vilt. Eg berre gir etter for dei, og klager om kor fælt eg kvir meg til alle som gidd høyre på. Natta før eksamenar og sånn set eg på ein tre-fire ringeklokker for å unngå den "vakne-med-hjartet-i-halsen-ørten-gonger-om-natta"-greia eg ellers ville hatt, og det fungerer sånn nogelunde, skjønt å få sove om kvelden er ikkje særleg lett av den grunn. Men så slit eg med å få sove om kveldene uansett, blir husredd og mørkredd og får angst for det meste straks eg slukker lyset og skal sove, så eg er antakeleg ekstra følsom for sånt.

Jeg er lite nervøs framfor store ting. Før en musikal jeg var med på var sangpedagogen til musikalen helt oppgitt over at jeg var mer spent på om jeg fikk kjøpt høner enn på premiera. Og lesing til prøver... Pfff. Ser sikkert annerledes på det når det begynner å bety noe da.

Var veldig nervøs da jeg skulle begynne på videregående, siden jeg ikke kjente en kjeft på hele skolen. Takla det ved å begynne å tygge tyggegummi -- mye bedre enn å røyke.

Ellers har jeg nerver, og er ofte nervøs, men det endrer ikke oppførselen min så veldig. Eksamener har jeg egentlig aldri vært så nervøse for, med unntak av de siste sekundene før jeg får oppgaveteksta, og begynner å fundere på hvorvidt jeg kan det oppgava går ut på. Men av erfaring vet jeg at jeg ikke pleier å ha problemer med å ro meg til en god karakter, så det plager meg sjelden veldig mye.

Men nervøsiteten kan i sjeldne tilfeller manifestere seg som apati, noe som ikke er særlig kult når det er tjue timer igjen til eksamen og jeg bare har lest 10-20% av pensum...

Terje wrote:Var veldig nervøs da jeg skulle begynne på videregående, siden jeg ikke kjente en kjeft på hele skolen. Takla det ved å begynne å tygge tyggegummi -- mye bedre enn å røyke.

du får ikke helt den samme beroligende effekten, da. med mindre det er nikotintyggegummi, kanskje.

Det skal vere sikkert!
En i klassen er ganske hyper, men roer seg ned med engang han får inn en pris snus.

Stine wrote:

Terje wrote:Var veldig nervøs da jeg skulle begynne på videregående, siden jeg ikke kjente en kjeft på hele skolen. Takla det ved å begynne å tygge tyggegummi -- mye bedre enn å røyke.

du får ikke helt den samme beroligende effekten, da. med mindre det er nikotintyggegummi, kanskje.

Tja, det er kanskje ikke like virkningsfullt, men det funka likevel ganske bra. Også har ikke tyggegummi like mange ekle bieffekter...

Hæ? Klarer du (terje) å lese opp til 80 prosent av pensumet på et døgn?? Pft!

Var aldri særlig nervøs på ungdomsskolen, men spilte litt konserter og slikt på den tiden, og da lærte jeg meg hvilket nervøsitetsnivå som var akseptabelt for best mulig innsats. (En gang var det ganske ille, og i og med at opptredenen fant sted med en klarrinett var ikke det så helt bra.)

Eksamensnervøsitet får jeg bare når jeg vet at jeg ikke kan alt så bra som jeg burde. Det vil si - det begynte når jeg skulle opp i 3 Kj muntlig på videregående, og fortsatt nå på universitetet.